Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

17. februar 2025

Les om om barne- og ungdomspsykiatri i Helsebibliotekets oppslagsverk

barn og far spiller gitar
De norske oppslagsverkene gir enkel tilgang til kunnskap om barns psykiske helse.  Ill.foto: Colourbox.

Her finner du oppslagsverk for deg som jobber med barn og unges psykiske helse.

Helsebiblioteket abonnerer på flere sentrale medisinske oppslagsverk. I tillegg lenker vi til viktige og åpent tilgjengelige norske oppslagsverk.

Ikke alle oppslagsverkene har samlende kapitler om barne- og ungdomspsykiatri, men inneholder likevel mye relevant stoff. Du finner oversikt over oppslagsverkene på sidene for barn og ungdoms psykiske helse.

Veileder i barne- og ungdomspsykiatri

Denne veilederen fungerer også godt som oppslagsverk. Den har kapitler om diagnostikk og utredning og egne kapitler om de forskjellige lidelsene og behandling av dem. Veilederen er norsk, publisert hos Legeforeningen og er fritt tilgjengelig.

Legemiddelhåndboka

Legemiddelhåndboka er et generelt oppslagsverk om legemidler, men har et eget kapittel om barn og legemidler. Denne ressursen er på norsk og er også fritt tilgjengelig.

Koble

KOBLE inneholder evidensbasert informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn. Norsk legemiddelhåndbok har redaksjonelt ansvar, og arbeidet finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet.

UpToDate

Helsebibliotekets mest omfattende medisinske oppslagsverk har ikke samlende kapitler om barne- og ungdomspsykologi, men ved å søke finner man mye interessant og sannsynligvis nyttig stoff. For eksempel : Søk på child psychiatry eller søk på adolescent psychiatry

Tiltakshåndboka og PsykTestBarn

Tiltakshåndboka er utgitt av RBUP Øst og Sør og er en oversikt over oppsummert forskning på tiltak for barn og hvor godt de virker. Tiltakshåndboka er for tiden (februar 2025) under omlegging. RBUP utgir også PsykTestBarn, som er et tidsskrift som gir oversikt over måleegenskapene til de enkelte skåringsverktøyene for barn.

Relevante søkeord: psykisk helse barn ungdom, BUP, barnepsykiatri, ungdomspsykiatri, oppslagsverk

 

0

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nå ute i 2025-utgave. Den gamle utgaven var fra 2020. Du kan laste ned den nye håndboka fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. Det har tidligere vært to utgaver av håndboka, en for ansatte og en for studenter og hospitanter, men nå er det bare én utgave for alle. Noe av det som omtales, finnes ikke omtalt i vanlige lærebøker. Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt.

Kapittelet om alvorlig depresjon er nytt. Ewa Ness, psykiater og leder ved Oslo Psykiatriske Legevakt, er fortsatt redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

0

Kommunal selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

trist eldre kvinne sitter på seng
Å involvere pårørende og skape et mer inkluderende lokalmiljø for eldre kan motvirke ensomhet. Ill.foto: Colourbox.

Forsker Lars Hammarström, som er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, har stått i bresjen for en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebygging.

28 studier, de fleste fra Norden

Oppsummeringen, som kan lastes ned her, identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, og de fleste av dem beskriver arbeid i Norge.

Fakta

I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, en økning på 70 sammenlignet med 2022. 495 av disse var menn, og 28 % av disse ble begått av personer på 60 år eller mer.

Risikofaktorer

Til NTNU.no sier Lars Hammarström at følgende faktorer øker risikoen for selvmord hos eldre:

  • Forverret fysisk og psykisk helse
  • Sosial isolasjon og ensomhet
  • Uttalt livstretthet eller ønske om å dø
  • Økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet
  • Risikofylt levesett
  • Tidligere selvmordsatferd
  • Sosiokulturelle faktorer

Han sier også at det ikke er enkelt å si noe generelt og sikkert om hvem disse eldre menneskene som ikke vil leve lenger er, men at særlig depresjon, alkohol- og annen substansmisbruk, en livssituasjon preget av tap og og ensomhet, er risikofaktorer.

Fysisk og psykisk uhelse, igjen

De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske  forhold. Publikasjonen understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte.

Gode tiltak

For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell.  Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.

Kilde: Selvmordsforebygging hos eldre: En oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

0

Prescrire 2024: Legemidler som ikke bør brukes (RELIS)

Hender fulle av piller
Det franske tidsskriftet Prescrire skriver hvert år om legemidler som de mener bør unngås. Ill.foto: Colourbox.

RELIS publiserte i november en sak om legemidler som ikke bør brukes. De advarer mot citalopram/escitalopram, som er det mest brukte SSRIet i Norge (red. anm.)

Saken i Relis er skrevet av Tone Westergren, Ellen Marie Egebæk Flatebø, Ruben Kufaas Fossli.

Franske Prescrire gjør hvert år en vurdering av legemidler som har markedsføringstillatelse i EU eller Frankrike, og som etter deres mening ikke bør brukes. Listen som er publisert i 2024 omfatter 105 legemidler som er vurdert som mer skadelige enn fordelaktige ved bruk på godkjente indikasjoner.

RELIS publiserte i 2018 et utdrag med kommentarer til listen i Prescrire. Vi har nå gått gjennom listen for 2024 og trekker frem noen av vurderingene som antas å være spesielt relevante for norsk allmennpraksis, med enkelte kommentarer ut fra norske forhold. Flere av legemidlene som ble nevnt i 2018 går igjen også i vurderingen fra 2024.

Prescrire er et uavhengig tidsskrift som i sin helhet er finansiert av abonnementsinntekter. Verken økonomi eller innhold er påvirket av legemiddelfirmaer, profesjonelle organisasjoner, forsikringsselskaper eller myndigheter. Tidsskriftets vurderinger er basert på strenge prosedyrer som inkluderer systematiske og reproduserbare litteratursøk. Data analyseres i fellesskap av redaksjonen og medarbeidere.

Tidsskriftets motivasjon for den årlige publikasjonen av listen over «Drugs to avoid» er for det første å unngå at pasienter utsettes for uakseptable bivirkninger, men også å gjøre det lettere for behandlere å velge trygg og effektiv behandling ved å alltid velge legemidler med en gunstigst mulig nytte/risikoprofil. Det gis her et sammendrag av en artikkel publisert i februarutgaven av Prescrire.

Les hele saken: Prescrire 2024: Legemidler som ikke bør brukes (RELIS)

0

Kutter vape med Slutta-appen (Helsedirektoratet)

ung mann som vaper
Antall unge som sier at de vaper har økt betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar kan du bruke Slutta-appen til å slutte med e-sigaretter (vape). Så langt i år har appen blitt lastet ned 2000 ganger for å brukes til vape-slutt.

Slutta-appen har hjulpet mange med å slutte med røyk og snus. Fra appen ble lansert i 2012 er den lastet ned over 1,5 millioner ganger.

– At såpass mange ønsker å slutte med vape henger sammen med den økende bruken. Økningen av vaping og spesielt blant unge, er stor, alvorlig og bekymringsfull, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

De siste årene har antall unge som sier at de vaper daglig eller av og til økt betraktelig. Fra 2022 til 2024 økte antall unge mellom 16 og 24 år som vaper fra 5 % til 13 %, ifølge SSB.

– Det at man trenger hjelp til å slutte, viser hvor avhengighetsskapende vape kan være, sier Granlund.

Les hele saken: Kutter vape med Slutta-appen (Helsedirektoratet)

0

Langvarig utmattelse ved sykdom: en narrativ kunnskapsoversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne i sykehusseng
Kognitiv atferdsterapi kan minske tretthet ved flere sykdommer. Ill. foto: Colourbox.

Målsettinger: Fysisk og mental tretthet er en del av symptombildet for flere sykdommer som har negative konsekvenser for pasientens daglige funksjon og livskvalitet, og som påfører betydelige sosiale kostnader. Målet var først å presentere en oversikt over forekomsten av og de komplekse årsaksmekanismene som bidrar til langvarig tretthet forårsaket av sykdom, og deretter å presentere dokumentasjon av kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger.

Torkil Berge, Elin Fjerstad

Metoder:

Vi søkte i databasene Medline, PsycInfo, Cochrane Library, Embase og Academic Search Elite med søkeord som «fatigue», «cognitive behavioural therapy», «chronic disease», «cancer», andre diagnosespesifikke termer og «systematic reviews» frem til mai 2024. Det var en ikke-systematisk, narrativ litteraturgjennomgang med vekt på representative metaanalyser som kunne gi et bilde av kunnskapstilstanden.

Resultater:

Kognitive atferdsterapeutiske tilnærminger har vist seg å ha en positiv effekt på tretthet assosiert med et bredt spekter av sykdommer.

Konklusjoner:

Tretthet er et transdiagnostisk symptom på tvers av ulike sykdommer, som gir muligheter for generiske psykologiske behandlingsmetoder som kan tilpasses individuelt. Pasienter bør vurderes for tretthet og, når nødvendig, tilbys spesifikk kunnskap og dokumenterte strategier for å håndtere tretthet og forbedre daglig fungering.

Les hele artikkelen: Langvarig utmattelse ved sykdom: forekomst, årsaker, konsekvenser for arbeidsfunksjon og klinisk helsepsykologiske tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Teksten er en oversettelse av det engelsk-språklige sammendraget av artikkelen. Chat GPT-4o ble benyttet til å lage en første versjon som så ble kontrollert og justert ved manuell gjennomgang.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑