Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

november 2024

Pasienter innlagt ved en medisinsk intensivavdeling etter henging 2010–21 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

renneløkke
Studien går gjennom journaler for personer innlagt etter henging i årene fra 2010 til 2021. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Henging er en av de vanligste dødsårsakene blant unge voksne i Norge. Vi ønsket å studere forløp under innleggelse og cerebral funksjon ved utskrivning hos pasienter innlagt i en medisinsk intensivavdeling etter henging uten skjelettskade.

Hanqing Sun, Cecilie Hotvedt, Dag Jacobsen

Materiale og metode

Studien er basert på en retrospektiv gjennomgang av journaler for pasienter innlagt ved Medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus, Ullevål etter henging fra januar 2010 til desember 2021. Cerebral funksjon ved utskrivelse ble gradert med Cerebral Performance Category (CPC) fra grad 1 (normal cerebral funksjon) til 5 (hjernedød).

Resultater

I tidsperioden ble 135 pasienter innlagt i Oslo universitetssykehus etter henging. 60 ble innlagt i Medisinsk intensiv og inkludert i studien. Av disse var 35 menn og 25 kvinner. Psykisk sykdom var beskrevet i journalen hos 43 pasienter, somatisk sykdom hos 24, kjent rushistorikk hos 19 og tidligere selvmordsforsøk hos 19. Ved innleggelse hadde 34 pasienter hatt hjertestans og 39 hadde Glasgow Coma Scale-skår (GCS) på 3. Den vanligste komplikasjonen var pneumoni (n = 42). 27 pasienter (45 %) døde, samtlige hadde GCS-skår på 3 ved innkomst, og 25 hadde prehospital hjertestans. Ti ble organdonorer. 28 av de 33 overlevende hadde CPC-skår på 1 og fem pasienter hadde CPC-skår på 2 ved utskrivelse. Median laktatkonsentrasjon ved innkomst hos de som døde, var 8,1 mmol/L versus 3,8 mmol/L hos de overlevende.

Fortolkning

Henging er forbundet med høy dødelighet. Hjertestans, GCS-skår på 3 og laktacidose var vanligere blant de som døde, enn blant de overlevende. Organdonasjonsraten var høy, og de fleste overlevende hadde god cerebral funksjon vurdert ved CPC-skår.

Hovedfunn

Mortaliteten hos pasienter som var innlagt ved medisinsk intensivavdeling etter henging, var høy.

Prehospital hjertestans, lav GCS-skår og laktacidose var vanligere blant de som døde.

Organdonasjonsraten var høy hos de som døde på sykehus, spesielt blant yngre pasienter.

Les hele artikkelen: Pasienter innlagt ved en medisinsk intensivavdeling etter henging 2010–21 ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Debatt: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens Medisin)

Lege gir pasient tabletter
Mange nordmenn får benzodiazepiner forskrevet utenfor indikasjon, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Lar vi pasientene våre få leve liv uten kronisk påvirkning av dempende legemidler, gir vi dem også mulighet til å utvikle seg og oppnå evne til selvmestring.

Line Kamilla Heimestøl

I 2023 ble det hentet ut omtrent 17 500 000 definerte døgndoser benzodiazepiner fra norske apotek. 212 000 personer hentet ut minst en resept av disse legemidlene. Z-hypnotika er ikke inkludert i disse tallene.

Indikasjonene for benzodiazepiner er imidlertid snevre. På Legemiddelhandboka.no kan vi lese følgende:

«Ikke førstevalg annet enn i akutte situasjoner. Angstlidelser – kortvarig behandling. Søvnvansker ledsaget av angst – kortvarig behandling. Det er ikke indikasjoner for bruk hos barn og ungdom ved angst eller depresjon. Krampeanfall. Preoperativ sedasjon. Ved alvorlige depresjoner kan benzodiazepiner være indisert i noen tid inntil effekten av den antidepressive medikasjon begynner å gjøre seg gjeldende. Alkoholisk delir og benzodiazepindelir er de eneste absolutte indikasjonene for bruk av benzodiazepiner.»

Avhengighet viser seg dessverre ikke å være den eneste kjente bivirkning av benzodiazepiner.

Jeg er ingen ekspert når det gjelder prevalens og insidens av overnevnte sykdommer, men jeg mener med rimelig stor sikkerhet å kunne si at forekomsten av disse tilstandene er lavere enn det bruken av benzodiazepiner skulle tilsi. En god del nordmenn får altså disse medikamentene forskrevet utenfor indikasjon.

Les hele debattinnlegget: Benzodiazepiners mørke bakside (Dagens medisin)

0

Psykiateren – en podkast verdt å lytte til

Plakat for podkasten Psykiateren
Psykiateren omtaler mange interessante temaer for deg som jobber innen psykisk helse.

Psykiateren er en podkast som utgis av Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med produksjonsselskapet Moderne Media. Mens kvartalsbladet med samme navn er nedlagt, har  podkasten til nå kommet med rundt ti episoder i semesteret de siste to årene.

Hver episode handler om ett bestemt tema, og temaet belyses ofte ved hjelp av intervjuer med inviterte gjester. I høst har det for eksempel vært episoder med:

  • Støttekollegaordningen for leger og medisinstudenter
  • Lojalitet og kritikk leger i mellom
  • Krasjkurs i psykofarmakologi

Du kan lytte til Psykiateren der du vanligvis hører på podcaster:

Spotify

Apple podcast

Omtale av Psykiateren hos Norsk psykiatrisk forening

 

0

Retningslinjer for psykisk helse hos barn og unge finner du her

gutt som leser
Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.

De fleste retningslinjene i samlingen er norske.

Du finner retningslinjene for barn og unge under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Barn og unge  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for barn og ungdom. Her kan du også velge tema i menyen til venstre, slik at du bare får se retningslinjer for et mer begrenset tema, for eksempel Traumer, stress og overgrep.

Aktuelle lenker:

Barn og ungdoms psykiske helse – Retningslinjer og veiledere (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Relevante søkeord: barn, ungdom, retningslinjer, psykisk helse, veiledere

 

0

Pårørandeavtalar skal styrke samarbeidet mellom helsepersonell og pårørande (Helsedirektoratet)

kvinnelig lege og eldre par skriver avtale.
Pårørandeavtalar skal vere klargjerande, men er ikkje juridisk bindande. Ill. foto: Colourbox.

Nå blir pårørandeavtalar lanserte – eit verktøy for betre samarbeid mellom pårørande og helsepersonell.

Mange pårørande står i svært krevande omsorgsoppgåver over tid. Dei er ein viktig ressurs, både for sine næraste og for samfunnet.- Fleire av pårørandeundersøkingane vi har, viser at det er behov for eit betre samarbeid mellom pårørande og helse- og omsorgstenestene. Mange pårørande yter mykje for sine i det stille. Vi håpar at ved å synleggjere innsatsen gjennom dette verktøyet, kan vi få fram både det pårørande og det helsetenestenes bidreg med. Difor blir nå pårørandeavtalar lanserte og dei skal vere ei hjelp for betre samarbeid, seier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet, og held fram:- Det skal bidra til auka medverknad, betre informasjon og meir føreseielegheit for pårørande med særleg tyngande omsorgsoppgåver. På den måten bygger vi eit lag rundt pasienten slik at både pasient og pårørande er godt ivareteke, utan at avtalen er juridisk bindande. Den skal vere klargjerande.

Lenke til pårørandeavtalar

Les heile saka: Pårørandeavtalar skal styrke samarbeidet mellom helsepersonell og pårørande ( Helsedirektoratet)

0

Fastleger bruker mye tid på psykisk sykdom (FHI)

Kvinnelig lege forklarer for eldre par.
En av ni konsultasjoner hos fastlegen er relatert til psykiske helseplager, ifølge ny studie, Ill. foto: Colourbox.

En undersøkelse av millioner av pasientbesøk viser at én av ni konsultasjoner hos fastlegen skyldes psykiske helseplager.

Forskere har undersøkt over 350 millioner legebesøk i den norske befolkningen i perioden januar 2006 til desember 2019. Fastleger koder hver konsultasjon basert på pasientens hovedutfordring. Dette gjorde det mulig for forskere å se nærmere på hva fastlegene møter i hverdagen.

Studien ble publisert i Nature Mental Health den 19. september: A nationwide analysis of 350 million patient encounters reveals a high volume of mental-health conditions in primary care

– Hva bruker fastlegene mest tid på? Det ønsket vi å se nærmere på, uttaler Fartein Ask Torvik, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet (FHI).

Psykiske helseplager viste seg å være en hyppig årsak til hvorfor vi oppsøker fastlegen. Av 350 millioner konsultasjoner hos fastlegen i studieperioden, var over 40 millioner konsultasjoner, eller én av ni konsultasjoner, relatert til psykiske helseplager, sier Torvik. Antallet som kom til legen på grunn av psykiske helseproblemer var omtrent lik antallet som gikk til legen med eksempelvis luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer.

Les hele saken: Fastleger bruker mye tid på psykisk sykdom (FHI)

0

Fagessay: To motstridende emosjonsteorier: implikasjoner for praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Gutt med smile- og suremunn
Er følelser medfødte eller konstruerte? Ulike teorier gir ulike svar. Ill. foto: Colourbox.

Grunnleggende emosjoner eller konstruerte emosjoner? Uansett svar gir en pragmatisk tilnærming rom for begge teoriene i klinikken.

Haagen Klundby Kierulf

Å endre emosjoner er en nøkkelkomponent i psykoterapi (Lane et al., 2015). Lærebøker og behandlingsmanualer fra en rekke psykoterapitilnærminger refererer til emosjonsbegrepet (f.eks. Bateman & Fonagy, 2016; Beck, 2011; Hayes et al., 2011; Greenberg, 2017), og emosjoner er et yndet konsept blant klinikere. Vi mangler en allment akseptert definisjon av begrepet (Izard, 2010), og ulike emosjonsteorier eksisterer side om side.

Jeg vil utforske hvordan to motstridende emosjonsteorier begge kan ha betydning for klinisk praksis. Den mest kjente av dem, Basic Emotion Theory (BET), anser emosjoner som medfødte og universelle. BET er gestaltet av kjente forskere som Ekman (1992), Izard (2010), og Panksepp (2005). Den andre er Lisa Feldman Barretts teori om konstruerte emosjoner, som baserer seg på prediktiv prosessering-rammeverket (PP). Først vil jeg redegjøre for BET og deretter Barretts teori. Til slutt vil jeg drøfte hvilken betydning disse forståelsene kan ha for klinisk praksis, og de potensielle dilemmaene som oppstår. Jeg eksemplifiserer mulige konsekvenser av å følge de ulike emosjonsteoriene i praksis med en konstruert klinisk vignett.

«Hva føler du nå?»

«Vet ikke.»

«Hva trenger du?»

«… Vet ikke.»

Vi var midt i en gjenfortelling av en vond episode fra pasientens barndom. Kunne vi sette ord på følelsene, kunne de temmes. Kunne vi sette ord på behovene følelsene utløste, kunne hen heles. Jeg var studentterapeut og hadde et mål: Å finne frem til hvilke grunnleggende emosjoner pasienten ikke klarte å erkjenne, men som like så pulserte dypt der nede i det skumle, det fortrengte. Jeg gravde og gravde, spurte og spurte. Jeg var sikker i min sak. Følelsene skulle frem i lyset, og det skulle også de tilhørende behovene. Det var som om vi lekte gjetteleken, og at jeg satt med fasiten.

«Hvorfor er det så vanskelig?» tenkte jeg frustrert da hen for n-te gang svarte

«Vet ikke.»

«Hva gjør jeg feil?»

Les hele essayet: To motstridende emosjonsteorier: implikasjoner for praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Debatt: Dømt for alltid? Om kommunenes ansvar ved tvungent psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Psykiater med pasient
Overgangen fra sykehus til kommunale tilbud kan sikres ved bruk av planer og grupper, mener forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Kommunene er eksperter på kommunale tjenester og må ta selvstendig ansvar for at vi har nødvendig kompetanse for å ivareta det kommunale tilbudet.

Trude Lønning, Elisabeth Høyland

Innlegget er et tilsvar til debattinnlegget i Dagens Medisin publisert 5. september 2024 –dømt til tvunget psykisk helsevern.

Helsedirektoratets veileder Oppfølging av personer dømt til tvungent psykisk helsevern – Helsedirektoratet er tydelig på ansvar- og oppgavefordeling mellom kommunen og sykehus. Vår erfaring er at flertallet av de som er dømt til tvunget psykisk helsevern fungerer greit ute i kommunen når de skrives ut fra sengepost i sykehus.

I stedet for å tenke at kommunen skal etablere kommunale sikkerhetsavdelinger, sikringsboliger eller halvannenlinjetjenester, mener vi at personer som blir dømt til tvunget psykisk helsevern må bli værende i sengepost på sykehus til de er utskrivningsklare, i den betydningen at de da skal være klare til å bo i tiltak som kommunen etter lov kan tilby.

Overgangen fra sykehus til kommunale tilbud sikres ved bruk av individuell plan, kriseplaner, mestringsplaner og ansvarsgrupper. For noen innbyggere vil for eksempel FACT-team, ettervernpoliklinikker og samhandlingsteam være en god måte å ivareta behovet for samtidighet av tjenester fra flere nivåer etter utskriving fra sengepost i sykehus.

Les hele saken: Dømt for alltid? Om kommunenes ansvar ved tvungent psykisk helsevern (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑