Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2025

Kommunal selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

trist eldre kvinne sitter på seng
Å involvere pårørende og skape et mer inkluderende lokalmiljø for eldre kan motvirke ensomhet. Ill.foto: Colourbox.

Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging.

28 studier, de fleste fra Norden

Oppsummeringen, som kan lastes ned her, identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, og de fleste av dem beskriver arbeid i Norge.

Fakta

I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, en økning på 70 sammenlignet med 2022. 495 av disse var menn, og 28 % av disse ble begått av personer på 60 år eller mer.

Risikofaktorer

Til NTNU.no sier Lars Hammarström at følgende faktorer øker risikoen for selvmord hos eldre:

  • Forverret fysisk og psykisk helse
  • Sosial isolasjon og ensomhet
  • Uttalt livstretthet eller ønske om å dø
  • Økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet
  • Risikofylt levesett
  • Tidligere selvmordsatferd
  • Sosiokulturelle faktorer

Han sier også at det ikke er enkelt å si noe generelt og sikkert om hvem disse eldre menneskene som ikke vil leve lenger er, men at særlig depresjon, alkohol- og annen substansmisbruk, en livssituasjon preget av tap og og ensomhet, er risikofaktorer.

Fysisk og psykisk uhelse, igjen

De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske  forhold. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.

Gode tiltak

For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell.  Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.

Kilde: Selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

0

Prescrire 2024: Legemidler som ikke bør brukes (RELIS)

Hender fulle av piller
Det franske tidsskriftet Prescrire skriver hvert år om legemidler som de mener bør unngås. Ill.foto: Colourbox.

RELIS publiserte i november en sak om legemidler som ikke bør brukes. De advarer mot citalopram/escitalopram, som er det mest brukte SSRIet i Norge (red. anm.)

Saken i Relis er skrevet av Tone Westergren, Ellen Marie Egebæk Flatebø, Ruben Kufaas Fossli.

Franske Prescrire gjør hvert år en vurdering av legemidler som har markedsføringstillatelse i EU eller Frankrike, og som etter deres mening ikke bør brukes. Listen som er publisert i 2024 omfatter 105 legemidler som er vurdert som mer skadelige enn fordelaktige ved bruk på godkjente indikasjoner.

RELIS publiserte i 2018 et utdrag med kommentarer til listen i Prescrire. Vi har nå gått gjennom listen for 2024 og trekker frem noen av vurderingene som antas å være spesielt relevante for norsk allmennpraksis, med enkelte kommentarer ut fra norske forhold. Flere av legemidlene som ble nevnt i 2018 går igjen også i vurderingen fra 2024.

Prescrire er et uavhengig tidsskrift som i sin helhet er finansiert av abonnementsinntekter. Verken økonomi eller innhold er påvirket av legemiddelfirmaer, profesjonelle organisasjoner, forsikringsselskaper eller myndigheter. Tidsskriftets vurderinger er basert på strenge prosedyrer som inkluderer systematiske og reproduserbare litteratursøk. Data analyseres i fellesskap av redaksjonen og medarbeidere.

Tidsskriftets motivasjon for den årlige publikasjonen av listen over «Drugs to avoid» er for det første å unngå at pasienter utsettes for uakseptable bivirkninger, men også å gjøre det lettere for behandlere å velge trygg og effektiv behandling ved å alltid velge legemidler med en gunstigst mulig nytte/risikoprofil. Det gis her et sammendrag av en artikkel publisert i februarutgaven av Prescrire.

Les hele saken: Prescrire 2024: Legemidler som ikke bør brukes (RELIS)

0

Kutter vape med Slutta-appen (Helsedirektoratet)

ung mann som vaper
Antall unge som sier at de vaper har økt betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar kan du bruke Slutta-appen til å slutte med e-sigaretter (vape). Så langt i år har appen blitt lastet ned 2000 ganger for å brukes til vape-slutt.

Slutta-appen har hjulpet mange med å slutte med røyk og snus. Fra appen ble lansert i 2012 er den lastet ned over 1,5 millioner ganger.

– At såpass mange ønsker å slutte med vape henger sammen med den økende bruken. Økningen av vaping og spesielt blant unge, er stor, alvorlig og bekymringsfull, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

De siste årene har antall unge som sier at de vaper daglig eller av og til økt betraktelig. Fra 2022 til 2024 økte antall unge mellom 16 og 24 år som vaper fra 5 % til 13 %, ifølge SSB.

– Det at man trenger hjelp til å slutte, viser hvor avhengighetsskapende vape kan være, sier Granlund.

Les hele saken: Kutter vape med Slutta-appen (Helsedirektoratet)

0

Langvarig utmattelse ved sykdom: en narrativ kunnskapsoversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne i sykehusseng
Kognitiv atferdsterapi kan minske tretthet ved flere sykdommer. Ill. foto: Colourbox.

Målsettinger: Fysisk og mental tretthet er en del av symptombildet for flere sykdommer som har negative konsekvenser for pasientens daglige funksjon og livskvalitet, og som påfører betydelige sosiale kostnader. Målet var først å presentere en oversikt over forekomsten av og de komplekse årsaksmekanismene som bidrar til langvarig tretthet forårsaket av sykdom, og deretter å presentere dokumentasjon av kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger.

Torkil Berge, Elin Fjerstad

Metoder:

Vi søkte i databasene Medline, PsycInfo, Cochrane Library, Embase og Academic Search Elite med søkeord som «fatigue», «cognitive behavioural therapy», «chronic disease», «cancer», andre diagnosespesifikke termer og «systematic reviews» frem til mai 2024. Det var en ikke-systematisk, narrativ litteraturgjennomgang med vekt på representative metaanalyser som kunne gi et bilde av kunnskapstilstanden.

Resultater:

Kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger har vist seg å ha en positiv effekt på tretthet assosiert med et bredt spekter av sykdommer.

Konklusjoner:

Tretthet er et transdiagnostisk symptom på tvers av ulike sykdommer, som gir muligheter for generiske psykologiske behandlingsmetoder som kan tilpasses individuelt. Pasienter bør vurderes for tretthet og, når nødvendig, tilbys spesifikk kunnskap og dokumenterte strategier for å håndtere tretthet og forbedre daglig fungering.

Les hele artikkelen: Langvarig utmattelse ved sykdom: forekomst, årsaker, konsekvenser for arbeidsfunksjon og klinisk helsepsykologiske tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Teksten er en oversettelse av det engelsk-språklige sammendraget av artikkelen. Chat GPT-4o ble benyttet til å lage en første versjon som så ble kontrollert og justert ved manuell gjennomgang.

0

Her finner du oppslagsverk om akuttpsykiatri

aggressiv eldre kvinne med krykke
Både Legevakthåndboken og Håndbok for psykiatrisk legevakt kan være nyttige i aktutpsykiatrien. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på tre viktige medisinske oppslagsverk: BMJ Best Practice, UpToDate og Legevakthåndboken. I tillegg har vi tilgang til Psykiatrisk legevakthåndbok.

Legevakthåndboken

Legevakthåndboken er skrevet for leger på legevakt, og bare det viktigste og mest akutte er med. Legevakthåndboken er kortfattet og lett å bruke. Psykiske lidelser-kapittelet inneholder det antatt mest nødvendige på legevakt. Her er det også viktig stoff om akutt innleggelse i psykiatrisk avdeling, sjekkliste før innleggelse, tvang og bistand fra politiet.

Håndbok psykiatrisk legevakt

Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av Oslo universitetssykehus (2020) og publisert på Helsebiblioteket. Selv om denne håndboken primært er skrevet for Oslo universitetssykehus kan den være nyttig også for andre akuttavdelinger.

BMJ Best Practice

Dette anerkjente oppslagsverket har ikke noe eget akuttpsykiatrikapittel, men inneholder kapitler om de enkelte lidelsene som kan kreve akutt behandling. Velg specialty Psychiatry og derfra den lidelsen som er aktuell.

UpToDate

Heller ikke i UpToDate er det et generelt akuttpsykiatrikapittel, men du kan søke på akuttpsykiatri og får da blant annet opp kapitler om «The acutely agitated or violent adult».

Du finner mer om akuttpsykiatri på Helsebibliotekets sider for akuttpsykiatri.

0

Nettsted for å kurere tannlegeskrekk

 

barn hos tannlegen
Pasienter med tannlegeskrekk kan få tilbud om tilpasset behandling. Ill. foto: Colourbox.

www.tooinfo.no/ er et nettsted for tilpasset tannlegebehandling for torturofre, overgrepsofre og folk som har sterk tannlegeskrekk. Mange som har vært utsatt for overgrep, har angst for å gå til tannlegen, og det kan føre til betydelig dårligere tannhelse.

Dårlig tannhelse kan i sin tur gi dårligere allmenn helse, så det er viktig for helsepersonell generelt og for dem som arbeider innen psykisk helse-feltet å vite om muligheten for tilpasset tannlegebehandling. www.tooinfo.no/ er utviklet av Tannhelsetjenestens kompetansesentre.

www.tooinfo.no har informasjon både for pasienter og helsepersonell. Her kan du finne hvilke tannklinikker som gir tilrettelagt tannbehandling. Ved å klikke på Norges-kartet, ser du hvilke klinikker i ditt fylke som gir slik behandling. Det finnes tilbud i alle fylker.

Eksponeringsterapi

Hva består så den tilpassede tannbehandlingen i? Det innebærer angstbehandling i form av eksponeringsterapi. Et tverrfaglig team bestående av tannhelsesekretær, psykolog, tannlege og/eller tannpleier vil møte pasienten. Målet med behandlingen er at pasienten seinere skal mestre tannlegetimene bedre, også hos en vanlig tannlege.

Todelt behandling

Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO er todelt. Første del er psykologisk behandling ved hjelp av eksponering av ulike tannbehandlingsprosedyrer. Den andre delen består av nødvendig tannbehandling. Tannlegen og/eller tannpleieren har på forhånd fått beskjed om hvilke tilpasninger pasienten har behov for.

Filmer for tannleger

Nettstedet har en rekke filmer om hvordan tannlegen kan tilrettelegge behandlingen for engstelige eller traumatiserte pasienter. Filmene er på norsk, med engelske undertekster.

Henvisning

Pasienten kan selv ta kontakt med et tilrettelagt tannhelsetilbud eller be sin lege, psykolog eller annet helsepersonell om henvisning.

Kilder:

Relevante søkeord: tannlegeskrekk, tilrettelagt tannbehandling, tannlege, angst, odontofobi, tannhelse

 

0

Hvem og hva avgjør om en person med atferd som utfordrer samfunnssikkerheten, er utskrivningsklar fra sykehuset? (NAPHA)

avvisende holdning
Hvilke pasienter kan overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold? Ill.foto: Colourbox.

Er pasienten som er innlagt på tvang utskrivningsklar eller ikke? Hvilket ansvar hviler på hvilket tjenestenivå? Det skal vi prøve å svare ut her.

Greta Helen Evensen, Hanne Wilhelmsen Giske

Det er ikke mange personer på landsbasis problemstillingen omfatter: pasienter som er dømt til behandling og potensielt skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold og som har atferd som utfordrer samfunnssikkerheten. Til tross for at pasientgruppen er liten, er det likevel vesentlig å ha gode avklaringer mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten omkring problemstillingen. For det første:

Kommuner kan ikke utøve kontroll- og overvåkingstiltak

Kommuner kan ikke etablere tjenester med omfattende kontrolltiltak, og om faglig ansvarlig eller påtalemyndigheten ser behov for fotfølging eller andre kontroll- og overvåkningstiltak av en pasient som skal overføres fra tvungent vern med døgnopphold til tvungent vern uten døgnopphold, kan vedkommende mest sannsynlig ikke kunne anses som utskrivningsklar etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 9. Dette omfatter inngripende tiltak som kommunen sannsynligvis ikke kan gjennomføre lovlig. Kommunen kan derfor ikke forplikte seg til slike tiltak, og pasienten kan ikke samtykke til dem (Kilde: Brev fra Helsedirektoratet til Oslo kommune, 2022). Og som Marius Storvik, jurist og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, sier:

– Overvåkning er over terskelen for tvang. Kontroll er også over terskelen for tvang. Besøk er ikke tvang, og observasjon er ikke tvang. 

Verdt å nevne i denne sammenheng er også at: «En verge kan ikke samtykke til noe som en samtykkekompetent pasient selv ikke kan samtykke til.» (Kilde: Brev fra Helsedirektoratet til Helse Førde, 2019)

Les videre: Hvem og hva avgjør om en person med atferd som utfordrer samfunnssikkerheten, er utskrivningsklar fra sykehuset? (NAPHA)

0

Klinisk hypnose i møte med barn og unge på sykehus (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lege som skal gi sprøyte til barn
Hva du sier før du stikker, er viktig for hvordan stikket oppleves. Ill. foto: Colourbox.

Hypnose kan alene eller i kombinasjon med farmakologisk behandling bety mye for opplevd smerte, engstelse – og motivasjon og effekt av behandling.

Sitat fra artikkelen:

Våre forsøk på å berolige og å trygge kan i verste fall øke redsel («det er bare et lite stikk, det er ikke farlig, det gjør ikke vondt, du trenger ikke å gråte»). Vi kan glemme at når vi er redde, er vi ute etter informasjon. Ordet «ikke» er uten informasjon, og vi hører kun stikk, farlig, vondt og mestringsstrategien din (å gråte) er feil. Å bli klar over hvilke ord som lukker og hvilke som åpner mulighetsrom, er derfor av stor betydning.

Du er her for å gjøre en jobb for kroppen din. Denne jobben er viktig for at du skal kunne være frisk, leke, gjøre alt det du liker. Dette får vi til sammen!  Jeg ser at du synes dette er vanskelig. Det er fint at du viser meg det. Det er helt ok å gråte og å bli sint. Gjør det som hjelper. Du gjør en skikkelig god jobb. Vi har god tid. Du er trygg. Vi passer på deg. 

Les hele artikkelen: Klinisk hypnose i møte med barn og unge på sykehus (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑