Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

september 2024

Kronikk: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som holder kvinne nede
Forholdet mellom seksualitet og aggresjon er et av temaene i artikkelen. Ill. foto: Colourbox.

Har den seksuelle frigjøring gått så langt at seksualiteten er blitt frigjort fra relasjonsbehovet? 

Hilde Thomsen

Hver fjerde ungdom har vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold, jenter oftere enn gutter. Dette er en dobling siden 2015. De fleste overgrepene skjer i ungdomsskolealderen og er begått av jevnaldrende (Frøyland et al., 2023). Når vi snakker om seksuell vold, snakker vi ikke om seksualitet og kjærlighet, men om seksualitet og aggresjon. Hvordan har aggresjon fått så stor plass i de unges seksualitet, og hva kan vi gjøre med dette?

For å besvare dette vil jeg belyse to forhold. Det ene er forholdet mellom seksualitet og relasjonsbehov, og det andre er mellom seksualitet og aggresjon. Hensikten er å utfordre vår tids nokså ensidige syn på seksualitet som noe som handler om kropp, grenser, samtykke, beskyttelse og nytelse (Sex og samfunn, 2022). Seksualitet handler først og fremst om relasjoner.

Seksualbehov og relasjonsbehov

Seksualbehovet kan oppfattes som et eget behov som skal dekkes og tilfredsstilles slik som alle andre behov. For å oppnå dette må individet først og fremst selv eie sin kropp (med autonomi og grenser) og ha rett til å råde over sin seksualitet (velge sin partner). Slik har det ikke alltid vært, og det er fortsatt vanskelig i kulturer med streng kontroll over særlig kvinnens seksualitet. I den vestlige verden har den seksuelle frigjøringskampen sine røtter tilbake til sekstitallet. Med legalisering av piller for «birth control» ble kvinner hjulpet ut av ufrivillig «reproduksjon». Kvinnens seksualitet med rett til å bestemme over egen kropp kom endelig på dagsorden. Seksualbehovet skulle tas på alvor – det skulle normaliseres og avmoraliseres. Seksualitet innebar nå frihet til å utforske, rett til å nyte og kunnskap om beskyttelse.

Det er også dette seksualundervisningen i norske grunnskoler kom til å handle om i vår tid. Elever oppgir at de ti hyppigste temaene i seksualundervisningen er prevensjon, kjønnssykdommer, kropp, graviditet, abort, sex, identitet, overgrep, grenser og nettvett (Sex og samfunn, 2022).

Les hele kronikken: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

Mann som heller ut tabletter i hånden.
Selvmordsforsøk hos pasienter gir personalet like omfattende reaksjoner som fullførte pasientselv­mord,  men utløser mindre støtte fra ledelse og kolleger. Ill. foto: Colourbox.

Artikkelen presenterer resultatene fra en spørreunder­søkelse av ansattegruppen ved en klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling (N=382) av helsepersonells opplevelse og særlig reaksjoner etter selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter.

Kim Larsen, Tormod Stangeland og Ping Qin

Dette er tidligere blitt undersøkt hovedsakelig gjennom kvalitative intervjuer. 82 % av del­takerne oppga å ha erfart selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienter. Reaksjoner i etterkant av selvmord eller selvmordsforsøk er svært utbredt blant deltakerne, særlig i form av symptomer på belastning (66.1 %) og økt fokus på formelle sider av arbeidet med risiko (51.2 %).

31.9 % av deltakerne rapporterer om skyldfølelse etter en slik hendelse, og 84 % oppgir at de har tenkt over om de egner seg til å jobbe med problematikken. Samtidig oppgir 14 % at arbeidet med selvmordsatferd også har forandret synet deres på livet i positive retninger. Leger og psykologer opplever erfaringene som gjennomgående mer belastende enn de andre yrkesgruppene.

Personell som kun har erfaringer med selvmordsforsøk hos pasienter oppgir like omfattende reaksjoner som de som har erfart pasientselv­mord, men de opplever mindre grad av støtte fra ledelse og kolleger.

Dette funnet har åpenbare implikasjoner for oppfølging av personalet. Undersøkelsen gir støtte til at tidligere kvalitative undersøkelser av enkeltpersoner er representative for bredere grupper av helsepersonell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Les hele saken: Visning av Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

0

Her finner du beskrivelser av behandlingstilbud innen psykisk helse

Ung kvinne som blir overrasket over søkeresultat
FNSP gir enkel tilgang til informasjon om behandling og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Spesialisthelsetjenesten har gått sammen om en felles nettløsning med informasjon for pasienter. Felles Nettløsning for SPesialisthelsetjenesten (FNSP) skal bidra til å nå et nasjonalt mål om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten.

I denne felles nettløsningen kan du finne en oversikt over de mest brukte undersøkelsene som gjøres og hvilke behandlinger som gis i Norge. Innholdet er beregnet på pasienter. Nettstedet viser ikke hvor undersøkelser gjøres og behandling gis.

– De siste åtte årene har spesialisthelsetjenesten i felleskap bygget en base med felles pasientinformasjon. Innholdet er laget, holdes oppdatert og brukes av alle sykehusene. I august 2024 inneholdt basen over 1700 sider med unik pasientinformasjon om utredning og behandling, sier Elisabeth Stakkeland som er medisinsk og helsefaglig redaktør for spesialisthelsetjenesten.

Kan brukes fritt

Informasjonen kan sykehusene fritt bruke på nettsider, i fraser i innkallingsbrev, og apper eller andre tjenester. Basen med informasjon er ment som et grunnlag som det enkelte sykehus deretter tilpasser med lokal informasjon som sted og avdeling, kurs og opplæring, og praktisk informasjon som parkering og mattilbud.
– All informasjon er skrevet av helsepersonell, fra både offentlige og private ideelle sykehus. Det blir kvalitetssikret, også i klarspråk, av de som tar det i bruk. Vi har også en medisinsk og helsefaglig redaksjon bestående 17 spesialister fra ulike fagområder, sier hun.
Pasientinformasjon er en viktig del av pasientens opplevelse og utbytte av utredning, behandling og oppfølging. Pasienten skal ha tilgjengelig og nødvendig informasjon for å kjenne trygghet og mestring, og medvirke i valg om sin behandling.

Høy kvalitet

– Vi ønsker å bidra til pasientens digitale helsetjeneste, med enhetlig informasjon fra spesialisthelsetjenesten, som er lett tilgjengelig og har høy kvalitet. Vi legger til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste ved at vi deler innhold på tvers av virksomheter og fagområder, og gjenbruker informasjonen i mange kanaler, sier Stakkeland.
Treff i databasen kommer per i dag ikke opp når en søker i Google eller andre søkemotorer. Informasjonen er ikke individualisert for enkeltpasienten.

Over 50 nettsteder er flyttet over i FNSP. Blant disse er alle sykehusnettstedene. Det sparer mye arbeid at pasientbrosjyrer skrives bare én gang, og det sikrer pasientene bedre og mer enhetlig informasjon. Informasjonen i FNSP er tilgjengelig som åpne data, og den kan brukes i flere kanaler. FNSP skal bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste både ved å spare arbeid og ved å gi lettere tilgang til nyttig informasjon.

FNSP har en tett tilknytning til helsenorge.no. På helsenorge.no samles informasjon om sykdom og diagnoser, mens FNSP har informasjon om hva som skjer før, under og etter et besøk på sykehuset.

Slik bruker du det

På nettsiden https://fellesinnhold.fnsp.nhn.no/nb/behandlinger/

er det et filtre der du kan velge mellom

Du kan også velge mellom

  • Fagområde
  • Helsekategori
  • Spesialitet

Hvis du for eksempel vil ha alt som handler om fagområde psykisk helse barn og unge, velger du først filteret Fagområde og huker av for Psykisk helse barn og unge. Du får da opp en liste der du finner ADHD blant barn og unge blant de første. I denne artikkelen finner du informasjon om

  • Henvisning og vurdering
  • Utredning
  • Behandling
  • Oppfølging

I tillegg finner du lenke til informasjon om sykdommen på Helsenorge.no, samt andre relevante lenker.

Relevante søkeord: Psykiske lidelser, henvisning, utredning, behandling, oppfølging, ADHD, spesialisthelsetjenesten, pasientinformasjon

0

Dette sier oppslagsverkene om psykoselidelser

Kvinne som verger seg mot usynlig fiende
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Colourbox

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to beskrivelsene, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kortvarig psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice.

Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ketamin ved depresjon og kiralitet – som hånd i hanske? (RELIS)

deprimert mann i sofa
Det er stor forskjell i bivirkninger og effekten på depresjon av de forskjellige ketamin-enantiomerene. Ill.foto: Colourbox.

Ketamin har blitt rapportert å gi en rask, men kortvarig effekt mot depressive symptomer, ikke minst på grunn av den mye raskere og mer dramatiske effekten enn konvensjonelle antidepressiva. Fordi ketamin også har et misbrukspotensial, har dette vært viet stor interesse med motstridende meninger.

Pål-Didrik Hoff Roland og Michael Andresen

Den ene av ketamins enantiomerer, (S)-ketamin, er godkjent for behandling av depresjon i et preparat som nesespray i både USA og Europa. Dyrestudier har vist en mulig bedre effekt av (R)-formen og en farmakokinetisk interaksjon mellom de to formene som fører til forlenget effektvarighet av racematet.

Kiraliteten til ketamin og dens mulige betydning blir derfor diskutert i denne artikkelen.

Les hele artikkelen: Ketamin ved depresjon og kiralitet – som hånd i hanske? (RELIS)

0

Fagessay: Spiseforstyrrelser og terapeutisk allianse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne hos psykolog
Mange av pasientene har håp om endring, samtidig som de frykter de mulige konsekvensene. Ill. foto: Colourbox.

Behandler må kontinuerlig ha oppmerksomhet på alliansen gjennom behandlingen.

Anders Flækøy Landmark, Ingvild Veseth Osnes, Joakim Thiesen

I behandlingen av alvorlige spiseforstyrrelser kan det være utfordrende å få til en endringsprosess som oppleves meningsfull og trygg for pasienten. I denne sammenhengen vil vi løfte frem betydningen av terapeutisk allianse-modellen. Essayet er basert på vår kliniske erfaring fra Spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. Pasientene som henvises til oss har hatt et eller flere tidligere behandlingsforløp. Svært mange har komorbide tilstander, som angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse og personlighetsforstyrrelser.

Mange av våre pasienter har håp om endring samtidig som de frykter de mulige konsekvensene. De kan være redd endringer innebærer gjenopplevelse av traumer, at de mister seg selv, får en kropp det ikke går an å leve i, ikke blir likt, og blir enda mer ensom. Derfor er det sentralt å skape en trygg ramme for arbeidet. Pasienten må få tillit til at endringer kan føre til noe godt. Hva som oppleves som et samarbeid, og hva som bidrar til å skape og vedlikeholde trygghet og tillit, kan variere. Hjelpen som gis, må være justert og tilpasset den enkelte pasient. Samtidig må den være innenfor rammene av poliklinikken.

I dette fagessayet vil vi først presentere forskning på forholdet mellom terapeutisk allianse (heretter kalt «allianse») og spiseforstyrrelser. Vi vil også presentere forskning på hva som typisk bidrar til å fremme og hemme alliansen i behandlingen av spiseforstyrrelser. Videre vil vi fremheve hvilken betydning «rupture and repair»-modellen kan ha. Til slutt vil vi beskrive fordelene ved å ha det tverrfaglige teamet som behandlingsramme.

Les hele essayet: Spiseforstyrrelser og terapeutisk allianse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Har psykisk helsehjelp gitt opp å nå menn? (Suicidologi)

deprimert mann som ser ut av vinduet
Fra et forebyggings­perspektiv er det svært uheldig at lavterskel­tilbud som RPH i så liten grad når ut til menn, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Norske menn oppsøker sjeldnere helsehjelp for psy­kiske plager enn kvinner. For eksempel utgjør menn bare en tredjedel av brukerne av tilbudet Rask psykisk helsehjelp (Knapstad et al., 2020, s. 97). Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud på kommunalt nivå, der målet er å gi hjelp uten lang ventetid, slik at problemer ikke skal utvikle seg (NAPHA, 2023).

Camilla Winterstø og Knut Oftung

Menns underforbruk av slike tilbud er et likestil­lingsproblem. For det første er det et problem i seg selv hvis det offentlige tjenestetilbudet innen psykisk helse, som er ment å dekke hele den voksne befolk­ningen, ikke oppleves som like relevant og nyttig for menn som gruppe. For det andre er dette en del av en større kontekst, der menns underforbruk av tjeneste­tilbudet innen psykisk helse må ses i sammenheng med selvmordsratene. To av tre selvmord i Norge begås av menn (FHI, 2022), og sett fra et forebyggings­perspektiv er det derfor svært uheldig at lavterskel­tilbud som RPH i så liten grad når ut til menn.

Hjelpesøking må forstås som et kjønnet fenomen, og hjelpetilbudene må utformes på en måte som gjør at flere menn tar dem i bruk. På bakgrunn av dette har Likestillings­ og diskrimineringsombudet gjennomført en undersøkelse av hva som finnes av kommunale tilbud som er spesielt rettet mot menn innen psykisk helsehjelp. Konklusjonen fra undersøkelsen er for det første at det finnes svært få tilbud som særlig retter seg mot menn, og for det andre at de svært få tilbu­dene som retter seg mot menn, er lite synlige på kommunenes hjemmesider.

I denne artikkelen redegjør vi for undersøkelsen og diskuterer funnene fra denne. Vi trekker frem noen elementer som bør vurderes for å forbedre det kom­munale tilbudet, slik at det er mer synlig og forhåpent­ligvis mer attraktivt for menn å bruke.Har psykisk helsehjelp gitt opp å nå menn?

Les hele artikkelen: Har psykisk helsehjelp gitt opp å nå menn? (Suicidologi)

0

Bokanmeldelse: Tørr håndbok om usunn alkoholbruk blant eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken legger vekt på endring i alkoholmetabolismen og at eldre ofte tar medisiner som kan interagere med alkohol.

En nyttig, konkret og kortfattet veileder som beskriver tilnærminger ovenfor eldre pasienter som sliter med usunn alkoholbruk.

Anmeldt av Ane Bjøru Fjeldsæter

Mellom 2020 og 2050 vil antallet mennesker over 60 år i verden dobles. Besteforeldrebølgen er her, og besteforeldrene drikker mer enn tidligere. Unhealthy Alcohol Use in Older Adults er dermed opplagt relevant. Vi kan falle i flere feller i møte med eldre pasienter som drikker. På den ene siden kan vi bli naive og bagatelliserende, ønske dem alt som er godt i livet, om det gir promille eller ei. På den andre siden kan vi bli moralistiske og hevde at eldre bør ta særlig ansvar for egen helse, og at alkohol ikke hører hjemme på sykehjemmet. En tredje felle er å tenke at eldre pasienter bare skal behandles som voksne med høy alder.

Kan ikke drikke «som før»

Eldres alkoholbruk bør ikke sees som en forlengelse av alkoholvaner i voksenlivet. Alkoholmetabolismen endres betydelig i aldringsprosessen, slik at å drikke «som før» i eldre år kan innebære et alkoholmisbruk. Kartlegging og diagnostikk bør ta høyde for at å drikke som før kan føre med seg vesentlig helserisiko. Dette, kombinert med at aldring kan innebære mer sammensatte helseutfordringer, og at flere eldre pasienter bruker faste medisiner som kan ha interaksjonseffekter med alkohol, er sterke argumenter for at vi bør sette oss ekstra godt inn i konsekvensene av alkoholbruk for eldre pasienter.

Aldring innebærer også livsoverganger som endrer hverdagens struktur for individer eller familier, slik som å gå av med pensjon, miste en partner eller ektefelle, eller å oppleve helsetap. Erin Woodheads bok gir en gjennomgang av hva det er relevant å kjenne til i så måte. Både kartlegging, kortere intervensjoner og mer omfattende oppfølging bør tilrettelegges for den eldre pasienten, og boka gir en oversiktlig gjennomgang av hvordan dette kan gjøres.

Les hele anmeldelsen: Tørr håndbok om usunn alkoholbruk blant eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Unhealthy Alcohol Use in Older Adults FORFATTER Erin L. Woodhead FORLAG Hogrefe ÅR 2024 SIDER 108

 

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑