Du våkner med tørr munn og verkende hodepine. Du svetter, er irritabel og har angstsymptomer. I ditt indre roterer en maltrakterende og illevarslende kjøttkvern, som raskt spinner ut av kontroll og fremprovoserer oppkast. Du spør deg selv: «Hva skjedde?»
Trond Methi, Espen Skarstein Kolberg
Fyllesyke, hangover, tømmermenn, kuppelhue og veisalgi; fenomenet er kjent under mange navn, og skyldes at inntaket av etanol dagen før ble for høyt. Fyllesyke er en kompleks tilstand, og den kan betraktes fra ulike synsvinkler. Som annen sykdom utgjør den ikke bare et sett med patologiske mekanismer, men må ses i kontekst av pasientens subjektive opplevelser, samt hvordan ytre faktorer former og modererer disse.
Fyllesyke vil fortone seg forskjellig fra person til person, avhengig av tid, sted, kultur og verdensanskuelse. Kanskje var dagen derpå mørkere for 1600-tallets kalvinister enn for romerrikets bakkanter? Vi har med andre ord å gjøre med et biopsykososiokulturelt fenomen. Vi vil imidlertid betrakte fyllesyke med Michel Foucaults kliniske blikk, og beskrive etanolens virkning og ettervirkning i lys av fysiologiske prosesser.
For en gjennomgang av fyllesykens kulturhistorie anbefales The Hangover: A Literary and Cultural History av Jonathon Shears.
Les hele artikkelen: Fyllesyke (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Legg inn en kommentar