Psykiateren omtaler mange interessante temaer for deg som jobber innen psykisk helse.
Psykiateren er en podkast som utgis av Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med produksjonsselskapet Moderne Media. Mens kvartalsbladet med samme navn er nedlagt, har podkasten til nå kommet med rundt ti episoder i semesteret de siste to årene.
Hver episode handler om ett bestemt tema, og temaet belyses ofte ved hjelp av intervjuer med inviterte gjester. I høst har det for eksempel vært episoder med:
Støttekollegaordningen for leger og medisinstudenter
Lojalitet og kritikk leger i mellom
Krasjkurs i psykofarmakologi
Du kan lytte til Psykiateren der du vanligvis hører på podcaster:
Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.
De fleste retningslinjene i samlingen er norske.
Du finnerretningslinjene for barn og unge under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:
Pårørandeavtalar skal vere klargjerande, men er ikkje juridisk bindande. Ill. foto: Colourbox.
Nå blir pårørandeavtalar lanserte – eit verktøy for betre samarbeid mellom pårørande og helsepersonell.
Mange pårørande står i svært krevande omsorgsoppgåver over tid. Dei er ein viktig ressurs, både for sine næraste og for samfunnet.- Fleire av pårørandeundersøkingane vi har, viser at det er behov for eit betre samarbeid mellom pårørande og helse- og omsorgstenestene. Mange pårørande yter mykje for sine i det stille. Vi håpar at ved å synleggjere innsatsen gjennom dette verktøyet, kan vi få fram både det pårørande og det helsetenestenes bidreg med. Difor blir nå pårørandeavtalar lanserte og dei skal vere ei hjelp for betre samarbeid, seier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet, og held fram:- Det skal bidra til auka medverknad, betre informasjon og meir føreseielegheit for pårørande med særleg tyngande omsorgsoppgåver. På den måten bygger vi eit lag rundt pasienten slik at både pasient og pårørande er godt ivareteke, utan at avtalen er juridisk bindande. Den skal vere klargjerande.
En av ni konsultasjoner hos fastlegen er relatert til psykiske helseplager, ifølge ny studie, Ill. foto: Colourbox.
En undersøkelse av millioner av pasientbesøk viser at én av ni konsultasjoner hos fastlegen skyldes psykiske helseplager.
Forskere har undersøkt over 350 millioner legebesøk i den norske befolkningen i perioden januar 2006 til desember 2019. Fastleger koder hver konsultasjon basert på pasientens hovedutfordring. Dette gjorde det mulig for forskere å se nærmere på hva fastlegene møter i hverdagen.
– Hva bruker fastlegene mest tid på? Det ønsket vi å se nærmere på, uttaler Fartein Ask Torvik, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet (FHI).
Psykiske helseplager viste seg å være en hyppig årsak til hvorfor vi oppsøker fastlegen. Av 350 millioner konsultasjoner hos fastlegen i studieperioden, var over 40 millioner konsultasjoner, eller én av ni konsultasjoner, relatert til psykiske helseplager, sier Torvik. Antallet som kom til legen på grunn av psykiske helseproblemer var omtrent lik antallet som gikk til legen med eksempelvis luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer.
Er følelser medfødte eller konstruerte? Ulike teorier gir ulike svar. Ill. foto: Colourbox.
Grunnleggende emosjoner eller konstruerte emosjoner? Uansett svar gir en pragmatisk tilnærming rom for begge teoriene i klinikken.
Haagen Klundby Kierulf
Å endre emosjoner er en nøkkelkomponent i psykoterapi (Lane et al., 2015). Lærebøker og behandlingsmanualer fra en rekke psykoterapitilnærminger refererer til emosjonsbegrepet (f.eks. Bateman & Fonagy, 2016; Beck, 2011; Hayes et al., 2011; Greenberg, 2017), og emosjoner er et yndet konsept blant klinikere. Vi mangler en allment akseptert definisjon av begrepet (Izard, 2010), og ulike emosjonsteorier eksisterer side om side.
Jeg vil utforske hvordan to motstridende emosjonsteorier begge kan ha betydning for klinisk praksis. Den mest kjente av dem, Basic Emotion Theory (BET), anser emosjoner som medfødte og universelle. BET er gestaltet av kjente forskere som Ekman (1992), Izard (2010), og Panksepp (2005). Den andre er Lisa Feldman Barretts teori om konstruerte emosjoner, som baserer seg på prediktiv prosessering-rammeverket (PP). Først vil jeg redegjøre for BET og deretter Barretts teori. Til slutt vil jeg drøfte hvilken betydning disse forståelsene kan ha for klinisk praksis, og de potensielle dilemmaene som oppstår. Jeg eksemplifiserer mulige konsekvenser av å følge de ulike emosjonsteoriene i praksis med en konstruert klinisk vignett.
«Hva føler du nå?»
«Vet ikke.»
«Hva trenger du?»
«… Vet ikke.»
Vi var midt i en gjenfortelling av en vond episode fra pasientens barndom. Kunne vi sette ord på følelsene, kunne de temmes. Kunne vi sette ord på behovene følelsene utløste, kunne hen heles. Jeg var studentterapeut og hadde et mål: Å finne frem til hvilke grunnleggende emosjoner pasienten ikke klarte å erkjenne, men som like så pulserte dypt der nede i det skumle, det fortrengte. Jeg gravde og gravde, spurte og spurte. Jeg var sikker i min sak. Følelsene skulle frem i lyset, og det skulle også de tilhørende behovene. Det var som om vi lekte gjetteleken, og at jeg satt med fasiten.
«Hvorfor er det så vanskelig?» tenkte jeg frustrert da hen for n-te gang svarte
Helsedirektoratets veileder Oppfølging av personer dømt til tvungent psykisk helsevern – Helsedirektoratet er tydelig på ansvar- og oppgavefordeling mellom kommunen og sykehus. Vår erfaring er at flertallet av de som er dømt til tvunget psykisk helsevern fungerer greit ute i kommunen når de skrives ut fra sengepost i sykehus.
I stedet for å tenke at kommunen skal etablere kommunale sikkerhetsavdelinger, sikringsboliger eller halvannenlinjetjenester, mener vi at personer som blir dømt til tvunget psykisk helsevern må bli værende i sengepost på sykehus til de er utskrivningsklare, i den betydningen at de da skal være klare til å bo i tiltak som kommunen etter lov kan tilby.
Overgangen fra sykehus til kommunale tilbud sikres ved bruk av individuell plan, kriseplaner, mestringsplaner og ansvarsgrupper. For noen innbyggere vil for eksempel FACT-team, ettervernpoliklinikker og samhandlingsteam være en god måte å ivareta behovet for samtidighet av tjenester fra flere nivåer etter utskriving fra sengepost i sykehus.
