Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

24. februar 2025

Retningslinjer og veiledere om voldsproblematikk

Mann som holder kvinne hardt.
Du finner både norske og utenlandske retningslinjer og veiledere på Helsebiblioteket. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er blant utgiverne av ulike retningslinjer og veiledere om vold og kriminalitet. Bufdir og britiske NICE har også utviklet gode ressurser rundt temaet. Du finner alle her. 

Helsedirektoratets temaside Vold og overgrep inneholder blant annet retningslinjer og veiledere:

…og nasjonale faglige råd:

Helsedirektoratet har dessuten retningslinjen Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Det finnes også normerende dokumenter andre steder enn hos Helsedirektoratet:

Helsebiblioteket samler og publiserer normerende dokumenter. Nasjonale retninger og faglige råd importeres fra Helsedirektoratet ved hjelp av et API (Application Programming Interface).

Vi lenker til norske normerende dokumenter, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer eller veiledere, har vi lenket til svenske og danske, samt engelskspråklige retningslinjer.

Helsebibliotekets søkemotor søker i en rekke kilder i tillegg til Helsebibliotekets egne nettsider. Et søk på vold vil blant annet gi treff oppslagsverkene våre i tillegg til retningslinjer og veiledere.

Relevante søkeord: vold, retningslinjer, veiledere, faglige råd

 

0

Antipsykotisk legemiddel med ny virkningsmekanisme

kvinne som tar en kapsel med medisin
Ettersom det nye preparatet ikke blokkerer D2-dopaminreseptorer, kan det teoretisk gi færre bivirkninger. Ill. foto: Colourbox.

To artikler publisert i JAMA Psychiatry viser så langt at et nytt antipsykotisk legemiddel, xanomelin-trospium, kan være effektivt og godt tolerert hos schizofreni-pasienter som opplever akutt psykose.

Ny behandlingstilnærming

Resultatene fra EMERGENT-3-studien, som ble gjennomført ved 30 sykehus i USA og Ukraina, gir håp om en ny behandlingstilnærming for akutt psykose. Xanomelin-trospium skiller seg ut fra tradisjonelle antipsykotika ved at preparatet ikke blokkerer D2-dopaminreseptorer. I stedet virker det på muskarinreseptorer i hjernen, noe som kan gi færre bivirkninger, sammenlignet med eksisterende medisiner.

I studien deltok 256 personer med schizofreni, med en gjennomsnittsalder på 43,1 år. Studien var randomisert, dobbelblindet og placebo-kontrollert. Den gikk over 5 uker.

God effekt og lite bivirkninger

Etter fem ukers behandling viste xanomelin-trospium en signifikant reduksjon i symptomer målt ved PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale) sammenlignet med placebo.

Bivirkningsprofilen var også oppmuntrende. Selv om noen pasienter opplevde milde til moderate gastrointestinale bivirkninger, var forekomsten av alvorlige bivirkninger sammenlignbar med placebogruppen.

EMERGENT-2

EMERGENT-2-studien ble pulisert i fjor og konkluderte med symptomreduksjon, og at preparatet var godt tolerert. EMERGENT-4 og EMERGENT-5 vil bli publisert senere.

Xanomeline-trospium ble nylig godkjent av FDA som det første muskarinagonist-legemidlet for behandling av schizofreni, basert på positive resultater fra EMERGENT-2 og EMERGENT-3-studiene.

Les mer: Efficacy and Safety of Xanomeline-Trospium Chloride in Schizophrenia – A Randomized Clinical Trial (JAMA Psychiatry, open access)

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, legemidler, xanomelin-trospium, muskarin-reseptorer

Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.

0

Barns erfaringer som pårørende (Erfaringskompetanse.no)

Barn trøster søk mor
Barn som er pårørende, kan sette egne behov til side til fordel for forelderen. Ill.foto: Colourbox.

En kunnskapsoppsummering fra forskernettverket til BarnsBeste gir et innblikk i barn og unges erfaringer i pårørenderollen.

Eskil Skjeldal

Barns erfaringer, 12 års studier oppsummert

23 norske studier er analysert, de er fra perioden 2010-2022. Alle studiene er rettet inn mot barn og unges opplevelser, og hvordan de takler å være barn når foreldre er psykisk syk, rusavhengig, alvorlig syk eller skadet. Hele studien kan leses her.

Tre hovedtemaer

Det var særlig tre temaer som peker seg ut:

a) Praktisk arbeid: Barna tar seg av praktiske oppgaver, de er aktive aktører som søker å skape mening og løse utfordringene på egenhånd, f.eks. å ta arbeid for å opprettholde familiens økonomi, eller organisere aktiviteter med den syke forelderen.

b) Følelsesmessig ambivalens: Deres egne behov settes til side til fordel for forelderen. Barnet lengter etter et normalt liv, det kan være engstelig for å arve sykdommen og kan føle skyld, skam, sinne og skuffelse, selv om barnet er glad i den syke forelderen.

c) Støttende relasjoner: Selv om livet kan være ustabilt, kan støtten fra en stabil og tillitsvekkende voksen, samt andre vennskap, fritidsaktiviteter og det å snakke med andre barn og unge som har lignende erfaringer, gi støtte i hverdagen.

For andre ressurser fra BarnsBeste, se her.

Erfaringskompetanse.no sine temasider om pårørende og pårørendemedvirkning, se her.

Kilde: Barns erfaringer som pårørende (Erfaringskompetanse.no)

0

Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

funksjonær
Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Ill. foto: Colourbox.

Helsetilsynet har gjennomgått hvordan vedtak om tvang blir mottatt og behandlet hos statsforvalterne, og hvordan dette kan forbedres for å sikre bedre rettssikkerhet for pasientene.

Eskil Skjeldal

Rapporten kan lastes ned her. Se våre populære hefter om hva samtykkekompetanse er og hva det betyr at frivillighet skal være forsøkt.

Statsforvalteren kan overprøve

Statsforvalteren har en viktig rolle som kontrollorgan etter Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A, og skal i tillegg fungere som klageinstans. Statsforvalteren skal motta kopi av alle vedtak, og har myndighet til å overprøve vedtak av eget tiltak. Dersom vedtaket har en varighet på over tre måneder, og vedtaket ikke er klaget på, skal statsforvalteren også av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp (en etterkontroll).

19 klager på 5050 vedtak i 2022…

I 2022 mottok statsforvalterne totalt 5050 vedtak etter lovens kapittel 4 A. Av disse hadde 2292 vedtak en varighet på over tre måneder. Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Tall fra 2023 viser at det ble fattet 5661 vedtak og at 2689 av disse hadde varighet på over tre måneder. I 2023 behandlet statsforvalteren 33 klager.

men for stor variasjon

Gjennomgangen avdekker stor variasjon i statsforvalternes saksbehandlingspraksis, og det er sentralt at tilsynet framover følger opp det som kan defineres som uønsket variasjon. Et annet funn er manglende vurderinger av samtykkekompetansen til pasienter. Tilsynserfaringer viser også at regelverket i kapittel 4 A ikke er godt nok forstått og innarbeidet i tjenestene. I det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp som ble gjennomført i 2020 og 2021, fant tilsynsmyndigheten blant annet at pasientens motstand mot helsehjelpen ikke alltid blir fanget opp, at tillitsskapende tiltak ikke er forsøkt og at pasienten ikke alltid får vedtak om tvungen helsehjelp når de skal ha det.

Anbefalinger og forbedringer

Rapporten er en del av grunnlaget for det videre arbeidet med å harmonisere og forbedre kvaliteten i saksbehandlingen hos statsforvalterne i tilsyn med tvang. I rapporten finnes også anbefalinger om forbedringer, inkludert oppdatering av retningslinjen, bedre digital samhandling og jevnlige møter og kurs for saksbehandlere.

Kilde: Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

0

Ingvard Wilhelmsen: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men følte seg ikke fri.

Caroline Crampton har vært alvorlig syk. I tillegg er hun hypokonder. I boken A Body Made of Glass. A History of Hypochondria forteller hun både sin egen og samfunnets historie om hvordan det er å stadig lure på om du er syk. 

Anmeldt av Ingvard Wilhelmsen

Tittelen henspiller på at man sent på 1400-tallet klarte å lage glass, og det oppstod da en vrangforestilling om at også kroppen kunne bli forandret til glass – sårbar og gjennomsiktig.

Forfatterens historie

Som 17-åring fikk forfatteren en stor kul på halsen, like over det venstre kragebenet, diagnostisert som Hodgkins lymfom. Prognosen var god, og etter noen måneders behandling, ble hun friskmeldt. Ett år senere oppdaget hun en ny kul i operasjonssåret.

Etter flere runder med usikkerhet, ble det konstatert residiv, og hun fikk radioterapi, kjemoterapi og stamcelletransplantasjon. Etter flere års oppfølging, ble hun, 22 år gammel, erklært helbredet. Hun fikk beskjed om at kroppen var kreftfri, men hun følte seg ikke fri. Ingen kunne gi henne den garantien hun var ute etter, og hun levde videre med sine spørsmål, men ingen svar.

Hun ble vant til regelmessig å skanne kroppen på jakt etter noe galt, og det vanlige, men for henne ekstremt personlige og skremmende spørsmålet «tenk om …» ble en konstant følgesvenn. De første 2–3 årene etter den siste sykdomsperioden oppfattet hun helseangsten sin som normal og funksjonell, siden fokuset var å sjekke kroppen for tilbakefall av lymfom. Men så spredte hennes interessefelt seg til hele kroppen og andre farlige sykdommer.

Les hele essayet: Hypokondri, fra magen til hodet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Biologisk psykiatri i Norge (Tidsskriftet Michael)

Porten på Gaustad sykehus
Med åpningen av Gaustad asyl ble grunnlaget lagt for psykiatri som en medisinsk gren adskilt fra (annen) somatisk medisin i Norge. Ill.foto: Runar Eggen

Psykiske lidelser ble opprinnelig oppfattet som kroppslige tilstander, og behandlingen var derfor biologisk. Men det var først med Rolv Gjessings forskning ved Dikemark sykehus fra 1920-årene at man fikk en selvstendig biologisk psykiatri i Norge. Siden 1980-årene har forskningen innen dette fagfeltet vokst voldsomt i vårt land, og er på enkelte områder i den internasjonale forskningsfronten.

Ulrik Fredrik Malt

Biologisk psykiatri utforsker sammenhengen mellom biologiske prosesser, spesielt i nervesystemet, og psykiske lidelser. Begrepet omfatter både studier av biologiske behandlingsmetoder som elektrokonvulsiv terapi (ECT) og psykofarmakologi, selv om psykofarmakologi ofte regnes som et eget felt. Det er en glidende overgang mellom biologisk psykiatri og andre områder som psykosomatikk og nevrobiologi. Det gjelder også behandlingen av psykiske lidelser ved somatiske sykdommer, som tradisjonelt har falt inn under betegnelsen konsultasjon-liaison-psykiatri (C-L-psykiatri).

Les hele artikkelen: Biologisk psykiatri i Norge (Tidsskriftet Michael)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑