Pasient og lege kan sammen søke fram behandling og ser med en gang hvilke sykehus som kan tilby behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
Nå kan pasienter og helsepersonell enkelt finne ut hvilket sykehus som utfører en bestemt behandling. «Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten» gjør dette mulig.
Slik gjør du det: Gå til https://www.spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/. Der kan du søke etter den behandlingen du vil pasienten skal få, for eksempel behandling for spilleavhengighet. Per desember 2024 er det 13 sykehus som utfører denne behandlingen: Akershus universitetssykehus, Helse Bergen, Helse Førde, Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag, Helse Stavanger, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nordlandssykehuset, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark og Vestre Viken.
La oss si at pasienten hører hjemme i Stavanger og gjerne vil ha behandlingen nær hjemstedet. Da klikker du på Helse Stavanger og finner både informasjon om hva behandlingen består av og kontaktinformasjon for klinikken.
Om du søker på spilleavhengighet eller spillavhengighet spiller ingen rolle, da søket oversettes ved hjelp av ordboka i klassifikasjonssystemet SNOMED.
Det er usikkert om avhengighet av sosiale medier eksisterer, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.
En kommentarartikkel i anerkjente Journal of Medical Internet Research gjennomgår kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og velvære, ensomhet og psykiske symptomer.
Som ramme for presentasjonen lanserer forfatteren det han mener er ti utbredte myter om sosiale medier, hver hentet fra debatten som pågår om emnet. Som motsats fremmer artikkelen en «berettiget påstand» for hver av mytene, støttet av forskning.
Målet er å se populære oppfatninger opp mot kunnskapsfronten i kvantitativ, samfunnsvitenskapelig forskning, og å informere den offentlige debatter om bruk av sosiale medier, spesielt blant ungdommer og unge voksne.
Her følger forfatterens myter. De diskuteres i detalj i en fritt tilgjengelig fulltekstartikkel:
Myte: Det finnes sikre bevis på at tid brukt på sosiale medier har en «giftig» effekt på brukerne. Berettiget påstand: Tid brukt på sosiale medier har ikke en sterk effekt på brukernes velvære.
Myte: Avhengighet av sosiale medier er utbredt og skadelig. Berettiget påstand: Eksperter er uenige om hvorvidt avhengighet av sosiale medier eksisterer, hva de diagnostiske kriteriene er, og hvordan dette skal måles.
Myte: Å bruke mer tid på sosiale medier vil uunngåelig gjøre brukere deprimerte, engstelige, triste og ensomme. Berettiget påstand: Over tid er redusert velvære assosiert med økt bruk av sosiale medier.
Myte: Sosiale medier er hovedårsaken til problemene tenåringer står overfor. Berettiget påstand: Eksisterende sårbarheter, slik som fattigdom, psykisk helse, og mangel på støtte fra familien, er assosiert med både unges bruk av sosiale medier og ungdommers dårlige velvære.
Myte: Sammenlignet med andre skader er skaden ved bruk av sosiale medier langt større. Berettiget påstand: Når de primære prediktorene for velvære og dårlig velvære er tatt hensyn til, er bruk av sosiale medier en ubetydelig faktor i å forklare variansen i velvære og dårlig velvære.
Myte: Opptaket (bruken) av sosiale medier, spesielt på mobile enheter, sammenfaller perfekt med starten på den nåværende krisen i ungdommers psykiske helse. Berettiget påstand: Longitudinelle studier støtter ikke konklusjonen om at opptaket av mobile eller sosiale medier kom i forkant av, eller forårsaket nedgang i ungdommers psykiske helse, og heller ikke epidemien av ensomhet blant unge.
Myte: Sosiale medier er årsak til at folk ikke tilbringer tid sammen. Berettiget påstand: Bruk av sosiale medier fører ikke til at folk slutter å snakke med hverandre ansikt til ansikt, snarere brukes mediene til å bistå folk i å holde kontakten når samvær ansikt til ansikt går ned.
Myte: Tenåringer som bruker smarttelefonene når de er sammen, er et tegn på en frakoblet og misfornøyd generasjon. Berettiget påstand: Effektene av samtidig mobilbruk er svært situasjonsbetinget og påvirket av sosiale normer.
Myte: Løsningen er å slutte eller forby sosiale medier. Berettiget påstand: Fordelene med holde seg unna sosiale medier varierer fra person til person og etter bruksmønstre.
Myte: Vi trenger ikke flere studier om sosiale medier. Berettiget påstand: Forskningen på fordeler og ulemper ved sosiale medier må fortsette ettersom plattformer, funksjoner, vaner, kontekster og brukere stadig endrer seg.
Verktøyet skal være til hjelp i arbeidet med å fremme nabodialog. Ill. foto: Colourbox.
HelsA har utarbeidet en prosessveileder for nabodialog, sammen med fire samarbeidskommuner. Veilederen ble lansert på den nasjonale konferansen «Why not in my backyard» i Trondheim i dag.
Anne Kristiansen Rønning
– Hva er grunnen til at dere i Geminisenteret HelsA har laget et slikt verktøy, og hva er det basert på, Melina Røe?
– Vi hadde samtaler med kommuner som er en del av samarbeidet i Geminisenteret HelsA, om hva som er tema de ønsker å jobbe mer med. Kommunene snakka om at det særlig er viktig å skaffe gode boliger for personer med samtidige rus- og psykiske utfordringer. De sa de kunne tenkt seg en praktisk veileder som kan hjelpe dem i arbeidet i hverdagen for å bedre kommunikasjonen med nabolagene.
– Vi besluttet å søke tilskudd fra Husbanken på dette temaet og fikk det!
– Vi har hatt tett kontakt og workshops med fire kommuner, Verdal, Tromsø, Stavanger og Trondheim, og kommet fram til grep som nå inngår i denne veilederen.
– Verktøyet tilbyr en tidslinje som handler om før – under – og etter, med punkter og sjekklister for å minne kommunen på at de må involvere naboer, bruke dialog og være tilgjengelige. Og at innspill må få komme til tidlig, slik at naboer kan bli hørt.
– Hva er de største konfliktene som er knyttet til NIMBY?
– Det er sammensatt, og mye handler om en skepsis og en redsel fra naboer, særlig ved bygging av samlokaliserte boliger, og gjerne der det er rus inn i bildet. Mange er redd for uro og uforutsigbarhet og ser for seg det verste.
– Mye kan handle om manglende tillit til at beboerne får god nok oppfølging fra tjenesteapparatet. Så tidlig dialog er viktig.
– Hva håper dere dette verktøyet kan bidra til?
– Vi håper at det kan være en start mot en større systematikk i arbeidet med nabodialog, ut over lovpålagt medvirkning. Kommunene må jobbe med innbyggerinvolvering tidligere.
– Er verktøyet egnet for alle typer kommuner, uavhengig av størrelse og plassering?
– Ja. Vi tenker at dette verktøyet er egnet for alle typer kommuner, uavhengig av størrelse og hvor i landet man befinner seg.
Geminisenteret HelsA har fått midler til å evaluere verktøyet det kommende året. En rapport om hvordan det går, er forventet til neste høst.
Retningslinjen er avpublisert, men her er en gjennomgang av forskningen. Ill. foto: Colourbox.
Fra og med 29.11.24 gjelder ikke Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar (IS-1925) lengre.
Det har skjedd en utvikling i fagfeltet siden utgivelsen i 2012. Retningslinjen er ikke faglig oppdatert, og kan ikke videreføres som et normerende produkt fra Helsedirektoratet. Derfor har vi valgt å avpublisere den.
Det er foreløpig ikke besluttet om det skal utvikles en ny retningslinje for bipolar lidelse.
Faglig gjennomgang
Helsedirektoratet har gjort en gjennomgang av de publiserte produktene på rus- og psykisk helsefeltet. I forbindelse med dette har Helsedirektoratet fått bistand fra en gruppe med fagpersoner til å gå gjennom nyere forskning på bipolare lidelser. Gruppen har bestått av spesialister i psykiatri og psykologi fra Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest.
Gjennomgangen av forskningen er oppsummert i en veileder i behandling av bipolar lidelse:
Intersubjektivitet handler om delt erfaring mellom forelder og barn Ill. foto: Colourbox.
To leketerapier illustrerer hvordan terapeuten kan delta i barnets tydeliggjøringsprosess gjennom prøving og feiling og brudd og reparasjon.
Kristin Frisch Moe, Camilla Rødal, Ylva Vognild
Barn og unge kommer til behandling med det de er fylt av der og da. Vi kan oppleve det som uro, utagering eller tilbaketrekning, som på ulike måter utfordrer arbeidet med å skape en terapeutisk kontakt som gjør det mulig å kartlegge og å planlegge behandling. Vi ønsker å vise hvordan selve arbeidet med å etablere kontakt med barnet kan være endringsskapende i seg selv, og vi vil beskrive prosessen innenfor rammen av utviklingsrettet intersubjektiv terapi.
Et perspektiv som bidrar til forståelsen av de iboende mulighetene som finnes i den terapeutiske dialogen, er teorien om gjensidig, interaktiv regulering (Sander, 2002; Stern, 2004; Tronick, 1989, 1998). Edvard Tronicks dyadiske utvidelsesmodell (Tronick, 1998) belyser hvordan endring kan oppstå i prosessen med å skape og opprettholde gjensidighet i kontakten.
Den bygger på dynamisk systemteori. Her forstås hvert menneskes bevissthet som et adaptivt system som er åpent for samskaping i møte med et annet menneskes bevissthet. Da kan begges bevissthet utvide seg og motta ny informasjon, og det kan skje ny gjensidig meningsskaping. Tronick beskriver det som dyadisk bevissthetsutvidelse.
Prosessen med å etablere kontakt bringer med andre ord parallelle muligheter for utvidelse, både i relasjonen til den andre og i opplevelsen av seg selv. Psykopatologi forstås som at systemet er lukket for påvirkning. Endring forutsetter at terapeuten fanger opp og gir respons på barnets følelser, tanker og opplevelser her og nå. Da kan det oppstå kontakt som kan lede til at barnet gjør nye relasjonelle erfaringer.
Det å skape kontakt ut ifra det som barnet er fylt av her og nå, er en uforutsigbar og kreativ prosess. Den innebærer kontinuerlig prøving og feiling av måter å være sammen på. Terapeuten må derfor tåle mye usikkerhet, tvil og avvisning. En måte å tåle usikkerheten på er å vite hensikten med det en gjør, og at hensikten er at barnet skal få mulighet til å gjøre nye relasjonelle erfaringer (Stern, 2004) som kan endre tidligere mønstre og forventninger.
Å kjenne seg forstått er grunnleggende, og Tronicks poeng er at selve prosessen med å få kontakt gjennom terapeutens prøving og feiling kan gi barnet en ny opplevelse av seg selv som en aktiv deltaker i det som skjer. Hver gang terapeuten fanger opp signaler fra barnet på at noe er «feil», og justerer seg, blir barnets utvikling av selvagens styrket. Dette kan også beskrives som en tydeliggjøringsprosess der barnets subjektive opplevelse trer frem.
Vi presenterer her to kliniske eksempler som illustrerer hvordan denne prosessen kan skje. Eksemplene er fiktive, men basert på vår samlede erfaring fra virkelige pasientmøter. Kasusene er hentet fra to refleksjonsnotater skrevet som en del av valgfritt program i utviklingsrettet intersubjektiv terapi på Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Artikkelforfatterne er to av deltakerne på programmet (CR og YV) og seminarlederen (KFM).
Om det å bygge barrierer mot selvmord hjelper har vært omdiskutert. Ill. foto: Colourbox.
Steder som tiltrekker seg selvmordsaktivitet, såkalte suicide hot-spots, er nesten alltid enten naturskjønne steder eller imponerende arkitektoniske konstruksjoner med et symbolsk element knyttet til seg (Duomoen i Firenze, Eiffeltårnet, Beachy Head – klippene i Surrey, etc.).
Anmeldt av Kim Larsen
Det kan se ut som at det som ofte setter i gang prosessen hvor en hot-spot blir skapt, har vært romantiserende mediebeskrivelser som har virket fascinerende, og som har oppnådd stor oppmerksomhet. Det kanskje mest kjente eksempelet på dette er Empire State Building, hvor den 23 år gamle sekretæ-ren Evelyn McHale hoppet ut fra observasjonsplattformen på toppen av bygningen i mai 1947.
Hun falt 320 meter og landet på taket av en limousin som stod parkert nedenfor. En ung fotografistudent som var i nærheten hørte oppstyret, løp til åstedet og tok et bilde av den unge kvinnen, et bilde som ble ikonisk. Bildet ble solgt til Life Magazine og distribuert verden rundt med kommentaren «The most beautiful suicide».
Det har vært en vedvarende fascinasjon for bildet, og det har senere blitt brukt i kunstneriske uttrykk, blant annet av Andy Warhol og i videoer til sanger av David Bowie og Radiohead. Bildet er beskrevet slik i en artikkel fra 2021: «With legs elegantly crossing at the ancles, her body lay morbidly lifeless but majestically intact as the car`s metal folded around her like sheets framing her head and arm» (s. 92).
Etter Marilyn Monroes selvmord i 1962 økte selvmordsraten i USA med ca. 12 % i månedene etterpå, og omtrent den samme effekten så man etter Robin Williams’ selvmord i 2014. Den mest kjente hot-spot i den vestlige verden er Golden Gate Bridge hvor det er estimert at det har forekommet ca. 2000 selvmord siden broen ble bygget i 1937.
Den nest mest kjente, med ca. 600 selvmord siden den ble åpnet i 1918, er Bloor Viaduct (offisielt navn er Prince Edward Viaduct) i Toronto, som denne boken handler om. Konstruksjonen er en 494 meter lang og 40 meter høy buebro med fem buer bygget av stål og betong. Broen går blant annet over Don River Valley og konstruksjonen er et landemerke og trafikknutepunkt i Toronto.
På toppen går fem kjørebaner (tre i østlig og to i vestlig retning) samt sykkelvei på begge sider. På nivået under går T-banen med holdeplassen Broadview Avenue. Under deler av konstruksjonen går også en sterkt trafikkert motorvei, Don Valley Parkway, slik at personer som hopper fra det øverste nivået kan treffe motorveien under eller kjøretøy på denne.
Du kan også klikke deg inn til samlingen: Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Flere av sykdommene som kan forveksles med depresjon, er reversible. Ill. foto: Colourbox.
Depresjon kan forveksles med flere andre sykdommer, og bare ut fra symptomene kan det være vanskelig å stille en sikker diagnose. BMJ Best Practice har enkle oversikter om differensialdiagnostikk.
Tilpasningsforstyrrelse med depressivt stemningsleie
Substans-/medikament- eller sykdoms-assosierte og andre depressive lidelser
Bipolar lidelse
Premenstruell dysfori (PMDD)
Sorg/tap
Demens
Angstlidelser
Alkoholmisbruk
Anoreksi
Hypotyreose/hypotyroidisme/lavt stoffskifte
Bivirkninger av legemidler
Cushings sykdom
Vitamin B12-mangel
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Enkelte legemidler og misbruk av rusmidler kan også gi depresjonssymptomer.
Hypotyreose
For å skille depresjon fra hypotyreose anbefaler Best Practice å teste for økt tyroidea-stimulerende hormon i serum. Ved depresjon er konsentrasjonen av dette hormonet normal.
Andre symptomer å være oppmerksom på ved hypotyreose er vektøkning, forstoppelse og utmattelse.
Depresjon kan noen ganger forveksles med demens hos eldre, og det er flere tester som bør gjøres i tillegg til de psykiske testene for å avdekke demens- eller depresjonssymptomer. BMJ Best Practice skriver at både tyroideastimulerende hormon-nivå og vitamin B12-nivå, bør testes. Hos Legeforeningen finnes denne gjennomgangen: Depresjon vs. demens. Tidsskriftet har oversiktsartikkelen Depresjon eller demens av Alzheimers type? fra 2014.
Cushings sykdom
Cushings sykdom, eller Cushings syndrom, er en annen alvorlig somatisk sykdom som kan gi depresjonssymptomer. En 24-timers måling av fritt kortisol-nivå vil kunne avdekke om pasienten har Cushings sykdom, skriver BMJ Best Practice.
