Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

26. mai 2025

Hva oppslagsverkene våre sier om behandling av spiseforstyrrelser

ung jente som holder inn magen og ser seg i speilet.
Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Ill. foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverket har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimi anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimi. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Metodebok.no

Norske Metodebok.no har egne kapitler om spiseforstyrrelser. Metodebok.no inneholder metodebøker og prosedyrer for de enkelte sykehus. Teksten kan variere etter hvilket sykehus man velger metodebøker fra. Brukeren av Metodebok.no blir derfor bedt om å velge sykehus.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2024.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

0

Flere skritt, mindre depresjon: systematisk oversikt understreker betydningen av daglig aktivitet

middelaldrende par som går tur
Den systematiske oversikten omfattet mer enn 96  000 voksne. Ill. foto: Colourbox.

En systematisk oversikt og meta-analyse i anerkjente JAMA Network Open tyder på at flere daglige skritt ikke bare beskytter mot hjerte- og karsykdommer, men også kan redusere risikoen for depresjon blant voksne.

Det har lenge vært kjent at fysisk aktivitet, som å gå, kan redusere risikoen for flere helseproblemer. Nå konkluderer en ny systematisk oversikt og meta-analyse med at det også finnes en sammenheng mellom antall daglige skritt og forekomsten av depressive symptomer i den voksne befolkningen.

Forskerne gjennomførte et systematisk søk i flere store databaser, inkludert PubMed, PsycINFO, Scopus, SPORTDiscus og Web of Science, for å finne observasjonsstudier som målte både daglige skritt og depresjon. Totalt ble 33 studier med til sammen 96 173 voksne inkludert i analysen.

Tydelige resultater

Resultatene var klare: Jo flere skritt man tar daglig, desto lavere er risikoen for depressive symptomer. Personer som gikk 10 000 skritt eller mer per dag, hadde betydelig færre symptomer på depresjon sammenlignet med de som gikk under 5000 skritt. Også de som gikk mellom 5000 og 9999 skritt daglig, opplevde en positiv effekt. I tillegg viste studien at de som gikk 7000 skritt eller mer, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon over tid, sammenlignet med demsom gikk mindre.

Funnene understreker at det er viktig å inkludere psykisk helse i anbefalingene for fysisk aktivitet. Forskerne understreker behovet for flere langtidsstudier for å bekrefte den beskyttende effekten.

Les hele artikkelen: Daily Step Count and Depression in Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Netw Open)

Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity. Deretter ble det redigert og kvalitetssjekket av redaksjonen.

Relevante søkeord: fysisk aktivitet, skritteller, depresjon, voksne

0

Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

mann med belte truer redd jente
Alle har plikt til å melde eller avverge overgrep, uavhengig av taushetsplikten. Ill. foto: Colourbox.

Plikt.no er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, ved dinutvei.no, på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. Nettsiden skal bidra til å øke bevisstheten om avvergingsplikten ved volds- og seksuallovbrudd.

Eskil Skjeldal

Her er informasjonsfilm, lenke til podkast, aktuelle lover og regler og kontrollspørsmål som du kan bruke dersom du er i tvil om du har avvergingsplikt. Du får også tips og råd om hvordan du kan avverge, ved ulike handlingsalternativer.

Avvergingsplikten

Dersom du arbeider med mennesker og støter på vold eller overgrep, må du forholde deg til ulike plikter. Ifølge straffelovens bestemmelse om å avverge, er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått». Avvergingsplikten gjelder for 53 ulike lovbrudd, og 18 av disse er aktuelle ved vold og overgrep. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Gjelder alle, uten unntak

Avvergingsplikten gjelder alle. Er du fagperson og har kolleger eller en overordnet som ikke deler din oppfatning om at et alvorlig lovbrudd vil skje, har du fortsatt plikt til å søke å avverge hvis du selv mener det mest sannsynlig vil skje. Det er personens liv og helse som står i fremste rekke. Om du unnlater å avverge et alvorlig lovbrudd, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Les hele saken: Vil du vite mer om avvergingsplikten? (Erfaringskompetanse.no)

0

Unge voksnes barndomserfaringer­ med flytting mellom to hjem – en kvalitativ studie (Psykologtidsskriftet)

barn som leker i pappeskehus
Det vil være en fordel å styrke barns medbestemmelse på tvers av hjemmene. Ill. foto: Coloiurbox.

Mange barn lever hele barndommen i en familie som praktiserer delt bosted. Allikevel er det sparsomt med forskning som belyser hvordan barn opplever å rutinemessig flytte mellom to hjem.

Oda Slettebak Ramberg & Berit Overå Johannesen

For å bidra til slik kunnskap har vi gjennomført individuelle intervjusamtaler med 14 unge voksne om deres erfaringer med delt bosted i barndommen. Resultatene indikerer at å pendle mellom to hjem bidro til en viss fremmedgjøring fra hvert av hjemmene. Samtidig ble individuelle foreldre–barn-relasjoner mer emosjonelt ladede og med tydelige forventninger om å bruke tid sammen. Alle deltakerne i studien fikk dårlig samvittighet hvis de ikke levde opp til det de oppfattet som foreldrenes behov for samvær.

Implikasjoner av studien er at det vil være en fordel å styrke barns medbestemmelse på tvers av hjem. Hvis barn får bidra til å sette premissene for hvordan delt bosted skal praktiseres, kan rutinene som etableres tydeliggjøre barnets overordnede familiekontekst. En tydelig overordnet kontekst setter individuelle relasjoner i perspektiv og kan dempe barnas opplevelse av å alltid skulle forlate noen.

Les hele artikkelen: Pasientjournalen formet under flere hensyn: en tekstanalyse av journaler fra psykisk helsevern (Psykologtidsskriftet)

0

Vurdering av rett til utredning­ av ADHD i en allmennpsykiatrisk poliklinikk (Psykologtidsskriftet)

adhd
Statsforvalterens tilbakemeldinger har synliggjort et  behov for en klarere fremgangsmåte for å vurdere hvem som har rett til utredning av ADHD. Ill. foto: Colourbox.

I møte med økende henvisninger endret Stavanger DPS praksis for rettighetsvurderinger.

Gunnar Schaefer

Tilbakemeldingene fra Statsforvalteren har synliggjort et behov for en klarere fremgangsmåte for å vurdere hvilke pasienter som har rett til utredning av ADHD. Ved Stavanger DPS har vi derfor jobbet systematisk med å klargjøre hvilke kriterier vi legger til grunn for rettighetsvurderingen. Vi har også begynt å ta vurderingssamtaler per telefon for å innhente supplerende opplysninger der vi har vurdert dette som nødvendig og hensiktsmessig. Etter at vi har endret vår vurderingspraksis, har vi fått medhold i en svært høy andel av klagesakene som gjelder rett til utredning av ADHD.

I det følgende går jeg inn på utfordringene vi står overfor i rettighetsvurdering av henvisninger for ADHD. Videre gir jeg en grundigere beskrivelse av vurderingspraksisen vi har utviklet ved Stavanger DPS for å håndtere disse utfordringene. Til slutt oppsummerer jeg tilbakemeldingene vi har fått fra Statsforvalteren i 49 klagesaker knyttet til ADHD etter endret praksis. Jeg vil tro både våre erfaringer og praksis kan være overførbare til andre poliklinikker.

Les hele artikkelen: Vurdering av rett til utredning­ av ADHD i en allmennpsykiatrisk poliklinikk (Psykologtidsskriftet)

0

Kronikk: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for den norske legeforening)

psykose
Bruk i tvangsbehandling stiller ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget. Ill. foto: Colourbox.

Den vitskaplege evidensen tyder på at effekten av antipsykotika ved akutte psykosar er så svak at midla knapt kan forsvare namnet sitt.

Trond F. Aarre

I januar 2025 publiserte Helsedirektoratet retningsliner for medikamentell behandling ved psykosar (1). Direktoratet skriv: «Erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika». Når det står «oppleves uforsvarlig» og ikkje «er uforsvarlig», kan forklaringa vere at evidensen for behandlinga er svakare enn ein skulle tru. Sjølv om antipsykotika vert sett på som ein sjølvsagt, for ikkje å seie obligatorisk, behandling for akutte psykosar, viser forskinga at det er få som har avgjerande nytte av midla (2–6).

Kunnskap om nytten av antipsykotika er påtrengande viktig. Midla vert jamvel brukte i tvangsbehandling. Skal det vere akseptabelt, må vi stille ekstra høge krav til kunnskapsgrunnlaget og kjennskapen til det.

Les hele kronikken: Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑