Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2024

Retningslinjer for søvnforstyrrelser finner du her

søvnløshet
Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.

Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig, og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles.

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Insomni

Helsebiblioteket har blant annet lenket til disse retningslinjene:

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og et kapittel i oppslagsverket UpToDate:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Relevante søkeord: søvnløshet, søvnproblemer, insomni, parasomni, narkolepsi, ptsd, søvnlidelser, søvnvansker

Dette er en oppdatert utgave av  en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 09.03.2020.

0

Høy forekomst av borderline personlighetsforstyrrelse hos fengselsfanger

mann i håndjern, bakfra
Borderline personlighetsforstyrrelse forekommer mer enn ti ganger så ofte hos innsatte i fengsel. foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt viser høy forekomst av borderline personlighetsforstyrrelse blant innsatte. De fleste studiene som ble inkludert, var fra høyinntektsland.

Forekomsten (prevalensen) av borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er betydelig høyere blant innsatte i fengsler sammenlignet med den generelle befolkningen i landene som undersøkelsen dekket.  Mens BPD anslås å forekomme hos 1,8 % av befolkningen generelt, viste studien at opptil 30 % av fengselsinnsatte kan ha denne lidelsen. Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt og meta-analyse av 33 studier som brukte diagnostiske intervjuer og 15 studier som benyttet selvrapporteringsmål. De fleste av studiene ble gjort i høyinntektsland.

Resultatene viste at:

  • 27,4 % av kvinnelige innsatte og 18,8 % av mannlige innsatte hadde BPD basert på diagnostiske intervjuer
  • 29,1 % av kvinnelige innsatte og 16,4 % av mannlige innsatte hadde BPD basert på selvrapporteringsmål

Disse funnene understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt psykisk helse i fengselssystemet. Forskerne påpeker at resultatene bør tas i betraktning når det tas beslutninger om psykisk helsehjelp og tiltak i fengsler.

Studien antyder også at selvrapporteringsmål kan være en kostnadseffektiv metode for å screene innsatte for personlighetspatologi, da forskjellen i forekomst var liten når en sammenlignet med diagnostiske intervjuer. Forskerne understreker imidlertid behovet for flere storskala studier for  bedre å forstå forekomsten av personlighetsforstyrrelser i fengselspopulasjonen.

Forskningen kaster nytt lys over utbredelsen av BPD i fengsels-settinger og kan ha viktige implikasjoner for utdanning av fengselspersonell, ressursallokering og utvikling av målrettede intervensjoner for denne sårbare gruppen, heter det videre i oversikten.

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Les hele artikkelen: Global prevalence of borderline personality disorder and self-reported symptoms of adults in prison: A systematic review and meta-analysis (Int J Law Psych)

Relevante søkeord: personlighetsforstyrrelser, innsatte, fengsel, kriminalomsorg

0

Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

Lege med ansiktet i hendene
Mange helsepersonell rapporterer om skyldfølelse. Ill. foto: Colourbox.

Artikkelen presenterer resultatene fra en spørreunder­søkelse av ansattegruppen ved en klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling (N=382) av helsepersonells opplevelse og særlig reaksjoner etter selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter. Dette er tidligere blitt undersøkt hovedsakelig gjennom kvalitative intervjuer.

Kim Larsen, Tormod Stangeland og Ping Qin

82 % av del­takerne oppga å ha erfart selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienter. Reaksjoner i etterkant av selvmord eller selvmordsforsøk er svært utbredt blant deltakerne, særlig i form av symptomer på belastning (66.1 %) og økt fokus på formelle sider av arbeidet med risiko (51.2 %).

31.9 % av deltakerne rapporterer om skyldfølelse etter en slik hendelse, og 84 % oppgir at de har tenkt over om de egner seg til å jobbe med problematikken.

Samtidig oppgir 14 % at arbeidet med selvmordsatferd også har forandret synet deres på livet i positive retninger. Leger og psykologer opplever erfaringene som gjennomgående mer belastende enn de andre yrkesgruppene.

Personell som kun har erfaringer med selvmordsforsøk hos pasienter oppgir like omfattende reaksjoner som de som har erfart pasientselv­mord, men de opplever mindre grad av støtte fra ledelse og kolleger.

Dette funnet har åpenbare implikasjoner for oppfølging av personalet. Undersøkelsen gir støtte til at tidligere kvalitative undersøkelser av enkeltpersoner er representative for bredere grupper av helsepersonell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Les hele artikkelen: Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

0

Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert lege
De siste 40 årene har selvmordsratene blant mannlige leger gått ned. Ill. foto: Colourbox.

Selvmordsraten blant leger har gått en del ned siden 1980-årene, men er fortsatt dobbelt så høy som hos andre med høy utdanning.

Helene Seljenes Dalum, Erlend Hem

Tradisjonelt har leger hatt forhøyet selvmordsrate. Nyere internasjonale studier tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Vi har nå undersøkt utviklingen i selvmordsrater blant leger og andre helsefaglige profesjoner i Norge i perioden 1980–2021.

Raten for mannlige leger gikk ned gjennom de fire tiårene. Det samsvarer med studier fra andre land. Ratene for både mannlige og kvinnelige leger var på samme nivå som i befolkningen for perioden som helhet, men omtrent dobbelt så høye som blant andre akademikere .

Det ble registrert 157 selvmord blant leger i perioden, 130 menn og 27 kvinner. Selvmordsraten blant mannlige leger var 25,7 (95 % konfidensintervall 21,3 til 30,2) og blant kvinnelige leger 9,5 (95 % KI 5,9 til 13,0), sammenlignet med henholdsvis 11,7 (95 % KI 10,7 til 12,7) og 5,1 (95 % KI 4,2 til 6,0) for mannlige og kvinnelige akademikere.

Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning. Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk. Hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler.

Les hele artikkelen: Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten har dårlig søvnkvalitet (Sykepleien Forskning)

sykepleier kontrollerer drypp hos eldre pasient
Hviletid, turnusmedvirkning og turnustilfredshet er faktorer som er assosiert med søvnkvalitet. Ill. foto: Colourbox.

Kartlegging av søvnkvalitet blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten – en tverrsnittsundersøkelse.

Last ned PDF (pdf, 990.56 KB)

Bakgrunn

Søvn er viktig for at mennesket skal fungere. Kvaliteten på søvnen avgjør i hvor stor grad man får dekket søvnbehovet. Sykepleiere kan være en utsatt gruppe fordi skiftarbeid kan føre til søvnproblemer og dermed redusert helse, omsorgskvalitet og jobbtilfredshet.

Hensikt

Hensikten med studien var å kartlegge søvnkvaliteten til sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten. Vi ville også undersøke sammenhenger mellom søvnkvalitet og ulike demografiske og arbeidsrelaterte faktorer.

Metode

Vi gjennomførte en tverrsnittsstudie med sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten i Norge fra desember 2020 til februar 2021. Søvnkvalitet ble kartlagt med The Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI). Dårlig søvnkvalitet ble definert som PSQI > 5. Vi analyserte sammenhenger mellom søvnkvalitet og demografiske og arbeidsrelaterte faktorer med Pearsons khikvadrattest, Fishers eksakte test, Mann-Whitneys test og lineær regresjonsanalyse.

Resultat

Det var 259 sykepleiere som samtykket til å delta. Av disse var 235 (90,7 prosent) sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten, og de ble dermed inkludert i studien. Gjennomsnittlig totalskår på PSQI var 9,38 (standardavvik 3,42). Dårlig søvnkvalitet ble målt hos 86,4 prosent av deltakerne. Kort hviletid mellom kvelds- og dagskift og mer medvirkning i utarbeidelsen av egen turnus var assosiert med dårligere søvnkvalitet. Tilfredshet med turnus var assosiert med bedre søvnkvalitet.

Konklusjon

Denne studien viser at sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten har dårlig søvnkvalitet. Søvnkvaliteten er dårligere sammenliknet med liknende grupper i andre studier. For sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten kan det se ut til at hviletid, turnusmedvirkning og turnustilfredshet er faktorer som er assosiert med søvnkvalitet, og som derfor bør inkluderes i kommende studier.

Les hele artikkelen: Kartlegging av søvnkvalitet blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten – en tverrsnittsundersøkelse (Sykepleien Forskning)

0

Bokessay: Stol på gruppen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Den nye utgaven virker strammere og betydelig mer gjennomarbeidet enn førsteutgaven, mener anmelderen.

Som nyutdannet psykolog var Karteruds klassiker en uvurderlig inspirasjon til arbeid med psykodynamiske grupper. Den nye utgaven er enda bedre enn originalen.

Anmeldt av Henrik Kamphus

Jeg hadde fått min første jobb. Rusinstitusjonen jeg var kommet til, hadde i stillingsutlysningen vektlagt det prosessorienterte arbeidet med pasientene i terapigruppene. Som deltaker og pasient i en gruppeanalytisk gruppe over flere år gjennom studiet var jeg blitt tent på nettopp en slik jobb der vekten på grupper var det drivende elementet i behandlingen. Institusjonen var ledet av dyktige sosionomer som anla en helhetlig psykodynamisk forståelse og tenkning omkring ruspasientene og de mangefasetterte gruppeprosessene som foregikk i alle bauger og kanter på institusjonen.

Pasientene hadde alle mer eller mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser kombinert med ruslidelsen og andre symptomlidelser. På biblioteket fant jeg førsteutgaven av Karteruds massive bok Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi, og jeg kjente igjen bokryggen i de fleste av behandlernes egne bokhyller. Førsteutgaven er fra 1999. Jeg hadde allerede fordypet meg i den nærmest skjønnlitterært velskrevne boken til den russisk-amerikanske psykiateren Irvin D. Yaloms The Theory and Practice of Group Psychotherapy.

Dette var en bok jeg koste meg med, og jeg ble gledelig overrasket over å finne en like tykk murstein her på biblioteket på Toten. På norsk! Boken engasjerte, samtidig som jeg minnes den som mangelfullt redigert. Som om den bar preg av hastverk i skriveprosessen. Gledelig er det derfor at den nye utgaven virker strammere og betydelig gjennomarbeidet siden førsteutgaven. Jeg mener den er blitt svært god.

Les hele anmeldelsen: Stol på gruppen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi FORFATTER Sigmund Karterud ÅR 2023 FORLAG Pax SIDER 613

0

Retningslinjer og pasientforløp for spiseforstyrrelser finner du her

føtter på vekt, surret fast med målebånd
Overdreven opptatthet av vekt er et tegn på mulig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

En nasjonal faglig retningslinje fra 2017, og et pasientforløp (pakkeforløp) for spiseforstyrrelser for barn og unge fra 2018 (oppdatert 2020) er sentrale ressurser for behandling av spiseforstyrrelser i Norge.  Helsebiblioteket peker i tillegg til internasjonale ressurser – og du finner alt på én side. 

Pasientforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge skal gjelde til 01.01.2025. Da skal  skal alle pasienter og brukere følge ett av de tre generelle forløpene.

Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer at rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Helsebiblioteket har en egen side for retningslinjer og veiledere om spiseforstyrrelser der også internasjonale ressurser er med.

Beskyttende faktorer

Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Behandling

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Alle barn og unge som man mistenker har en spiseforstyrrelse, bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel i PsykNytt fra 4. mai 2021.

Aktuelle søkeord: pasientforløp, pakkeforløp, retningslinjer, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

0

Fra Schizofrenidagene: – Emosjoner bygges, de er ikke innebygget

Elisa Barrett på Schizofrenidagene 2024
Lisa Feldman Barrett (innfelt) talte til en nesten fullsatt sal om emosjoner på Schizofrenidagene. Foto: Runar Eggen.

Den amerikanske hjerneforskeren Lisa Feldman Barrett presenterte sin teori om konstruerte emosjoner i et foredrag på Schizofrenidagene nylig. Hva er egentlig følelser, og hvordan blir de til?

Basert på 25 års forskning har Dr Feldman Barrett lansert en ny teori om hvordan hjernen skaper emosjoner.

På Schizofrenidagene startet hun foredraget med noen av hennes hovedpunkter:

  • Emosjoner uttrykkes ikke i ansiktet. Ingen kan lese andres emosjoner ut fra ansiktet
  • De samme emosjonene uttrykkes på forskjellige måter
  • De samme uttrykkene brukes i mange emosjoner

Hjernen vår gjetter på hvilke følelser andre mennesker har. Den husker ikke emosjoner, men konstruerer dem i et samspill mellom en kjerne-affekt (core affect), og konseptuell kunnskap formet av kultur, erfaring og kontekst.

Kroppens reaksjon på emosjoner kan også variere, ja variasjon er faktisk normen, ifølge Barrett. Blodtrykket kan både gå opp og ned ved frykt, angst og spenning.

 

Signaler blir meningsfylte som emosjoner

Kroppen har mange sensoriske overflater, og hjernen gjør signalene fra disse meningsfylte som emosjoner. Kortisol er ikke et stresshormon, men et hormon som frigjør glukose. Det er mønsteret som vi har lært som er emosjonelt – en husket fortid.

Skapingen av betydning begynner allerede før signalene når hjernen. Det skapes konseptuelle forutsigelses-signaler. Emosjoner «bor» ikke i kroppen, de blir satt sammen.

Vi er selv ansvarlige for emosjonene

Barrett hevder videre at det er ikke dedikerte emosjons-kretser i hjernen. Hjernen ble ikke utviklet lagvis, slik det ofte hevdes. Det finnes med andre ord ingen reptilhjerne hos mennesker. Reptilhjernen finnes bare hos reptiler, ifølge Barrett.

Hun fortsatte: – Hjernens viktigste oppgave er Body Budgeting, det vil si økonomisering med kroppens ressurser. Og vi regulerer hverandres «body budgets».

Hovedpoenget til Barrett er at emosjoner ikke er innebygget, men at de bygges. Men de kan  også påvirkes av oss selv, noe som betyr at vi selv er ansvarlige for våre emosjoner.

Kritikk

Konstruerte emosjoner-teorien står i kontrast til teorier som antar at visse emosjoner er grunnleggende (basic emotion theories), og den er omdiskutert. Både Feldman Barretts konklusjoner basert på egne forskningsfunn og hennes tolkning av andres funn er blitt kritisert.

Lisa Feldman Barrett har en video på Ted om temaet: https://www.ted.com/speakers/lisa_feldman_barrett

 

 

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑