Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. november 2024

Praktisk og sosial fungering ved alvorlig psykisk sykdom – nytt skåringsverktøy på Helsebiblioteket

ungdommer med mobiltelefoner
Blant spørsmålene i PSF er om man har venner, kan lytte til andre og føre normale samtaler. ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har fått et nytt skåringsverktøy til publisering fra forfatteren, Hanne Kristin Clausen. Verktøyet måler hvor godt personer med alvorlig psykisk sykdom fungerer praktisk og sosialt.

PSF er validert i artikkelen

The Practical and Social Functioning (PSF) scale: development and measurement properties of an instrument for assessing activity and social participation among people with serious mental illness (BMC Psychiatry)

I artikkelen går det fram at:

Praktisk og sosial funksjonsskala (PSF) ble utviklet og validert på norsk for å være et lett administrerbart instrument til vurdering av praktisk og sosial fungering blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger. PSF ble utviklet og revidert ved bruk av data fra ulike norske studier. Data fra totalt 562 pasienter med alvorlig psykisk lidelse i ulike kliniske settinger ble inkludert.

Den endelige versjonen av PSF består av syv underskalaer, hver bestående av fire elementer, noe som resulterer i totalt 28 elementer.

De syv underskalene er:

  • Personlig hygiene
  • Huslige oppgaver
  • Håndtering av økonomi
  • Sosial kontakt
  • Kommunikasjon
  • Arbeid og fritidsaktiviteter
  • Transport og reiser

Elementene og underskalaene vurderer fungering relatert til to nøkkelfaktorer i henhold til ICF-rammeverket: aktivitet og deltakelse.

Artikkelen konkluderer med at PSF er et lett administrerbart instrument som kan være spesielt sensitivt for å oppdage variasjon blant personer med alvorlig nedsatt fungering.

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Skåringsverktøy til bruk i arbeidet med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn som holder hverandre i hendene
Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre ved å gå til Flyktninger og innvandrere og deretter til Skåringsverktøy. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, migranter, skåringsverktøy, tester

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har vært publisert på PsykNytt 16.10.2023.

0

Strategi for et psykisk sunnere folk 2024 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn og foreldre som leker med ball
Barn bør prioriteres framfor voksne, og det bør satses mer på forebygging, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Professor emeritus Arne Holte beskriver i et fagbidrag i Tidsskrift for norsk psykologforening en strategi for et psykisk sunnere folk. Han begynner med en oppdatert og utvidet oversikt over psykisk helse i Norge og lanserer så tretten prinsipper for forebygging av psykiske lidelser (under). Artikkelen er verdt å lese i sin helhet.

Hovedprinsipper for forebygging av psykiske lidelser

  1. Bedre psykisk helse fremfor mer behandling: Fokus skal være på å styrke befolkningens psykiske helse og redusere forekomsten av psykiske problemer, heller enn å øke behandlingstilbudet.
  2. Kunnskapsinformert fremfor brukerinformert: Strategier må baseres på vitenskapelig forskning, ikke bare brukeropplevelser. Forskere har mest kunnskap om effektive befolkningsrettede tiltak.
  3. Barn og unge fremfor voksne: Tidlig investering i psykisk helse for barn og unge gir bedre langsiktige resultater, da mange psykiske lidelser debuterer i disse livsfasene.
  4. Utenfor fremfor innenfor helsevesenet: Helseproduksjon skjer i samfunnets ulike arenaer, som hjem, skole og arbeidsplass, så tiltak må rettes dit.
  5. Universelle tiltak fremfor målrettede: Forebygging bør fokusere på befolkningen som helhet, spesielt de med lav og middels risiko, da dette kan ha større effekt enn å bare målrette de med høy risiko.
  6. Helsefremmende fremfor forebyggende: Det er mer effektivt å styrke helsen generelt enn å forsøke å forebygge sykdom.
  7. Det vi kan gjøre noe med: Enkelte tilstander kan vi ikke hindre at oppstår, og disse bør prioriteres i behandling. Samtidig kan mange vanlige tilstander forebygges.
  8. Redusert nivå av plager fremfor diagnoser: Å senke nivåene av psykiske plager kan ha stor effekt på reduksjon av diagnoser.
  9. Økonomi fremfor effektstørrelser: Tiltak bør vurderes ut fra kostnad-nytte-analyser snarere enn bare effektstørrelser.
  10. Alle utfall som kan tallfestes, bør tallfestes: Bruk av kvantitative mål er essensielt for å vurdere effekten av tiltak.
  11. Inkluder alltid en evalueringsplan: Evaluering bør inkludere implementering, effekt, økonomisk forsvarlighet, brukertilfredshet og etisk vurdering.
  12. Få på plass et forebyggingsregnskap: Det er nødvendig med et klart regnskap for hva som brukes på forebygging for å kunne styre helsepolitikken effektivt.
  13. Nok penger: Tilstrekkelig finansiering er avgjørende for å kunne implementere effektive tiltak for psykisk helse.

Les hele artikkelen her: Strategi for et psykisk sunnere folk 2024 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sammendraget av de tretten punktene er skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen.

0

E-sigaretter svært lite utbredt blant ungdom (FHI)

Ung kvinne med e-sigarett
Få ungdommer og unge voksne kan i dag beskrives som avhengige av e-sigaretter. Ill. foto: Colourbox.

På oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved Folkehelseinstituttet (NASKO) har forskere fra avdeling for rusmidler og tobakk, med bistand fra avdeling for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet (FHI) skrevet en litteraturoppsummering om e-sigaretter, med spesielt søkelys på ungdom og unge voksne i alderen 16 til 30 år.

Hovedbudskap

Resultater fra representative undersøkelser viser at andelen som har brukt e-sigaretter noen gang har økt blant ungdom. Når det gjelder skadeligheten av e-sigaretter, viser en gjennomgang av tilgjengelige studier som er gjort på mennesker, samt dyre- og cellestudier, at det er grunnlag for å hevde at bruk av e-sigaretter med nikotin kan utgjøre en helsefare for luftveiene, hjerte-karsystemet, svangerskap og utvikling.

Imidlertid, økningen i bruk av e-sigaretter skyldes først og fremst økning i uregelmessig bruk, som gjerne er tidsavgrenset og eksperimentell. Økningen ser også ut til å inntreffe blant ungdom som fra før bruker andre tobakksprodukter.

Regelmessig, og særlig daglig bruk blant ungdom og unge voksne som ikke bruker andre tobakksprodukter er foreløpig svært lite utbredt, og legger man til grunn kriterier for avhengighetspreget atferd, er det få ungdommer og unge voksne som i dag kan beskrives som avhengige av e-sigaretter.

Det gjenstår å se om økningen i bruk vil forplante seg til regelmessig bruk og til ungdom som ikke fra før røyker eller bruker snus, det vil i så fall være mer alvorlig.

Last ned oppsummeringen:

E-sigaretter – Produktegenskaper, lovgivning, bruksmønstre, avhengighet og helsekonsekvenser (FHI)

 

0

Pasienter innlagt ved en medisinsk intensivavdeling etter henging 2010–21 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

renneløkke
Studien går gjennom journaler for personer innlagt etter henging i årene fra 2010 til 2021. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Henging er en av de vanligste dødsårsakene blant unge voksne i Norge. Vi ønsket å studere forløp under innleggelse og cerebral funksjon ved utskrivning hos pasienter innlagt i en medisinsk intensivavdeling etter henging uten skjelettskade.

Hanqing Sun, Cecilie Hotvedt, Dag Jacobsen

Materiale og metode

Studien er basert på en retrospektiv gjennomgang av journaler for pasienter innlagt ved Medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus, Ullevål etter henging fra januar 2010 til desember 2021. Cerebral funksjon ved utskrivelse ble gradert med Cerebral Performance Category (CPC) fra grad 1 (normal cerebral funksjon) til 5 (hjernedød).

Resultater

I tidsperioden ble 135 pasienter innlagt i Oslo universitetssykehus etter henging. 60 ble innlagt i Medisinsk intensiv og inkludert i studien. Av disse var 35 menn og 25 kvinner. Psykisk sykdom var beskrevet i journalen hos 43 pasienter, somatisk sykdom hos 24, kjent rushistorikk hos 19 og tidligere selvmordsforsøk hos 19. Ved innleggelse hadde 34 pasienter hatt hjertestans og 39 hadde Glasgow Coma Scale-skår (GCS) på 3. Den vanligste komplikasjonen var pneumoni (n = 42). 27 pasienter (45 %) døde, samtlige hadde GCS-skår på 3 ved innkomst, og 25 hadde prehospital hjertestans. Ti ble organdonorer. 28 av de 33 overlevende hadde CPC-skår på 1 og fem pasienter hadde CPC-skår på 2 ved utskrivelse. Median laktatkonsentrasjon ved innkomst hos de som døde, var 8,1 mmol/L versus 3,8 mmol/L hos de overlevende.

Fortolkning

Henging er forbundet med høy dødelighet. Hjertestans, GCS-skår på 3 og laktacidose var vanligere blant de som døde, enn blant de overlevende. Organdonasjonsraten var høy, og de fleste overlevende hadde god cerebral funksjon vurdert ved CPC-skår.

Hovedfunn

Mortaliteten hos pasienter som var innlagt ved medisinsk intensivavdeling etter henging, var høy.

Prehospital hjertestans, lav GCS-skår og laktacidose var vanligere blant de som døde.

Organdonasjonsraten var høy hos de som døde på sykehus, spesielt blant yngre pasienter.

Les hele artikkelen: Pasienter innlagt ved en medisinsk intensivavdeling etter henging 2010–21 ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Debatt: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens Medisin)

Lege gir pasient tabletter
Mange nordmenn får benzodiazepiner forskrevet utenfor indikasjon, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Lar vi pasientene våre få leve liv uten kronisk påvirkning av dempende legemidler, gir vi dem også mulighet til å utvikle seg og oppnå evne til selvmestring.

Line Kamilla Heimestøl

I 2023 ble det hentet ut omtrent 17 500 000 definerte døgndoser benzodiazepiner fra norske apotek. 212 000 personer hentet ut minst en resept av disse legemidlene. Z-hypnotika er ikke inkludert i disse tallene.

Indikasjonene for benzodiazepiner er imidlertid snevre. På Legemiddelhandboka.no kan vi lese følgende:

«Ikke førstevalg annet enn i akutte situasjoner. Angstlidelser – kortvarig behandling. Søvnvansker ledsaget av angst – kortvarig behandling. Det er ikke indikasjoner for bruk hos barn og ungdom ved angst eller depresjon. Krampeanfall. Preoperativ sedasjon. Ved alvorlige depresjoner kan benzodiazepiner være indisert i noen tid inntil effekten av den antidepressive medikasjon begynner å gjøre seg gjeldende. Alkoholisk delir og benzodiazepindelir er de eneste absolutte indikasjonene for bruk av benzodiazepiner.»

Avhengighet viser seg dessverre ikke å være den eneste kjente bivirkning av benzodiazepiner.

Jeg er ingen ekspert når det gjelder prevalens og insidens av overnevnte sykdommer, men jeg mener med rimelig stor sikkerhet å kunne si at forekomsten av disse tilstandene er lavere enn det bruken av benzodiazepiner skulle tilsi. En god del nordmenn får altså disse medikamentene forskrevet utenfor indikasjon.

Les hele debattinnlegget: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑