Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2024

Taushetspliktens begrensninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinnelig pasient i samtale med mannlig psykolog
En artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening illustrerer begrensningene i taushetsplikten i form av en dialog. Ill. foto: Colourbox.

Er det helt trygt å si alt til psykologen?

Tomas Formo Langkaas, Eirin Hope Broch, Mari Borgen Godtfredsen, Lisbeth Xin-Yi Yang

«Hei, jeg heter Tomas og jobber som psykolog her. Før vi snakker om hva du ønsker hjelp med, har jeg litt praktisk informasjon. Er det noe du vil ta opp før vi går gjennom den?»

«Nei, det kan vi ta etterpå.»

«Fint. Som psykolog har jeg taushetsplikt. Det vi snakker om, forblir mellom oss, med noen unntak. Unntakene er i hovedsak ved fare for liv og helse eller når barn er i fare. Har du spørsmål om taushetsplikt før vi går videre?»

Taushetsplikt er regulert av helsepersonelloven (hpl.) § 21.

«Hvorfor har du taushetsplikt?»

«Helseinformasjon er personlig, kan ofte være sensitiv og kan i verste fall misbrukes om den kommer på avveie. For å få riktig hjelp i helsevesenet må det være trygt å kunne fortelle om alt som er av betydning uten å måtte bekymre seg for at det du forteller om, skal brukes til noe annet enn å få hjelp.»

«Og hva med unntakene du nevnte?»

«Ved umiddelbar og alvorlig fare for liv og helse vil det være viktigere å redde liv enn å overholde taushetsplikten.»

Plikt til å varsle nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom er regulert av hpl. § 31. Hpl. § 23 nr. 4 gir opplysningsrett til å varsle andre for å avverge alvorlig skade, og § 23 nr. 5 gir opplysningsrett for å avverge alvorlig skade på dyr.

«Hva vil det si i praksis?»

«Om du for eksempel hadde fortalt at du planla å skade deg selv eller andre, kunne jeg kontaktet politi eller andre for å forsøke å hindre det.»

«Så – rent hypotetisk – om jeg skulle ha tanker om å ta livet av meg selv eller andre, burde jeg la være å snakke om det her?»

«Ikke nødvendigvis. Tanker om å skade seg selv eller andre skal man kunne snakke om her. Det er i de få tilfellene der noen ønsker å omsette slike tanker til umiddelbar handling at taushetsplikten ikke gjelder lenger.»

Helsedirektoratet (2018) uttaler at både plikt og rett til å varsle andre for å avverge skade er en presisering av bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffeloven § 17 og § 18.

«Hva var det andre unntaket?»

Les videre her: Taushetspliktens begrensninger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Problemet med kognitiv terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne i psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi fokuserer på å identifisere og endre tankemønstre og atferd gjennom strukturerte øvelser og vurderinger. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av strukturerte metoder kan få terapeuten til å miste nærværet i det menneskelige møtet.

Thomas Silfving

Aldrig tidigare har tillgången till psykologiska hjälpinsatser varit så stor som den är idag. Och aldrig tidigare har det psykiska lidandet varit så utbrett i befolkningen. Eventuell anledning till denna paradox är en för svår och vansklig uppgift att ta sig an.

I takt med att ångest, oro och stress blivit vanligare har också efterfrågan på terapimetoder som ger konkreta verktyg för att hantera dessa tillstånd ökat. Vilket medfört att kognitiva beteendeterapier (KBT) alltsedan 1970-talet blivit den alltmer dominerande behandlingsformen inom psykoterapin. KBT fokuserar på att identifiera och förändra negativa tankemönster och beteenden genom strukturerade övningar och skattningar.

Men samtidigt som dessa metoder har fått en framträdande plats i behandlingen har alltså det psykiska lidandet i samhället fortsatt att öka. Detta väcker frågor om de potentiella negativa effekterna av att ständigt försöka hantera, kontrollera och anpassa tankar och känslor som är helt naturliga och något som tillhör livet. Egentligen kan helt normala förlopp här komma att betraktas som psykiatriska tillstånd som genast behöver dokumenteras av legitimerade experter för att klara av.

Så, det som tidigare sade sig självt säger nog fortfarande sig självt. Uppmärksammar man alltså inte det självklara i behandlingen, finns risk att man förmedlar till patienten att hon eller han inte längre är kompetent att ta hand om sig själv.

Les hele innlegget her: Problemet med kognitiv terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Økning i antall dødsfall knyttet til syntetiske opioider (Dagens Medisin/NTB)

lys i hender
OUS oppfordrer til stor forsiktighet med bruk av ulovlig fremstilte rusmidler, og særlig opioider. Ill. foto: Colourbox.

Antall dødsfall knyttet til såkalte nitazener har økt fra 13 i fjor til 21 per oktober i år. Mange av de døde er i 20-årene, og flest er menn.

Det melder Oslo universitetssykehus (OUS), som kaller utviklingen bekymringsfull. Nitazener er morfinlignende rusmidler (opioider) som er opptil 100–1000 ganger sterkere enn morfin. De er derfor farligere enn for eksempel heroin og oksykodon.

Selv en ørliten dose nitazen kan gi livstruende forgiftning med pustestopp og hjertestans. Rusmidler med nitazener er ofte dårlig merket, og de er enda farligere ved samtidig bruk av andre rusgivende stoffer.

– Vi oppfordrer til stor forsiktighet med bruk av ulovlig fremstilte rusmidler, og særlig opioider, skriver OUS. Siden sommeren 2023 har det vært minst 34 nitazen-relaterte dødsfall i Norge, mot ett i 2022 og ett i 2021 da stoffgruppen først dukket opp her til lands. Forekomsten har økt betydelig gjennom 2024.

Kilde: Økning i antall dødsfall knyttet til syntetiske opioider (Dagens medisin)

0

Privat mobil i jobbsammenheng – hva er følgene? (Sykepleien Forskning)

hjemmesykepleier hjelper pasient med telefonbruk
Når mobilbruk ikke er del av det formelle, regulerte systemet på arbeidsplassen, kalles det uformell bruk av mobiltelefoner. Ill. foto: Colourbox.

Helsearbeideres uformelle, uregulerte bruk av privat mobiltelefon i jobbsammenheng kan ha både positive og negative konsekvenser. 

Last ned pdf

Helsearbeidere som bruker privat mobiltelefon, kan utføre enkelte arbeidsoppgaver raskere og mer effektivt. Samtidig kan slik bruk av privat mobiltelefon svekke helsetjenesten og ha negative konsekvenser for både pasienter og helsearbeidere. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva er uformell bruk av mobiltelefon? 

Deler av helsetjenesten kan ha et formelt og regulert, men mangelfullt system for effektiv informasjonsutveksling mellom helsearbeidere og mellom helsearbeidere og pasienter. Derfor ser helsearbeidere seg av og til nødt til å bruke privat mobiltelefon for å kunne utføre enkelte arbeidsoppgaver. Når slik bruk ikke er en del av det formelle, regulerte systemet på arbeidsplassen, kaller vi dette for uformell bruk av mobiltelefoner.

Les hele artikkelen: Privat mobil i jobbsammenheng – hva er følgene? (Sykepleien Forskning)

0

Praktisk og sosial fungering ved alvorlig psykisk sykdom – nytt skåringsverktøy på Helsebiblioteket

ungdommer med mobiltelefoner
Blant spørsmålene i PSF er om man har venner, kan lytte til andre og føre normale samtaler. ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har fått et nytt skåringsverktøy til publisering fra forfatteren, Hanne Kristin Clausen. Verktøyet måler hvor godt personer med alvorlig psykisk sykdom fungerer praktisk og sosialt.

PSF er validert i artikkelen

The Practical and Social Functioning (PSF) scale: development and measurement properties of an instrument for assessing activity and social participation among people with serious mental illness (BMC Psychiatry)

I artikkelen går det fram at:

Praktisk og sosial funksjonsskala (PSF) ble utviklet og validert på norsk for å være et lett administrerbart instrument til vurdering av praktisk og sosial fungering blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger. PSF ble utviklet og revidert ved bruk av data fra ulike norske studier. Data fra totalt 562 pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger ble inkludert.

Den endelige versjonen av PSF består av syv underskalaer, hver bestående av fire elementer, noe som resulterer i totalt 28 elementer.

De syv underskalene er:

  • Personlig hygiene
  • Huslige oppgaver
  • Håndtering av økonomi
  • Sosial kontakt
  • Kommunikasjon
  • Arbeid og fritidsaktiviteter
  • Transport og reiser

Elementene og underskalaene vurderer fungering relatert til to nøkkelfaktorer i henhold til ICF-rammeverket: aktivitet og deltakelse.

Artikkelen konkluderer med at PSF er et lett administrerbart instrument som kan være spesielt sensitivt for å oppdage variasjon blant personer med alvorlig nedsatt fungering.

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Skåringsverktøy til bruk i arbeidet med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn som holder hverandre i hendene
Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre ved å gå til Flyktninger og innvandrere og deretter til Skåringsverktøy. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, migranter, skåringsverktøy, tester

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har vært publisert på PsykNytt 16.10.2023.

0

Strategi for et psykisk sunnere folk 2024 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn og foreldre som leker med ball
Barn bør prioriteres framfor voksne, og det bør satses mer på forebygging, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Professor emeritus Arne Holte beskriver i et fagbidrag i Tidsskrift for norsk psykologforening en strategi for et psykisk sunnere folk. Han begynner med en oppdatert og utvidet oversikt over psykisk helse i Norge og lanserer så tretten prinsipper for forebygging av psykiske lidelser (under). Artikkelen er verdt å lese i sin helhet.

Hovedprinsipper for forebygging av psykiske lidelser

  1. Bedre psykisk helse fremfor mer behandling: Fokus skal være på å styrke befolkningens psykiske helse og redusere forekomsten av psykiske problemer, heller enn å øke behandlingstilbudet.
  2. Kunnskapsinformert fremfor brukerinformert: Strategier må baseres på vitenskapelig forskning, ikke bare brukeropplevelser. Forskere har mest kunnskap om effektive befolkningsrettede tiltak.
  3. Barn og unge fremfor voksne: Tidlig investering i psykisk helse for barn og unge gir bedre langsiktige resultater, da mange psykiske lidelser debuterer i disse livsfasene.
  4. Utenfor fremfor innenfor helsevesenet: Helseproduksjon skjer i samfunnets ulike arenaer, som hjem, skole og arbeidsplass, så tiltak må rettes dit.
  5. Universelle tiltak fremfor målrettede: Forebygging bør fokusere på befolkningen som helhet, spesielt de med lav og middels risiko, da dette kan ha større effekt enn å bare målrette de med høy risiko.
  6. Helsefremmende fremfor forebyggende: Det er mer effektivt å styrke helsen generelt enn å forsøke å forebygge sykdom.
  7. Det vi kan gjøre noe med: Enkelte tilstander kan vi ikke hindre at oppstår, og disse bør prioriteres i behandling. Samtidig kan mange vanlige tilstander forebygges.
  8. Redusert nivå av plager fremfor diagnoser: Å senke nivåene av psykiske plager kan ha stor effekt på reduksjon av diagnoser.
  9. Økonomi fremfor effektstørrelser: Tiltak bør vurderes ut fra kostnad-nytte-analyser snarere enn bare effektstørrelser.
  10. Alle utfall som kan tallfestes, bør tallfestes: Bruk av kvantitative mål er essensielt for å vurdere effekten av tiltak.
  11. Inkluder alltid en evalueringsplan: Evaluering bør inkludere implementering, effekt, økonomisk forsvarlighet, brukertilfredshet og etisk vurdering.
  12. Få på plass et forebyggingsregnskap: Det er nødvendig med et klart regnskap for hva som brukes på forebygging for å kunne styre helsepolitikken effektivt.
  13. Nok penger: Tilstrekkelig finansiering er avgjørende for å kunne implementere effektive tiltak for psykisk helse.

Les hele artikkelen her: Strategi for et psykisk sunnere folk 2024 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sammendraget av de tretten punktene er skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen.

0

E-sigaretter svært lite utbredt blant ungdom (FHI)

Ung kvinne med e-sigarett
Få ungdommer og unge voksne kan i dag beskrives som avhengige av e-sigaretter. Ill. foto: Colourbox.

På oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved Folkehelseinstituttet (NASKO) har forskere fra avdeling for rusmidler og tobakk, med bistand fra avdeling for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet (FHI) skrevet en litteraturoppsummering om e-sigaretter, med spesielt søkelys på ungdom og unge voksne i alderen 16 til 30 år.

Hovedbudskap

Resultater fra representative undersøkelser viser at andelen som har brukt e-sigaretter noen gang har økt blant ungdom. Når det gjelder skadeligheten av e-sigaretter, viser en gjennomgang av tilgjengelige studier som er gjort på mennesker, samt dyre- og cellestudier, at det er grunnlag for å hevde at bruk av e-sigaretter med nikotin kan utgjøre en helsefare for luftveiene, hjerte-karsystemet, svangerskap og utvikling.

Imidlertid, økningen i bruk av e-sigaretter skyldes først og fremst økning i uregelmessig bruk, som gjerne er tidsavgrenset og eksperimentell. Økningen ser også ut til å inntreffe blant ungdom som fra før bruker andre tobakksprodukter.

Regelmessig, og særlig daglig bruk blant ungdom og unge voksne som ikke bruker andre tobakksprodukter er foreløpig svært lite utbredt, og legger man til grunn kriterier for avhengighetspreget atferd, er det få ungdommer og unge voksne som i dag kan beskrives som avhengige av e-sigaretter.

Det gjenstår å se om økningen i bruk vil forplante seg til regelmessig bruk og til ungdom som ikke fra før røyker eller bruker snus, det vil i så fall være mer alvorlig.

Last ned oppsummeringen:

E-sigaretter – Produktegenskaper, lovgivning, bruksmønstre, avhengighet og helsekonsekvenser (FHI)

 

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑