Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

2. desember 2024

Retningslinjer ved utviklingsforstyrrelser finner du her

Ensomt barn som sitter på en puff
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om utviklingsforstyrrelser.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser.

Downs syndrom

Fra 2017 finnes det en regional, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom.

For foreldre/pårørende er det mye nyttig og god informasjon på hjemmesiden til Norsk Nettverk for Downs syndrom; https://www.downssyndrom.no/. Kortfattet informasjon om Downs syndrom, med relevante lenker, finnes også på Helse Norge.

Det finnes dessuten en god svensk retningslinje.

Autismespekterforstyrrelser

Generelt:

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for utviklingsforstyrrelser

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, Downs syndrom, Down syndrom, autisme, autismespektrumlidelser, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 24.02.2020.

0

Ny systematisk oversikt: Disse treningsformene er mest effektive ved alvorlig depresjon

eldre par som jogger
Effekten av trening på depresjon ser ut til å være intensitets-avhengig. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende ny studie konkluderer med at visse treningsformer, og høy intensitet, kan være effektivt ved alvorlig depresjon. Det hefter fortsatt usikkerhet ved resultatene.

Forskerne konkluderer også med at trening kan være like effektivt som psykoterapi og antidepressiva. Bakgrunnen er en systematisk gjennomgang og nettverks metaanalyse av 218 unike studier med over 14 000 deltakere for å identifisere den optimale dosen og typen trening for å behandle depresjon.

Studien fant at gåing eller jogging, yoga og styrketrening var spesielt effektive i å redusere depressive symptomer, særlig når øvelsene var intense. Sammenlignet med vanlig omsorg eller placebo, viste disse treningsformene moderate reduksjoner i depresjon.

Interessant nok syntes effekten av trening å være proporsjonal med intensiteten som ble foreskrevet. Styrketrening og yoga ble også godt tolerert av deltakerne sammenlignet med andre behandlingsformer.

Resultatene fremsto robuste mot publiseringsskjevhet, men bare én studie oppfylte Cochrane-kriteriene for lav risiko for skjevhet. Som følge av dette var tilliten «lav» for gåing eller jogging, og «svært lav» for andre behandlinger.

Forskerne konkluderer like fullt med at trening kan være like effektivt for personer med og uten andre helseproblemer, og uavhengig av hvor alvorlig depresjonen var i utgangspunktet. De foreslår at disse treningsformene bør vurderes som kjernebehandlinger for depresjon, på linje med psykoterapi og antidepressiva.

Les hele artikkelen: Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials (BMJ)

Relevante søkeord: depresjon, trening, systematisk oversikt metaanalyse

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Reviderte pasientforløp for psykisk helse og rus (Helsedirektoratet)

Unge mennesker som står i kø.
Hvert år blir rundt 150 000 pasienter henvist til pasientforløp innen psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet publiserer nå reviderte pasientforløp innen psykisk helse og rus.

– De reviderte pasientforløpene har blitt enklere, har tydeligere ansvarsplassering og gir større rom for individuell tilpasning, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet.

Forløp siden 2019

Siden innføringen av pasientforløpene i 2019 er det om lag 150 000 pasienter som hvert år henvises til pasientforløp innen psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). (Kilde: FHI)

Formålet var at forløpene skulle gi pasienter et helhetlig og forutsigbart behandlingsløp, uten unødig ventetid, bidra til økt brukermedvirkning og mer likeverdige tilbud.

– Selv om forløpene bidro til bedre struktur i tjenestene, viste evalueringer og tilbakemeldinger fra behandlerne at forløpene ikke i tilstrekkelig grad var tilpasset den enkelte pasient og registreringsarbeidet var omfattende, sier Hilde Myhren, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Brukermedvirkning

Helsedirektoratet mottok derfor i 2022 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle og forenkle pasientforløpene.

–  Først og fremst skal pasientforløpene gi pasientene behandling som er godt koordinert, og med god mulighet for å medvirke og gi tilbakemeldinger underveis. Derfor har det vært viktig for oss i arbeidet med å forenkle forløpene å lytte til innspill fra både fagfolk i tjenestene og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Tilbakemeldingene har bidratt til at forløpene nå er blitt tydeligere og bedre, også med tanke på brukermedvirkning, sier Myhren.

Se opptak av webinar «Forenklede pasientforløp psykisk helse og rus» 29. oktober.

Enklere registrering og færre forløp

En av de største endringene er at omfanget av registrering er redusert. Dette er gjort for å ta ned registreringsbyrden til behandlerne. I tillegg er det:

  • tydeligere ansvarsplassering med eget kapittel som omhandler virksomhetsledelsens ansvar
  • bruker- og pårørendemedvirkning er konkretisert i de ulike aktivitetene i forløpet
  • mer fleksibilitet og tilpasning til den enkelte pasient
  • færre forløp

Alle pasienter skal etter endringen følge ett av disse tre generelle forløpene:

De reviderte pasientforløpene er gjeldende i tjenesten fra 1. januar 2025.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det skal gis midlertidig fritak for rapportering av forløpskoder i nasjonale pasientforløp i 2025. Oppdatert og forenklet kodeveileder.

Se mer informasjon om hva endringene innebærer på prosjektsiden Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus – videreutvikling av forløpene

Kilde: Reviderte pasientforløp for psykisk helse og rus (Helsedirektoratet)

0

Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager (FHI)

mannlig pasient hos tannlegen
Kun to små studier hadde undersøkt effekten av å fjerne amalgamfyllinger. Ill. foto: Colourbox.

Denne systematiske oversikten viser at det mangler solid forskningsdokumentasjon om effekten av amalgamfjerning på helseutfall hos personer med subjektive helseplager. Basert på dette konkluderer vi at det er svært usikkert om fjerning av amalgam har en effekt på pasientenes selvrapporterte helseplager.

Oversikten oppsummerer forskning om helseeffektene av å fjerne amalgamfyllinger (trekke tann eller erstatte fylling) sammenlignet med ingen fjerning hos personer med subjektive helseplager som de selv tilskriver amalgamfyllinger.

Last ned: Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager

Hovedbudskap

Noen personer med amalgamfyllinger rapporterer helseplager som de mener kan tilskrives amalgamfyllingene. Vi utarbeidet en systematisk oversikt over helseeffektene av å fjerne sammenlignet med å ikke fjerne amalgamfyllinger hos personer som mener deres helseplager er knyttet til amalgamfyllingene. Vi utførte et systematisk litteratursøk etter kontrollerte studier og inkluderte alle typer helseutfall. Vi vurderte risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene og brukte GRADE-metoden (Grading of Recommendations, Assessment, Development, and Evaluations) for å vurdere tilliten til kunnskapsgrunnlaget.

To små studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene: En norsk kontrollert før-og-etter-studie fra 2011 med 40 deltakere og en tysk randomisert kontrollert studie fra 2008 med 90 deltakere undersøkte om fjerning av amalgamfyllinger påvirket subjektive helseplager. Begge studiene hadde betydelige metodiske svakheter, inkludert et lavt antall deltakere, mangel på blinding av deltakere, personell og utfallsmålere, samt mangelfull rapportering. Vi har derfor svært lav tillit til resultatene fra disse studiene.

Denne systematiske oversikten viser at det mangler solid forskningsdokumentasjon om effekten av amalgamfjerning på helseutfall hos personer med subjektive helseplager. Basert på dette konkluderer vi at det er svært usikkert om fjerning av amalgam har en effekt på pasientenes selvrapporterte helseplager.

Les hele saken: Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager (FHI)

0

Intervju – Vi må bygge robuste barn (Suicidologi)

barn i klatrepark
Psykolog ved Fhi er opptatt av å bygge robuste barn. Ill. foto: Colourbox.

Psykolog og forskar Kim Stene-Larsen meiner at vi bør bli flinkare til å identifisere barn som er i risikosonen for å få psykiske problem. Han trur at både foreldreoppfølging og skuleprogram kan ha stor effekt. 

Silje Pileberg

Det trengst meir enn folkeopplysingskampanjar for å førebygge sjølvmord på befolkningsnivå, meiner Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han har forska på psykologi, psykisk helse og suicidologi i ei årrekkje og meiner å sjå eit stort potensiale.

– I dag konsentrerer vi oss mest om problema etter at dei har oppstått. Men for hjarte- og karsjuk-dommar er det ikkje betre kirurgi eller medisinering som har hatt den største effekten. Det er betre livsstil, kutt av røyk og alkohol. Eg trur det er mogleg å få til noko liknande på sjølvmordsfeltet, seier han.

– Kjem vi inn tidleg, kan vi kanskje hindre at problema oppstår i det heile tatt, held han fram.

Særleg er han opptatt av barn og unge, og der skisserer han to viktige grep: Det eine er å bygge robuste barn. Det andre er å minimere talet på negative hendingar dei opplever.

Les hele artikkelen:  – Vi må bygge robuste barn (Suicidologi)

0

Bokanmeldelse: Samarbeid på godt og vondt i arbeidslivet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka lykkes i å beskrive hvordan man kan få folk til å våge å si hva de mener på arbeidsplassen, mener anmelderen.

Boka fremhever psykologisk trygghet som medisinen mot destruktive gruppedynamiske krefter, men ingen mirakelkur.

Anmeldt av Emil V. Mogård

Mange organisasjoner har en utilstrekkelig forståelse av hvordan individer fungerer i grupper, mener arbeids- og organisasjonspsykolog Tor Wennerberg. Forestillingen om gruppen som dømmende og avvisende instans er så sterkt til stede i vårt indre liv at det kan hemme oss i å si hva vi egentlig mener, tørre å erkjenne feil, be om hjelp eller på andre måter markere oss som tydelige medlemmer av den.

Wennerberg setter så en samtidsdiagnose på arbeidslivet, ved å stille spørsmål om dets toppstyrte hierarkiske strukturer og usikre arbeidsvilkår risikerer å fremme en ujevn kamp mellom tale og taushet, hvor symptomet blir at vi foretrekker stillhet.

Målet med boken er å redegjøre for hva psykologisk trygghet er, dens sentrale betydning i moderne arbeidsliv og hvordan du kan få folk til å våge å si hva de mener, på sin arbeidsplass. Dette lykkes han stort sett godt med gjennom bokens fem kapitler.

Boken er skrevet til ledere, HR og aktører innen leder- og organisasjonsutvikling, men kan også være til glede for et bredere publikum med og uten tilknytning til arbeidslivet.

Les hele anmeldelsen: Samarbeid på godt og vondt i arbeidslivet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Redd organisasjonen. En bok om psykologisk trygghet i arbeidslivet FORFATTER Tor Wennerberg ÅR 2024 FORLAG Gyldendal SIDER 104

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑