Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

30. september 2024

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Svært tynn kvinne som jogger
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.09.2021.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

0

Slik kan pasienter velge behandlingssted

Jente som venter på sykehus
Oversikten på Helsenorge viser også ventetider. Ill. foto: Colourbox.

Helsenorge har oversikt over behandlingssteder. Den omfatter offentlige sykehus, private med offentlig avtale og avtalespesialister. 

Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling, kan velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak. Kravet om avtale med et regionalt helseforetak ble innført fra 2023.

Fra https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlingssteder kan pasienter søke etter tjenesten, eller filtrere ved å velge Helseregion, Behandlingstilbud og/eller Behandlingssted. Pasientene trenger henvisning fra fastlegen for å kunne velge behandlingssted. Det er laget en egen veiviser for hvordan man skal gå fram.

For hvert behandlingssted vises det hvor lang ventetid man må regne med for den aktuelle behandlingen. Behandlingsstedene rapporterer inn ventetidene månedlig. Ventetidene skal være maksimale ventetider, og de gjelder når det ikke er behov for øyeblikkelig hjelp.

Et eksempel:

La oss si at pasienten er interessert i rusavvenning i Vestfold, og har fått henvisning fra fastlegen. Pasienten går så inn på https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlingssteder og velger Helseregion: Helse Sør-øst og Behandlingstilbud: Rus og avhengighet. Da fremkommer det av listen at Sykehuset i Vestfold har en avdeling for rus og avhengighet i Larvik med relativt kort ventetid.

Kilder: Helsedirektoratet, Helsenorge og Regjeringen.no

Relevante søkeord: sykehus, behandlingssted, rusavvenning, ventetid, henvisning, pasientinformasjon

 

0

E-læringsprogram skal lette samarbeidet mellom helse og politi  (NAPHA)

psykolog i samtale med pasient
Bedre samarbeid skal sikre minst mulig tvang. Ill. foto: Colourbox.

Innholdet i e-læringsprogrammet er basert på en revidert utgave av rundskrivet «Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid». Målet er at innholdet skal operasjonaliseres både i helsetjenestene og i politiet.

Hanne Wilhelmsen Giske

– Samarbeid knyttet til psykisk helse er et av de viktigste samarbeidene.

Det sa helsedirektør Bjørn Guldvog under lanseringen av Helsedirektoratet og Politidirektoratets nye e-læringsprogram i juni.

Ta e-læringskurset her

Målet med e-læringen er at rundskrivet skal bli operasjonalisert for, som helsedirektøren påpekte under lanseringen, er det viktig med godt samarbeid som sikrer minst mulig tvang, samt at det utveksles nødvendig informasjon mellom etatene i så stor grad som lovverket tillater.

E-læringsprogrammet er et felles opplæringsprogram utviklet av Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) på vegne av Helsedirektoratet og Politidirektoratet.

E-læringsprogrammet er:

  • interaktivt
  • case-basert
  • utformet med en praktisk tilnærming

Beregnet tidsbruk på gjennomgang av programmet er ca. én time, og programmet vil blant annet inngå i politiets grunnutdanning.

Nederst på denne siden på Helsedirektoratets nettsider, under fanen Opplæringsmateriell, finner du lenke til programmet: Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid – Helsedirektoratet

Innholdet i e-læringsprogrammet er basert på rundskrivet Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid som er en revisjon av rundskrivet 2012/007 (IS-5/2012) som kom i 2012.

KIlde: Nytt praksisnært e-læringsprogram skal bidra til å lette samarbeidet mellom helse og politi  – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

0

Enklere tilgang til kunnskapsdeling for ACT-, FACT- og FACT ung-team (NAPHA)

ung kvinne som åpner dør.
FACT-forum kan være til hjelp for den som skal drive oppsøkende virksomhet. Ill. foto: Colourbox.

De ulike ACT-/FACT- og FACT ung-teamene har til sammen mye kunnskap og erfaring som andre og kan ha nytte av. NAPHA har derfor laget Teams-kanalen «FACT forum», en arena for digital deling, informasjonsutveksling og implementeringsstøtte.

Synnøve Reitan

Teamleder i FACT ung Trondheim, Lasse Kongsdal, er en av dem som har brukt FACT-forumet jevnlig. Han er inne et par ganger i uka for å sjekke om det har kommet noe nytt på «FACT-forum».

– I tillegg søker jeg opp informasjon når jeg trenger det.

Kongsdal har blant annet hatt god nytte av kunne finne informasjon om modellen, om fidelity og anbefalinger knyttet til fidelitymålinger og eksempler fra de andre teamene.

– Det er også nyttig å finne eksempler på stillingsannonser fra de andre teamene i ansettelsesprosesser.

Les hele saken: Enklere tilgang til kunnskapsdeling for ACT-, FACT- og FACT ung-team (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Etikk: Makten i tid – timing, rytme og tiden det tar (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mor og barn som lager grimaser
Timing er viktig i både humor og psykoterapi. Ill. foto: Colourbox.

Jeg er helt sikker på at hver eneste evidensbaserte psykoterapimetode kan ødelegges av dårlig timing. Det er som med humor, enhver komiker vet at det er timingen som avgjør om en vits slår an eller ikke.

Malin Fors

Timing er det som gir flyt, gir gylne øyeblikk, sårbarhet og ekte møter med autentisitet og spontanitet. Likevel har vår faglitteratur ikke mye å si om forholdet mellom timing, tid og makt.

Selv om tid er dypt politisk: Hvem eier tiden, hvilken tidsepoke er sentral, og ikke minst – hvem har en fremtid?

Les hele innlegget: Makten i tid – timing, rytme og tiden det tar (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Debatt: Vi gir halvhjertet medikamentell ADHD-behandling, ofte med for lave doser (Dagens Medisin)

foreldre prøver å roe ned hyperaktivt barn
Oppfølgingen av pasienter med ADHD er ofte for dårlig, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Selv om vi trenger mer kunnskap om langtidseffektene kan vi likevel konkludere i dag: barn med klare ADHD-symptomer må behandles – også med ADHD-medisiner.

Lars Lien, Jørgen G. Bramness

Ofte når det kommer positive nyheter rundt effekter av medikamentell behandling for psykiske lidelser og særlig ADHD, kommer det motinnlegg om studiens svakheter og mangler i kunnskapsgrunnlaget

Et slikt motinnlegg har kommet fra spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Trond Velken. Problemet med hans bidrag er imidlertid at han velger ut og tolker studier på en måte som støtter hans syn og dermed begår den samme feilen han kritiserer andre for. F.eks. nevner han MTA-studien fra 2015 [1]. Rett nok var langtidseffektene i denne eldre studien usikre, men forfatterne mener at ved et bedre design (innledende titrering, tettere evaluering, bruk av lærerrapportering og høyere dosering) kunne forbedret resultatene.

Og dette er problemet med vår medikamentelle behandling av ADHD. Vi gir halvhjertet behandling, ofte med for lave doser og for svak oppfølging. Psykiater Amir Arden påpeker nettopp det i en kommentar i Dagens Medisin. At den største svakheten med dagens praksis er at vi ikke gir god nok oppfølging av våre ADHD -pasienter.

Les hele debattinnlegget: Vi gir halvhjertet medikamentell ADHD-behandling, ofte med for lave doser (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑