PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Et rundskriv fra Helsedirektoratet og Politidirektoratet beskriver hvordan det praktiske samarbeidet bør være i situasjoner hvor noen er til fare for seg selv eller andre.

Turid Møller Olsø

Politiet og helsetjenestene har ulike samfunnsoppdrag, men samarbeider tett. For å få samarbeidet til å flyte lettere er det nødvendig at alle kjenner til hverandres ansvar og oppgaver, og hva man kan og skal utveksle av opplysninger.

Rundskrivet Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid – Helsedirektoratet  beskriver grundig hvordan oppgaver, roller, ansvar og utveksling av informasjon er regulert gjennom forskjellige lovverk, og hvordan det praktiske samarbeidet bør være i situasjoner som involverer både helsepersonell og politi.

 Rundskrivet inneholder utdypende beskrivelser om hva som gjelder, og hvordan det konkrete og praktiske samarbeidet bør være. Både under etablering, og oppfølging, av tvunget psykisk helsevern, og i andre situasjoner hvor helsepersonell og politiet er avhengig av et godt samarbeid. I denne artikkelen oppsummerer vi hva som står i rundskrivet, men vi vil samtidig oppfordre både helsepersonell og politi til å lese rundskrivet og å ta e-læringen som er basert på rundskrivet.  

Nødvendig informasjon i henvendelsen til politiet 

Helsepersonell kan ha behov for politibistand i mange ulike situasjoner. For eksempel der noen har forskanset seg, det foreligger en fare for selvmord, eller der det er utagering eller ordensforstyrrelser. I henvendelsen til politiet skal behovet for bistand begrunnes, og nødvendig informasjon må deles. 

Samarbeid i situasjoner som skaper forstyrrelser i offentligheten, eller i farlige situasjoner 

Helsepersonell kan ha behov for bistand i situasjoner som kan være farlige. Politiets hovedoppgave er å opprettholde ro og orden og ivareta sikkerheten til både enkeltpersoner og allmennheten. De har plikt til å bistå i situasjoner som skaper forstyrrelser i offentligheten, eller i farlige situasjoner.  

Ved behov for bistand, skal helsepersonellet som hovedregel være til stede under hele oppdraget. Det skal tilstrebes god informasjonsflyt og felles situasjonsforståelse. Hvordan et slikt oppdrag skal gjennomføres vurderes og besluttes av politiet. Politiets maktbruk skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, ut ifra situasjonens alvor, formål og omstendighetene rundt.  

Samarbeid om helsehjelp 

Politiet skal selv bistå, eller sørge for hjelp til, personer som ikke er i stand til å ivareta seg selv og som ikke kan ivaretas av andre. De skal varsle helsetjenestene øyeblikkelig der det er grunn til å anta at legehjelp er nødvendig. Helsetjenestene har plikt til å bistå i situasjoner som krever nødvendig helsehjelp. Ved fare for liv eller alvorlig forverring, skal øyeblikkelig hjelp gis uavhengig av samtykke. Ø-hjelpeplikten skiller seg fra annen type hjelp og gjelder inntil personen har fått hjelp og/eller faren er over.  

Risikoen for å skade seg må alltid vurderes opp imot risikoen for personen i situasjonen.  

Samarbeid om tvunget psykisk helsevern 

Helsetjenestene har et hovedansvar for personer under tvunget psykisk helsevern, men samarbeider med politiet i situasjoner hvor det er nødvendig.  

Behandling mot personens vilje etter Lov om psykisk helsevern iverksettes sjeldent, og kun etter svært strenge kriterier. Loven kan kun anvendes overfor personer med alvorlige psykiske lidelser, som har et slikt vedtak. De kommunale helsetjenestene har ikke anledning til å anvende inngripende tiltak og tvang overfor personer med psykisk helse- og/eller rusproblem.  

Politiet skal yte nødvendig bistand i forbindelse med å hente personer, eller bringe tilbake personer, i forbindelse med tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern. De skal bistå når personen motsetter seg fysisk å bli med, der det er fare for utagering underveis, eller der det kan bli nødvendig å utøve fysisk makt utenfor institusjon. Rene transportoppdrag til og fra institusjon inngår ikke i politiets oppdrag.  

Håndteringen skal være mest mulig skånsom 

Politiets håndtering av personer med antatt psykisk lidelse skal skje på en mest mulig skånsom måte. Mindre inngripende midler skal vurderes før sterkere midler tas i bruk. Det skal vurderes om det er mulig, og mer hensiktsmessig, å gjennomføre oppdraget i sivilt antrekk og med bil uten politimerking.  

Les mer her: Møtet med politiet – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 

Politiet skal varsle helsetjenestene om personer som antas å være alvorlig psykisk syke, hjelpetrengende og ikke selv søker behandling. De kan fremme begjæring om tvungen legeundersøkelse, tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern. Kommunelege eller den som har delegert myndighet skal vurdere om det er grunnlag for dette.  

Hvis du ønsker å få mer innsikt i rundskrivet kan du se opptak av en konferanse hvor rundskrivet ble lansert eller ved å ta e-læringskurset om rundskrivet.  

Kilde: Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid – Helsedirektoratet 

Fra: Hvordan samarbeide godt med politiet i kritiske situasjoner? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)