Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

oktober 2024

Ny studie avdekker sterk sammenheng mellom fysiske sykdommer og psykiske lidelser

mann med ryggsmerter
Pasienter med muskel- og skjelettlidelser hadde spesielt høy risiko for å utvikle psykiske lidelser. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende dansk studie, publisert i tidsskriftet World Psychiatry,  har nylig avdekket en betydelig økt risiko for psykiske lidelser hos personer som tidligere har blitt diagnostisert med fysiske sykdommer.

Studien fulgte over 7,6 millioner dansker over en periode på 21 år. Forskerne undersøkte ni brede kategorier av fysiske sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer,  muskel- og skjelettsykdommer, luftveissykdommer og kreft. De fant at nesten alle disse sykdomsgruppene var forbundet med en forhøyet risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet.

Muskel- og skjelettlidelser ga høyest risiko

Et spesielt bemerkelsesverdig funn var at personer med muskel- og skjelettsykdommer hadde nesten dobbelt så høy risiko for å utvikle psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen. På den annen side viste kreftpasienter ingen økt risiko for psykiske lidelser.

Studien avdekket også at risikoen for psykiske lidelser varierte over tid etter diagnosen av en fysisk sykdom. For eksempel hadde pasienter med luftveissykdommer den høyeste kumulative risikoen, med over 10 % som utviklet en psykisk lidelse innen 15 år etter diagnosen. Totalt ble over 646 000 personer, eller 8,4 % av studiepopulasjonen, diagnostisert med en psykisk lidelse i løpet av studieperioden.

Disse funnene understreker viktigheten av helhetlig pasientbehandling, konkluderer forfatterne. Forskerne oppfordrer leger som behandler fysiske sykdommer til å være spesielt oppmerksomme på tegn til psykiske lidelser hos sine pasienter. Studien kaster nytt lys over den komplekse sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, og kan ha store implikasjoner for hvordan helsevesenet tilnærmer seg pasientbehandling i fremtiden, mener forskerne.

Les hele artikkelen: Associations between physical diseases and subsequent mental disorders: a longitudinal study in a population-based cohort (World Psychiatry)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: muskelsmerdter, skjelettsmerter, kropp og sinn, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser, komorbiditet

0

Her finner du skåringsverktøy for stemningslidelser

deprimert far med liten datter
Helsebiblioteket peker til skåringsverktøy som er tilpasset hver enkelt aldersgruppe. Ill. foto: Colourbox.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er mye brukt. Vi har nå gått gjennom og oppdatert skåringsverktøy-samlingen for depresjon og mani.

I samlingen av verktøy finner du populære depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester (pdf). Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel publisert i nyhetsbloggen PsykNytt den 13.09.2022.

0

Døgnbehandling for anoreksi hos barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne på vekten
De aller fleste som ble intervjuet opplevde det å være innlagt som familie som meningsfullt og til god hjelp, ifølge et doktorgradsarbeide. Ill. foto: Colourbox.

Jan-Vegard Nilsen har nylig disputert: Han undersøker brukere og pårørendes erfaringer med familiebasert døgnbehandling for pasienter med alvorlig anoreksi.

Thomas Weinholdt

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet var del av en større etterundersøkelse av familiebasert døgnbehandling ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus. Doktorgradsprosjektet benyttet kvalitativ metode og tok utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer av 37 tidligere innlagte ungdommer, 14 foreldre og 10 søsken. Intervjuene ble gjennomført en god stund etter døgninnleggelsen. Overordnet fokus var å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer ungdommene, foreldre og søsken hadde med familieinnleggelser.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi benyttet intervjuguider som tok utgangspunkt i spørsmål om deltakernes erfaringer med perioden før innleggelse (forvern – planleggingsfasen), selve innleggelsen (hvordan de opplevde døgnbehandlingen) og tiden etter innleggelse (erfaringer med overgangen fra innleggelse til tiden etterpå, deres ettertanker – råd til behandlingssystemet etc.). Fokus var deltakernes subjektive opplevelser, erfaringer og meninger, inkludert råd til behandlingssystemene.

– Hva fant du?

– I en undersøkelse som denne, der mange deltakere stilles mange forskjellige spørsmål blir det mange funn. Overordnet blir det viktig å fremheve at de aller fleste vi intervjuet opplevde det å være innlagt som familie som meningsfullt og til god hjelp. De fikk anledning til å forene krefter, få god støtte fra terapeutene og anledning til å jobbe sammen for varig bedring. Samtidig blir det viktig å anerkjenne at enkelte av ungdommene skulle ønske at tilbudet ble organisert noe annerledes; særlig at familien ble involvert på en annen måte, og at behandlingsfokuset var mer individuelt orientert.

Les hele saken: Døgnbehandling for anoreksi hos barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

0

Brukernes erfaringer med innsyn i elektronisk journal (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne som er opprørt over hva hun leser på skjermen
Psykisk helsevern-brukere oppdaget mer feil og følte seg oftere krenket i sine elektroniske pasientjournaler enn brukerne av somatisk helsevern. Ill. foto: Colourbox.

Det kan være utfordrende å lese egen journal. Bo Wang (Nasjonalt senter for e-helseforskning) har undersøkt brukernes erfaringer med å lese, redigere eller kommentere sine egne journaler.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Studien vår var en del av et internasjonalt prosjekt med mål om å undersøke brukerens erfaringer med innsyn i elektronisk pasientjournal i Sverige, Norge, Finland og Estland. Innsyn i elektronisk pasientjournal (på Engelsk: patient accessible electronic health records, PAEHR) er en digital tjeneste som gir pasienter tilgang til å noen ganger redigere eller kommentere sine elektroniske pasientjournaler. Norge har implementert PAEHR siden 2015 via den nasjonale helseportalen Helsenorge.no. Ved ferdigstillelse av den vitenskapelige artikkelen vår kan pasienter i Norge kun få tilgang til sine elektroniske pasientjournaler fra sykehuset. Selv om innsyn i elektronisk pasientjournal har mulighet å gi pasienter mer kontroll over egen helse, uttrykker helsepersonell fortsatt bekymring om utfordringene det kan skape for pasienter, spesielt de som mottar psykisk helsehjelp.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi ønsker å finne ut hvordan brukernes erfaringer med innsyn i elektronisk pasientjournal varierer mellom psykisk helsevern-brukere og somatisk helsevern-brukere. Vi ønsker også å forstå brukeres holdninger når de mottar psykisk helsehjelp på forskjellige nivåer.

– Hva fant du?

– Vi la ut en elektronisk spørreundersøkelse på Helsenorge.no i begynnelsen av 2022. Personer som var pålogget, ble invitert til å svare. 9505 personer svarte. Flertallet var kvinner. Cirka 7.000 av dem hadde fått behandling i somatisk helsetjeneste. 2.000 hadde fått hjelp for psykiske lidelser. Sammenliknet med brukere av somatisk helsevern, rapporterte flere psykisk helsevern-brukere om økt tillit til helsepersonell når de fikk innsyn i journal. Imidlertid fant psykisk helsevern-brukere det lettere å oppdage feil, mangler eller følte seg krenket i sine elektroniske pasientjournaler sammenlignet med somatisk helsevern-brukere. Brukere som mottok psykisk helsevern på sykehusnivå hadde nesten 2 til 3 ganger høyere sjanse enn de som fikk primæromsorg til å rapportere feil og mangler i sine elektroniske pasientjournaler, eller til å føle seg krenket over hva som var skrevet der. Vi analyserte også friteksten fra respondentene og fant at de alvorligste feilene i pasientjournal rapportert av både psykiske og somatiske helsevern-brukere var knyttet til medisinsk historie, kommunikasjon, diagnose, legemiddel og dosering.

Les hele saken: Brukernes erfaringer med innsyn i elektronisk journal (Erfaringskompetanse.no)

0

Klozapin ved infeksjon (RELIS)

forkjølet mann på sofaen
Ved infeksjon hos pasienter som bruker klozapin, bør man være ekstra oppmerksom på symptomer og funn som kan indikere toksisitet. Ill. foto: Colourbox.

Denne artikkelen beskriver hvordan infeksjon kan påvirke serumkonsentrasjon av klozapin og håndtering av dette. Bør man monitorere for toksisitet og vurdere dosereduksjon, eller alltid redusere dosen?

Jan Anker Jahnsen

Farmakologi

Klozapin er godkjent i Norge for behandlingsresistent schizofreni, definert som utilstrekkelig effekt av to andre antipsykotika, inkludert ett andregenerasjons antipsykotikum, samt for pasienter med alvorlige nevrologiske bivirkninger av andre antipsykotika. Det er en sammenheng mellom serumkonsentrasjon​ og risiko for visse bivirkninger, spesielt hypersalivasjon, sedasjon, delir, krampeanfall, takykardi og hypotensjon. RELIS har tidligere skrevet en artikkel om klozapin med fokus på behandlingseffekt og risiko for alvorlige bivirkninger, som kan være nyttig supplement til denne artikkelen.

Klozapin er et basisk legemiddel med høy grad av proteinbinding (95–98%) til alfa-1-surt glykoprotein (AGP), også kalt orosomukoid. Legemidlet metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig av CYP1A2 til den aktive metabolitten desmetylklozapin (også kalt norklozapin), og i mindre grad av CYP2C19 og CYP3A4 . Det anbefalte referanseområdet for serumkonsentrasjoner av klozapin er 300–2500 nmol/L.

Økt konsentrasjon av klozapin assosiert med infeksjon

Flere kasusrapporter har beskrevet økt konsentrasjon av klozapin i forbindelse med infeksjoner. En oversiktsartikkel fra 2018 identifiserte 40 ulike kasus der pasienter hadde samtidig infeksjon og klozapinkonsentrasjon på over 3000 nmol/L, eller minst 1800 nmol/L og samtidig kliniske symptomer på toksisitet. Til tross for at gjennomsnittskonsentrasjonen av klozapin var over 5000 nmol/L, ble det kun rapportert om ett tilfelle av krampeanfall.

Les hele artikkelen: Klozapin ved infeksjon (RELIS)

0

Ny bok om erfaringskonsulenter: – En kunnskapsbrønn for hele fagfeltet (NAPHA)

bokforside
Boka er tenkt som en grunnstein i utdanningen av erfaringskonsulenter.

En helt ny bok, Erfaringskonsulent – med mål om endring, er skrevet av hele 30 forfattere med kompetanse på området. Stemningen i lokalet 22. august i det den slippes ut i verden, er preget av stolthet, glede, håp og forventing.

Ragnhild Krogvig Karlsen

– Med denne boka har redaktørene Målfrid J. Frahm-Jensen og Karl Johan Johansen bidratt til å vise fram og formalisere kompetanse fra ulike deler av feltet. Det vil bidra til enda mer profesjonalisering, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse på lanseringsdagen.

Det er 22. august 2024, og vi er på bokslipp i Trondheim.

Boka Erfaringskonsulent – med mål om endring er tenkt som en grunnstein i utdanningen av erfaringskonsulenter i Norge. Den kan sees på som en milepæl.

Tove Gundersen trekker en linje tilbake til tidlig 2000-tall da Rådet for psykisk helse opprettet en ekspertgruppe for brukerkompetanse, og frem til nå.

– Nå begynner vi å nærme oss en tid der anseelse og forståelse for erfaringskompetanse har sildret inn i de fleste seriøse beslutningsprosesser, sier hun.

Les hele saken: – En kunnskapsbrønn for hele fagfeltet (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Ny studie viser lovende resultater for persontilpasset depresjonsbehandling

kvinnelig terapeut klapper mannlig pasient på skulderen
Sammenhenger mellom symptomer kan predikere resultatene av behandlingen. Ill. foto: Colourbox.

En banebrytende studie åpner for nye muligheter innen behandling av kronisk depresjon. Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet World Psychiatry, undersøkte effekten av persontilpasset behandling basert på pasientenes unike symptommønstre. 

Forskerne fulgte 254 pasienter med kronisk depresjon over en periode på 48 uker. Deltakerne ble behandlet med enten lidelsespesifikk eller ikke-spesifikk psykoterapi. Det innovative ved studien var bruken av såkalte «personspesifikke symptomnettverk» for å forutsi behandlingsutfall.

Sammenheng mellom symptomer

Forskerne fant at informasjon om disse nettverkene sterkt forbedret nøyaktigheten i prediksjonen av depresjonsalvorlighet ved behandlingsavslutning. Dette gjaldt også for langtidseffekter ett og to år etter behandlingen.

Metoden innebærer å analysere hvordan ulike depresjonssymptomer påvirker hverandre over tid hos hver enkelt pasient. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og maskinlæring kunne forskerne identifisere mønstre som var særlig viktige for behandlingsutfallet. Spesielt interessant var at styrken på forbindelsene mellom par av symptomer var en bedre prediktor for behandlingsresultatet enn mer tradisjonelle mål på symptomers sentralitet i nettverket.

Selv om resultatene er lovende, understreker forskerne behovet for videre studier før metoden kan implementeres i klinisk praksis. – Vi trenger replikasjon og ekstern validering av funnene våre, skriver de.

Nettverksteorien kort forklart

Nettverksteorien for psykopatologi antar at psykiske lidelser oppstår og opprettholdes fordi symptomer påvirker hverandre kausalt. Det antas at forekomsten av ett symptom forårsaker forekomsten av flere symptomer, og gjensidige interaksjoner mellom symptomer gjør at psykiske helseproblemer vedvarer.

Fra dette perspektivet bør behandling rette seg mot spesifikke symptomer eller faktorer som forårsaker disse, eller forbindelser mellom symptomer. Det har blitt foreslått at et  personspesifikt symptomnettverk kan indikere hvilke spesifikke symptomer eller symptomforbindelser som behandling av et individ bør rettes mot. Sentralitetshypotesen antyder at de symptomene som er mest sentrale i nettverket, det vil si som har flest eller sterkest forbindelser med andre symptomer, bør behandles, fordi en forbedring av disse symptomene vil føre til forbedring av mange andre symptomer.

I tillegg foreslår teorien at behandling bør redusere (sterke) forbindelser mellom symptomer, slik at forekomsten av ett symptom slutter å fremkalle andre symptomer.

Les hele artikkelen: Predicting the outcome of psychotherapy for chronic depression by person-specific symptom networks (World Psychiatry, open access)

Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: symptomer, depresjon, diagnostikk, prognose, psykoterapi

 

0

Retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med kjønn, seksualitet, svangerskap og fødsel finner du her

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og så retningslinjer og veiledere. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑