Svenske og danske retningslinjer kan være et supplement til de norske. Ill. foto: Colourbox.
Alle underområdene i retningslinjesamlingen innen psykisk helse er i løpet av det siste gjennomgått og oppdatert. Svenske og danske retningslinjer er lagt til der de kan utfylle de norske.
Psykisk helse-redaksjonen på Helsebibliotetekt har det siste året intensivert sitt arbeid med å holde samlingen av aktuelle retningslinjer oppdatert. I det ligger at vi nå raskere enn tidligere fjerner utdaterte retningslinjer og legger til nye. Nye retningslinjer fra Helsedirektoratet legges til fortløpende.
Samlingen teller nå 164 retningslinjer og veiledere. Det er med dagens praksis maksimalt 15 måneder siden et område sist ble gjennomgått.
Arbeidet vi har gjort skal gjøre det lettere for deg som jobber i feltet, raskt å få oversikt over nyttige og velbegrunnede anbefalinger om praksis innen ditt fagområde.
Når vi gjennomgår retningslinjer, ser vi også til det som er utviklet i danske Sundhedsstyrelsen og i svenske Socialstyrelsen. Der det er relevant og nyttig, legger vi til retninglinjer fra våre skandinaviske naboland.
Vi gjennomgår også den svenske Psykiaterforeningens retningslinjer og veiledere. De mest relevante og oppdaterte av disse finner du på de ulike fagområdene på Helsebiblioteket. Her er noen eksempler:
Helsebiblioteket skal gjøre det lettere å finne informasjon. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler og gir enkel tilgang til det vi har kalt «ressurser på nett». Med det mener vi databaser, kompetansesentre, foreningsnettsider og generelle informasjonssider som ikke lar seg så lett plassere.
I norsk oversettelse er håndboken lett å bruke som kunnskapskilde. lIll. foto: Colourbox.
En norsk versjon av EUPC, en europeisk håndbok om evidensbasert rusmiddelforebyggende arbeid, er nå tilgjengelig. Katrin Øien og Renate K. Vesterbekkmo fra KORUS midt har vært involvert i arbeidet med oversettelsen.
Vilde Dyrnes Ulriksen
– Vi håper at den norske oversettelsen tilgjengeliggjør stoffet bedre for oss her i Norge. Med den hjelpen vi har fått fra Renate og Katrin i KORUS midt til å kvalitetssikre oversettelsen, er vi sikre på at denne håndboken, som er laget med grunnlag i blant annet UNODCs internasjonale standarder for rusmiddelforebygging for europeiske forhold, også vil kunne stå seg i norsk kontekst. Vi håper at den økte tilgjengeligheten vil fremme implementering av evidensbaserte tilnærminger i forebygging, og bidra til avvikling av ineffektive metoder, forteller Øyvind Giæver, Avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet.
Han har ledet arbeidet med den norske oversettelsen av EUPC-håndboken, som gir opplæring til beslutningstakere, meningsbærere og politikere om de mest effektive og evidensbaserte tilnærmingene og intervensjonene innen rusmiddelforebygging. Renate K. Vesterbekkmo og Katrin Øien ved KORUS midt har bistått i arbeidet.
– EUPC er et nyttig verktøy for alle som jobber med forebygging. At håndboken nå er tilgjengelig på norsk, gjør det enklere å bruke EUPC som en felles kunnskapsplattform og styrke kompetansen innen rusmiddelforebyggende arbeid, sier Vesterbekkmo. Den norske oversettelsen lanseres på webinaret «Forebygging som virker» 3. april. Meld deg på her.
Buprion ble opprinnelig lansert som et antidepressivum. Ill.foto: Colourbox.
Bupropion kan senke krampeterskelen, og RELIS har opp gjennom årene fått flere henvendelser og bivirkningsmeldinger relatert til kramper ved bruk av bupropion.
Elisabet Nordmo, Solveig Vorren
Selv om dette angis å være en sjelden bivirkning, er kramperisiko noe som bør vurderes før oppstart, men også under behandlingen, da annen legemiddelbruk, livsstilsfaktorer og endret helse kan påvirke totalrisikoen.
Bupropion
Bupropion er en noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer som opprinnelig ble utviklet som et antidepressivum, først markedsført i USA i 1985 under merkenavnet Wellbutrin.
Bruksområdet ble etter hvert utvidet, og på slutten av 90-tallet ble bupropion-preparatet Zyban godkjent for bruk ved røykeavvenning. I 2015 ble kombinasjonspreparat med bupropion og opioidantagonisten naltrekson (Mysimba) godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) for bruk mot fedme, og preparatet ble markedsført i Norge i 2017. Zyban er ikke lenger markedsført i Norge, men bupropion-preparater mot depresjon og fedme er fortsatt på markedet. Bupropion brukes trolig også noe off-label, blant annet ved ADHD.
Tall fra Legemiddelregisteret viser at mellom 50 000 og 60 000 norske pasienter fikk forskrevet legemidler som inneholder bupropion i 2022 og 2023, noe som tilsvarer om lag 1 % av den norske befolkningen. Kombinasjonspreparatet bupropion/naltrekson utgjorte om lag 70 % av forskrevet bupropion i denne perioden, og var i 2022 det hyppigst forskrevne vektreduserende legemidlet i Norge. Dokumentert vektnedgang er lavere sammenlignet med glukagonlignende peptid-1-analogene, og EMA har advart om potensielle problematiske interaksjoner med enkelte andre legemidler, samt risiko for alvorlige bivirkninger, deriblant kramper.
Endringsprosessene handler om klientens kapasitet til å skille mellom ytre affektive triggere av følelser og egne affektive responser på dem. Ill.foto: Colourbox.
De siste årene har følelser blitt stadig mer vektlagt på tvers av terapiretninger. For første gang har forskningslitteraturen blitt systematisk gjennomgått i en norsk undersøkelse.
Katharine Cecilia Williams
Artikkelen «Emotional Changes and Outcomes in Psychotherapy: A Systematic Review and Meta-Analysis» av Nils Martin Sønderland et al. gir den mest omfattende gjennomgang som til nå har vært gjort når det gjelder emosjonelle endringsprosesser i psykoterapi og hvordan endringsprosessene relaterer seg til behandlingsutfall. Studien, som ble publisert i september 2024, er en litteraturgjennomgang av 121 studier og en påfølgende metaanalyse av de 85 studiene som kunne inkluderes i undersøkelsen. Formålet var å kartlegge sammenhengen mellom emosjonelle prosesser og bedring i psykoterapi.
Fra: Sønderland, N. M., Solbakken, O. A., Eilertsen, D. E., Nordmo, M. & Monsen, J. T. (2024). Emotional changes and outcomes in psychotherapy: A systematic review and meta-analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 92(9), 654–670. https://doi.org/10.1037/ccp0000814
Funn
To hovedfunn kan trekkes ut av undersøkelsen.
Endringsprosesser som bidrar mest konsistent til bedring
Frykthabituering indikerer en adaptiv reorganisering av måten individet forholder seg til fryktutløsende ytre stimuli på, samt egne fryktrelaterte responser. For behandling av angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har forskningen særlig sett på betydningen av frykthabituering, og her er effekten på symptomreduksjon betydelig. Når det gjelder behandling av depresjon, har særlig betydningen av at pasienten reflekterer rundt aktiverte følelser («experiencing»), blitt undersøkt i ulike studier. I Sønderland et als studie er effekten av klientens prosess med «experiencing» betydelig. I tillegg ble det identifisert andre mekanismer (bl.a. reorganisering av affektive script) i behandling av GAD, panikk, PTSD og blandete kliniske utvalg.
En sentral mekanisme på tvers av tilnærminger
Resultatene tyder på at det er en klar sammenheng mellom emosjonelle endringsprosesser og utfall i terapi. Et sentralt fellestrekk ved endringsprosessene som ble undersøkt, er at de handler om klientens kapasitet til å differensiere mellom ytre affektive triggere og egne affektive responser. Funnet gjør seg gjeldende på tvers av ulike behandlingsmetoder.
Fristons prinsipp om fri energi forsøker å forklare hvordan både liv og bevissthet organiseres. Ill.: Colourbox.
To potensielt revolusjonerende idéer knyttet til bevissthet, det å være i live og menneskelig driv har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet. Vi ønsker å gjøre disse idéene til psykiaterne Karl Friston og Giulio Tononi mer kjent, da de også kan ha innvirkning på hvordan vi forstår og behandler en del lidelser.
Petter Andreas Ringen, Hallvard Solbø Hagen
Idéene vi presenterer, har fullstendig forskjellig utspring, men fremstår likevel med noen interessante likheter. Vårt inntrykk er at de er lite kjent blant norske fagfolk i medisin og psykologi. Dette er synd, ettersom vi tror at de kan ha implikasjoner for forståelsen og behandlingen av typiske psykiatriske lidelser, kroniske smertelidelser og funksjonelle nevrologiske lidelser.
Fristons frie energi
Britiske Karl Friston (f. 1959) er professor ved Institute of Neurology, University College London og en av de mest siterte hjerneforskerne i verden. Med studier i fysikk og bakgrunn som klinisk psykiater, fant Friston og medarbeidere opp dagens standard for å analysere avbildingsdata av hjerneaktivitet (1).
Fristons prinsipp om fri energi er et fysisk prinsipp mer enn en vitenskapelig hypotese. Prinsippet er tett sammenvevd med termodynamikkens lover og forsøker å forklare hvordan både liv og bevissthet organiseres (2). Aktiv inferens er en del av prinsippet og kan sees i sammenheng med eksisterende teorier om prediktiv prosessering. Disse teoriene sier at hjernen ikke først og fremst bearbeider sansedata «utenfra og inn», men snarere er en «prediksjonsmaskin» som lager prediktive modeller av omverdenen som gjennom aktivitet oppdateres av sansingen («innenfra og ut») (3). Talspersoner for dette synet beskriver at virkeligheten slik vi opplever den, kan forstås som kontrollerte hallusinasjoner (4).
«Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming» inneholder mye om arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket gjør det mulig enkelt å slå opp i fire ulike oppslagsverk om ulike utviklingsforstyrrelser. Du finner oppslagsverkene her.
Helsebiblioteket abonnerer blant annet på oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Disse oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.
Per i dag ligger det fire kilder under tittelen «Oppslagsverk».
BMJ Best Practice
UpToDate
Legemiddelhåndboka
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
BMJ Best Practice
Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice. Oppslagsverket gir god oversikt over differensialdiagnostikk. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.
Et eksempel: Ved undersøkelse tics-lidelser er mulige differensialdiagnoser funksjonelle tics-liknende lidelser, tvangslidelse, stereotypier, kramper, PANDAS, PANS, CANS, dystoni, myoclonus, chorea (sanktveitsdans), hemiballisme, atetose og dyskinesi. For hvert alternativene listes det opp hva som kjennetegner dem.
Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:
BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til differensialdiagnostikk har Best Practice et eget kapittel om nøkkelfaktorer, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.
UpToDate
Helsebiblioteket abonnerer på UpToDate. Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til. På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate
Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. For eksempel vil et søk på Tourette ta deg rett til de mest relevante kapitlene.
Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner du lett spesialiteten Psychiatry.
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
Denne norske Kunnskapsbanken inneholder artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Der finner du blant annet stoff om arbeid og arbeidsmarkedstiltak, boformer, helse og omsorg, velferdsteknologi, støttekontakt og skole for personer med utviklingshemming. Kort sagt: veldig mye som ikke direkte handler om diagnosen.
Regler trengs når mange mennesker skal samarbeide, og noen ganger kan det være vanskelig å finne fram i regelverket. Ill. foto: Colourbox.
Både Helsebiblioteket og Helsedirektoratet har laget egne sider som skal gjøre det lettere å finne frem i lovverk og beslektede dokumenter. Her er en presentasjon.
Det er mange lover som regulerer helsevesenet og helsepersonells arbeid. Helsedirektoratet har laget en egen nettside der de har samlet lovfortolkninger, retningslinjer, veiledninger og faglige råd: helsedirektoratet.no/lov-og-forskrift.
Der finner du blant annet normerende dokumenter som bygger på:
