Psykologer og psykiatere møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.
Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
Selvmord
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Den nasjonale retningslinjen
For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen egne nasjonale retningslinjer i Norge, men Helsedirektoratet har en temaside for selvskading og selvmord, og der finnes veiledende materiell for kommunene.
Oppslagsverket UpToDate har en egen artikkel om selvskading, og BestPractice en egen artikkel på håndtering av selvmordsrisiko. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.
Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.
Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre.
Det var over dobbelt så mange kvinner som menn blant forsøkspersonene. Ill. foto: Colourbox.
En ny studie har vist at hjemmebasert transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) kan være en effektiv behandlingsmetode for alvorlig depressiv lidelse (MDD). Studien, som ble gjennomført i både Storbritannia og USA, involverte 174 deltakere med moderat til alvorlig depresjon.
Studiens design
Forskerne gjennomførte en dobbeltblindet, placebokontrollert studie over 10 uker. Deretter var det en åpen (ublindet) fase i 10 uker. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper:
87 personer mottok aktiv tDCS-behandling
87 personer mottok placebo (sham) behandling
Behandlingen bestod av hjemmebaserte tDCS-økter, med fem økter per uke i de første tre ukene, etterfulgt av tre økter per uke i de resterende syv ukene. Det var 120 kvinner og 54 menn som deltok i studien, og gjennomsnittalderen var 37 år for den aktive gruppen og 38 år for kontrollgruppen.
Resultater
Resultatene viste en signifikant forbedring i depressive symptomer målt med Hamilton Depression Rating Scale:
Aktiv tDCS-gruppe: 9,41 ± 6,25 poengs forbedring
Placebo-gruppe: 7,14 ± 6,10 poengs forbedring
Forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant (P = 0,012)
Implikasjoner for behandling av depresjon
Denne studien er særlig interessant fordi den demonstrerer effektiviteten av hjemmebasert tDCS-behandling med fjernveiledning. Dette kan potensielt øke tilgjengeligheten av behandlingen for mange pasienter.
En svakhet ved studien er at den ble sponset av Flow Neuroscience, en leverandør av utstyr for transkraniell likestrømsstimulering (tDCS).
Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.
0,18 prosent av barn med annen landbakgrunn fikk påvist autisme i perioden 2016 til 2019. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Vi har tidligere rapportert en betydelig økt forekomst av autismespektertilstander hos førskolebarn i Trøndelag Sør som har mødre med en annen landbakgrunn enn Norge. I denne studien ønsket vi å undersøke om det også var en liknende overhyppighet hos skolebarn i samme tidsperiode og geografiske område. I tillegg ville vi kartlegge psykiatrisk komorbiditet og andre utviklingsforstyrrelser.
Anne Berit Røe, Sidsel Jullumstrø, Kristin Brobakken Eig, Stian Lydersen, Terje Nærland, Anne Lise Høyland
Materiale og metode
Vi gjorde en retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler hos barn 10–16 år registrert med autismediagnose i 2016–19.
Resultater
18 av 125 inkluderte barn hadde mor med annen landbakgrunn. Dette tilsvarte en insidensrate på 0,18 %, mot 0,12 % for barn med norskfødte mødre (relativ risiko 1,5; 95 % konfidensintervall 0,87 til 2,50, p = 0,11). 74 barn var diagnostisert med minst én annen utviklingsforstyrrelse eller psykiatrisk tilstand før de fikk autismediagnosen, de fleste med ADHD. Fire hadde samtidig utviklingshemming.
Fortolkning
Mors landbakgrunn synes å ha mindre betydning hos skolebarn enn hos førskolebarn som får autismespekterdiagnose, og alder ved diagnostisering bør inngå i studier av autisme hos barn og unge. Psykiatrisk komorbiditet og andre samtidige utviklingsforstyrrelser kan være uttrykk for felles etiologiske faktorer eller økt sårbarhet ved udiagnostisert autisme hos barn.
Hovedfunn
Det var ingen overhyppighet av autismediagnoser hos skolebarn av mødre med annen landbakgrunn.
Insidensrate for autismediagnose var 0,18 % hos barn der mor hadde en annen landbakgrunn enn Norge, og 0,12 % hos barn av norskfødt mor (relativ risiko 1,5; 95 % konfidensintervall 0,87 til 2,50).
22 % av skolebarna i studien fikk andre diagnoser samtidig som autismediagnosen.
59 % av skolebarna som fikk autismediagnose, var diagnostisert med én eller flere andre nevropsykiatriske tilstander fra før.
Det mangler studier som har sett spesielt på omsorgsrollen for familier fra Ukraina. Ill. foto: Colourbox.
Studien gir samlet sett et inntrykk av at mange familier lever i fattigdom. Nesten 50 prosent av foreldrene oppgir at de ikke har råd til mat, og 16 prosent oppgir at dette skjer hver måned. Videre rapporterte 79 prosent at de ikke har hatt råd til helsetjenester og medisiner.
Ragnhild Bjørknes et al.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har over 8 millioner mennesker blitt drevet på flukt. I 2022 og 2023 ble det bosatt omtrent 65 000 flyktninger i Norge, og foreløpig estimat for 2024 er rundt 37 000 (IMDi, 2023a; Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2024). I Norge har alle flyktninger mellom 18–55 år rett og plikt til å gjennomføre introduksjonsprogrammet (Integreringsloven, 2020), og mens de gjennomfører programmet, mottar flyktningene økonomisk stønad.
Innholdet i introduksjonsprogrammet legger til rette for at de nyankomne får norsk samfunns- og språkopplæring, evne til livsmestring og deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Siden 2021 har det også vært obligatorisk å delta i foreldreveiledning (IMDI, 2023b). I juni 2023 ble det vedtatt at kommunene kan korte introduksjonsprogrammet for ukrainerne betydelig ned, som følge av kapasitetshensyn (Endring i integreringsforskriften, 2023, §3).
For å kunne gjøre forsvarlige tilpasninger i tjenestene trengs det blant annet mer informasjon om behovene til de ukrainske foreldrene. Denne artikkelen tar sikte på å bidra med kunnskap som kan informere beslutningstakere i planleggingen de må gjøre for å tilpasse de kommunale tjenestene, når det gjelder endringer i tilbudet om foreldreveiledning.
Det overordnede formålet med foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet er forebyggende. Begrunnelsen er ifølge IMDI (2023c) at veiledningen skal bidra til å skape trygge foreldre som kan gi barna en god oppvekst, fremme integrering i Norge, styrke relasjonen mellom foreldrene og deres relasjon til barna, samt bidra med kunnskap om hvordan det er å være foreldre i Norge, og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Veiledningen skal legge vekt på barns oppvekstsvilkår gjennom å gi informasjon og støtte til foreldrene for å styrke dem i foreldrerollen i en norsk kontekst.
Et annet formål med foreldreveiledningen er å tilpasse tilbudet til familier som har behov for ytterligere støttende tiltak, eller trenger hjelp til å få kontakt med andre tjenester som for eksempel psykisk helsevern (IMDI, 2023c). Innholdet i foreldreveiledningen skal dekke temaer som barnets behov og positivt samspill mellom barn og foreldre, og gi informasjon om plikter og rettigheter man har som foreldre i Norge (IMDi, 2021).
De foreldreveiledningsprogrammene som benyttes i dag, holdes innenfor rammen av 8–12 møter, programmene er kunnskapsbaserte og har vist seg nyttige (Bjørknes & Manger, 2013; Brekke et al., 2023; Hamari et al., 2022; Leijten, et al., 2017; Sigmarsdóttir et al., 2023). Forskning på innvandrerfamilier i Norge viser at de foreldrene som deltar på mer enn 9 av 18 foreldreveiledningsmøter, får mer utbytte av veiledningen (Bjørknes & Manger, 2013).
Begrunnelsen for å gi foreldreveiledningen bygger på ulike teoretiske modeller, blant annet familiestressmodellen (Masarik & Conger, 2017). Modellen viser hvordan ulike stressfaktorer setter både foreldre og barn i fare for psykiske og relasjonelle problemer. Stressfaktorer kan være tidligere traumatiske og vanskelige opplevelser eller nåværende akkulturasjonsbelastninger, men også dårlige levekår og foreldrestress (Abidin, 2012; Bøe et al., 2014; Javanbakht et al., 2018; Masarik & Conger, 2017).
Foreldrestress er opplevd diskrepans mellom kravene til foreldrerollen og tilgjengelige personlige ressurser, og kan påvirkes av dårlige levekår (Abidin, 2012; Deater-Deckard, 1998). Til sammen og over tid kan slike stressfaktorer ha negativ påvirkning på foreldre og barns samhandling og føre til dårligere omsorgskapasitet hos foreldrene (Deater-Deckard, 1998; Masarik & Conger, 2017). Familiestressmodellen synliggjør betydningen av å iverksette tiltak tidlig for å styrke foreldres omsorgsevne og ferdigheter, men også styrke beskyttende faktorer som resiliens.
Resiliens omhandler både personlige evner og kompetanse, sosiale ressurser og familiesamhørighet, og kan bidra til å moderere negative konsekvenser av stressfaktorene (Hjemdal et al., 2006; Masarik & Conger, 2017).
Klonidin har vært forsøkt mot abstinensreaksjoner, avvenning, ADHD, angst, søvnløshet og PTSD. Ill. foto: Colourbox.
Klonidin ble opprinnelig forsøkt utviklet som slimhinneavsvellende nesedråper i 1960-årene, men sekretæren som først fikk prøve dem sovnet i et døgn og opplevde samtidig hypotensjon, bradykardi og tørr munn.
Ingrid Lunde Steen, Pål-Didrik Hoff Roland
Dette førte til endring av klinisk indikasjon til hypertensjon og en vesentlig reduksjon i dosering. Siden klonidin kom på markedet på 60-tallet er det nesten blitt behandlet som et vidundermiddel som kan brukes mot det meste.
I Norge er det kun klonidin injeksjon indisert ved hypertensive kriser hos voksne som er godkjent og markedsført i dag. Klonidin tabletter og plaster forskrives likevel hyppig til en rekke off-label indikasjoner, blant annet forebyggende behandling mot migrene, tics/Tourettes syndrom hos barn og unge, hetetokter i menopause, hetetokter ved brystkreft eller gynekologisk kreft, palliativ smertebehandling i livets sluttfase, behandlingsresistent hypertensjon, abstinensreaksjoner ved seponering av opioider og benzodiazepiner, røyke- og alkoholavvenning, ADHD, angst, “tankekjør”, diabetisk nevropati, restless legs, insomni, PTSD med fler.
Man kan spekulere i om det snarere er mangel på velfungerende behandlingsalternativer for disse indikasjonene heller enn god dokumentasjon på effekt som driver forskrivingen av klonidin. I denne artikkelen har vi sett litt nærmere på de farmakodynamiske effektene til klonidin, bruk av klonidin ved behandling av abstinensreaksjoner av opioider hos voksne og mulig misbrukspotensial for klonidin.
Farmakokinetikk og dosering
Klonidin tabletter har en biotilgjengelighet på 70-80%, høy ved enkeltdosering (90%), men synkende ved gjentatt dosering (65%). Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmaks) oppnås etter 1-3 timer. Klonidin har moderat proteinbindingsgrad, og omtrent halvparten av den absorberte dosen metaboliseres i leveren til 4-hydroksyklonidin og inaktive metabolitter, mens resten skilles uforandret ut i urinen. 4-hydroksyklonidin er i likhet med modersubstansen en alfa-adrenerg agonist, men på grunn av dens hydrofile egenskaper krysser den trolig blod/hjernebarrieren i mindre grad og har sannsynligvis ikke sentrale effekter. Elimineringstiden for klonidin varierer fra 5-20 timer og forlenges ved nedsatt nyrefunksjon.
Dosering av klonidin avhenger av indikasjon. Eksempelvis er anbefalt dosering i den engelske godkjente preparatomtalen (SPC) 0,050 mg x2 med mulig opptrapping til 0,075 mg x2 ved profylaktisk behandling av migrene eller ved vasomotoriske plager knyttet til menopausen (10). Ved hypertensjon ser man typisk doser opp til 0,6 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Ved bruk mot opioidabstinens varierer anbefalte doseringer (12), eksempelvis er anbefalt dosering i oppslagsverket UpToDate fra 0,1 til 0,3 mg hver 6. til 8. time, altså fra 0,3 mg/dag til maksimalt 1,2 mg/dag (6). Uansett dosering er det viktig å følge nøye med på blodtrykket og trappe ned dosering før klonidin seponeres.
Klonidin må ikke seponeres brått på grunn av risiko for potensielt alvorlige seponeringsreaksjoner inkludert rebound hypertensjon. Ved seponering av klonidin brukt i normale doser, bør dosen reduseres gradvis over minst 2-4 dager. Ved bruk/misbruk av høyere doser klonidin over lengre tid kan det være nødvendig med nedtrapping over betydelig lengre tid og tettere oppfølging. Brå seponering av klonidin etter langvarig behandling med høye doser kan gi agitasjon, rastløshet, takykardi, rask økning av blodtrykk, hypertensjon, angst, tremor, svette, hypersalivasjon, hodepine, insomni, kvalme og oppkast).
Kilde: Steen IL, Roland PDH. Sentrale effekter og utfordringer med klonidin. Utposten 2024; 53(6): 46-8.
Boken henvender seg til helsepersonell, arbeidsgivere pasienter og pårørende.
Denne svenske boken er en praktisk brukbar sammenstilling av forskningsbasert evidens og klinisk erfaring med utmattelsessyndrom. Hovedredaktøren Marie Åsberg er en nestor innen forskning om depresjon og utbrenthet.
Anmeldt av: Karin Isaksson Rø
Sammen med en gruppe erfarne forskere og klinikere gir hun en dypere forståelse av fenomenet og presenterer verktøy for behandling og forebygging. Boken henvender seg til primær- og bedriftshelsetjeneste og andre spesialiteter hvor utmattelsessyndrom håndteres, til arbeidsgivere, ledere, pasienter og pårørende.
Siden 2005 har «utmattningssyndrom» vært definert som en psykiatrisk, klinisk diagnose i Sverige. Det skiller seg fra utbrenthet som ifølge ICD-11 skal forstås som en reaksjon på en uheldig arbeidssituasjon, og ikke primært som en medisinsk tilstand. Men begge begrepene rommer glidende overganger fra naturlig slitenhet til behandlingstrengende utmattelse.
Det er usikkert om det kommer en ny retningslinje for psykoselidelser Ill. foto: Colourbox.
Den gamle retningslinjen for psykoselidelser var utdatert og har delvis blitt erstattet av en ny for medikamentell behandling av psykoselidelser. I den nye retningslinjen er ikke varigheten av behandlingen omtalt, da dette må vurderes individuelt, ifølge Helsedirektoratet.
Den gamle retningslinjen ble publisert i 2013, og det har skjedd en faglig utvikling siden da, skriver Helsedirektoratet i en nyhetsmelding. I den gamle retningslinjen er enkelte behandlingsmodeller og -tilnærminger mangelfullt omtalt, og nye metoder er ikke beskrevet. Det rettslige grunnlaget er også endret siden 2013.
Direktoratet har avpublisert den gamle retningslinjen for psykoselidelser. Det er ikke besluttet om det skal utvikles en ny retningslinje for psykoselidelser.
Personlighetsforstyrrelser kan deles inn i tre hovedgrupper. Ill.foto: Colourbox,
Les om diagnostikk og behandling ved personlighetsforstyrrelser, i Helsebibliotekets oppslagsverk.
BMJ Best Practice
Oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging ved personlighetsforstyrrelser. Tjenesten har et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelser av diagnostikk. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som ved personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.
Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.
UpToDate
UpToDate har forskjellige kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-5-TR-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.
De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:
Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller «feilreagerer» emosjonelt eller gjennom handlinger.
Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.
Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor leter i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.
Dette er en revidert utgave av en artikkel som først stod i PsykNytt 04.10.2021.
