Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

16. september 2024

Her finner du retningslinjer og veiledere for psykisk helsearbeid

ung kvinne med tre barn
Mye viktig arbeid i kommunene er forebyggende. Ill.foto: Colurbox.

Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten. I tråd med dette bygger vi ut sidene om psykisk helsearbeid. En omfattende samling retningslinjer og veiledere for feltet er gjennomgått og fornyet.

Bruk retningslinjesamlingen for psykisk helsearbeid

Vi har manuelt gått gjennom retningslinjer og lagt inn de som er mest aktuelle for psykisk helsearbeid i kommunene.

For å finne de retningslinjene og veilederne som er aktuelle for temaet som du arbeider med, bruk filteret til venstre i listen. For å finne for eksempel det som er aktuelt for rusarbeid, velg emnet Rus og avhengighet. For å finne retningslinjer for arbeid med barn, velg emnet Barn og unge.

Hensikten er å gjøre det enklere å finne gjeldende retningslinjer og veiledere som holder høy kvalitet. Vi inkluderer norskspråklige, fritt tilgjengelige retningslinjer og veiledere som fortsatt er gjeldende og som er utgitt av en autorativ, pålitelig kilde.

Psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten omfatter et vidt spekter av problemer og pasientgrupper. Mye av arbeidet er også forebyggende. For behandling i spesialisthelsetjenesten bør du se på sidene for de enkelte lidelsene eller problemene. Psykisk helse-sidene våre er delt opp i 22 slike underområder.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.1.2023.

0

Her er oversikten over avtalespesialister

To unge kvinner søker på nettet
Oversikten viser blant annet hvilke psykologer og spesialister i psykiatri om har driftsavtale med det lokale helseforetaket. Ill. foto: Colourbox.

Helsenorge.no har en oversikt over alle avtalespesialister. Her finner du både psykologer, psykiatere og legespesialister, sortert etter helseforetak.

Fra Helsenorges ressursside om avtalespesialister starter du med å gå til Oversikt over avtalespesialister. For hvert RHF er inndelingen noe forskjellig, derfor må du velge RHF her.

Et eksempel

La oss for eksempel se på Helse Sør-Øst. Fra Helse Sør-Østs startside går du til oversikt over avtalespesialistene. Her finner du generell informasjon. Den egentlige oversikten finner du først ved å klikke på lenken Gå til oversikt over avtalespesialistene​. Oversikten er ordnet etter fylke. Under Helse Sør-Øst finner du fylkene Agder, Akershus, Buskerud, Innlandet, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. For å finne psykologer i Oslo, klikker du på Oslo i kolonnen for psykologer.

Hva er en avtalespesialist?

Avtalespesialister er legespesialister og spesialister innen psykologi som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Avtalespesialistordningen er regulert gjennom Statsavtalen, Rammeavtalen inngått mellom de fire regionale helseforetakene og Den norske legeforening/Norsk Psykologforening, individuell avtale og samarbeidsavtale mellom avtalespesialisten og det aktuelle helseforetak.

Her finner du avtalespesialistene i de enkelte helseforetakene:

Private behandlingssteder

I tillegg til avtaler med avtalespesialister, har RHF-ene også avtaler med private behandlingssteder. Du finner den nasjonale oversikten over private behandlingssteder med offentlig avtale på Helsenorge.

Aktuelle søkeord: psykologer, psykiatere, legespesialister,  psykologspesialister, avtalespesialister

0

Behandling av premenstruelle lidelser (PMS og PMDD) (RELIS)

tenåring med menstruasjonssmerter
Artikkelen ser på forskningsgrunnlaget for ulike behandlinger. Ill. foto: Colourbox.

Premenstruelle lidelser spenner fra relativt milde premenstruelle symptomer, via premenstruelt syndrom (PMS), til den alvorligste tilstanden premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).

Inga Aftret Brøndbo og Pål-Didrik Hoff Roland

Budskap

  • Premenstruelle lidelser er fysiske og psykiske symptomer som oppstår i lutealfasen av kvinners menstruasjonssyklus.
  • Ved alvorlig PMS/PMDD har kombinasjons-p-piller og SSRI vist effekt, men kvaliteten på dokumentasjonen som foreligger er gjennomgående lav og placeboresponsen i studiene er ofte høy.
  • GnRH-agonister har vist god effekt, men på grunn av ugunstig bivirkningsprofil bør de ikke benyttes før annen behandling er forsøkt.
  • En rekke naturmidler angis å ha effekt ved milde symptomer, men kvaliteten på dokumentasjonen er lav.

Premenstruelle lidelser

Omtrent 80 % av alle kvinner i reproduktiv alder har premenstruelle symptomer, 20–32 % har milde til moderate symptomer på PMS, mens det er anslått at PMDD har en forekomst på 1–5 %. Koblingen til menstruasjonssyklus er sentral, og symptomer forekommer ikke før menarke, i svangerskap eller etter menopause. Det vanligste er debut i 20-årene, og mange opplever forverring med økende alder. Symptomene er bare til stede i lutealfasen av menstruasjonssyklus, der østrogen- og progesteronnivåene først stiger for deretter å synke frem til menstruasjonsblødningen starter.

Symptomer

Over 200 forskjellige fysiske og psykiske symptomer er beskrevet, og disse kan variere fra én syklus til den neste. Av psykiske plager er irritabilitet, humørsvingninger, nedsatt eller labilt stemningsleie, angst, spenninger, aggressivitet, gråtetokter, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer og følelse av å miste kontrollen vanligst.

Vanlige fysiske symptomer er mastalgi (smerter i brystene), hetetokter, vektøkning og ødemer, økt bukomfang, hodepine, generelle smerter, hudforandringer (akne), økt matlyst og tap av energi. Kvinner med alvorlig PMDD kan ha økt risiko for suicidale tanker og suicidalforsøk.

 

Les hele artikkelen: Behandling av premenstruelle lidelser (PMS og PMDD) (RELIS)

0

Virtuell virkelighet, virkelig mestring: Virtual Reality som verktøy i behandling av psykoselidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinne med VR-briller
Forfatterne viser hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Ill. foto: Colourbox.

Nasjonale og internasjonale føringer oppfordrer til økt bruk av digitale teknologier og e-helse-tiltak i behandling av psykiske lidelser (Meld. St. 7 (2019–2020); World Health Organization, 2022). Virtual Reality (VR) er en av flere teknologier som har vist seg lovende i denne sammenheng, men som foreløpig har begrenset utbredelse (Ose et al., 2019; Stige et al., 2023). Selv om VR-teknologi tradisjonelt har vært forbundet med spill og underholdning, har man i løpet av de siste tiårene virkelig oppdaget dens potensial i psykoterapi (Birckhead et al., 2019).

Christer Lunde Gjerstad, Olivia Schjøtt-Pedersen, Andreas Seierstad, Jan Ivar Røssberg, Helen Bull, Lars-Christian Berentzen, June Ullevoldsæter Lystad

En annen teknologi med stort potensial er kunstig intelligens (KI; Kellogg & Sadeh-Sharvit, 2022). Siden lanseringen av OpenAIs generative språkmodell ChatGPT høsten 2022 har bruken av KI i helsesektoren økt betraktelig, både i somatikk (Berntsen, 2023) og psykisk helsevern (Günther, 2024).

Her presenterer vi forskningsgrunnlaget for VR som psykoterapeutisk verktøy, med vekt på behandling av psykoselidelser. Ved hjelp av et fiktivt kasus basert på reelle behandlingsforløp fra psykoseenheter ved Oslo universitetssykehus (OUS) viser vi hvordan VR muliggjør realistisk eksponering for angstutløsende situasjoner og trening i å mestre dem. Videre belyser vi hvordan VR i kombinasjon med KI kan brukes for å utvikle og tilby skreddersydde behandlingsprogrammer for norske psykosepasienter.

Artikkelen er skrevet av et tverrfaglig team av klinikere og forskere innen psykose- og angstfeltet. Forfattergruppens brede sammensetning, bestående av psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere og ergoterapeuter, bidrar til å belyse temaet fra ulike kliniske og praktiske vinklinger. Alle forfatterne er tilknyttet RecoVRy-prosjektet – et samarbeid mellom OUS, Universitetet i Oslo, OsloMet, University of Oxford og Fornix (les mer på https://www.recovry.no/).

Les hele artikkelen: Virtuell virkelighet, virkelig mestring: Virtual Reality som verktøy i behandling av psykoselidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kronikk: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som holder kvinne nede
Forholdet mellom seksualitet og aggresjon er et av temaene i artikkelen. Ill. foto: Colourbox.

Har den seksuelle frigjøring gått så langt at seksualiteten er blitt frigjort fra relasjonsbehovet? 

Hilde Thomsen

Hver fjerde ungdom har vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold, jenter oftere enn gutter. Dette er en dobling siden 2015. De fleste overgrepene skjer i ungdomsskolealderen og er begått av jevnaldrende (Frøyland et al., 2023). Når vi snakker om seksuell vold, snakker vi ikke om seksualitet og kjærlighet, men om seksualitet og aggresjon. Hvordan har aggresjon fått så stor plass i de unges seksualitet, og hva kan vi gjøre med dette?

For å besvare dette vil jeg belyse to forhold. Det ene er forholdet mellom seksualitet og relasjonsbehov, og det andre er mellom seksualitet og aggresjon. Hensikten er å utfordre vår tids nokså ensidige syn på seksualitet som noe som handler om kropp, grenser, samtykke, beskyttelse og nytelse (Sex og samfunn, 2022). Seksualitet handler først og fremst om relasjoner.

Seksualbehov og relasjonsbehov

Seksualbehovet kan oppfattes som et eget behov som skal dekkes og tilfredsstilles slik som alle andre behov. For å oppnå dette må individet først og fremst selv eie sin kropp (med autonomi og grenser) og ha rett til å råde over sin seksualitet (velge sin partner). Slik har det ikke alltid vært, og det er fortsatt vanskelig i kulturer med streng kontroll over særlig kvinnens seksualitet. I den vestlige verden har den seksuelle frigjøringskampen sine røtter tilbake til sekstitallet. Med legalisering av piller for «birth control» ble kvinner hjulpet ut av ufrivillig «reproduksjon». Kvinnens seksualitet med rett til å bestemme over egen kropp kom endelig på dagsorden. Seksualbehovet skulle tas på alvor – det skulle normaliseres og avmoraliseres. Seksualitet innebar nå frihet til å utforske, rett til å nyte og kunnskap om beskyttelse.

Det er også dette seksualundervisningen i norske grunnskoler kom til å handle om i vår tid. Elever oppgir at de ti hyppigste temaene i seksualundervisningen er prevensjon, kjønnssykdommer, kropp, graviditet, abort, sex, identitet, overgrep, grenser og nettvett (Sex og samfunn, 2022).

Les hele kronikken: Brutalisering av seksualitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

Mann som heller ut tabletter i hånden.
Selvmordsforsøk hos pasienter gir personalet like omfattende reaksjoner som fullførte pasientselv­mord,  men utløser mindre støtte fra ledelse og kolleger. Ill. foto: Colourbox.

Artikkelen presenterer resultatene fra en spørreunder­søkelse av ansattegruppen ved en klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling (N=382) av helsepersonells opplevelse og særlig reaksjoner etter selvmordsforsøk og selvmord hos pasienter.

Kim Larsen, Tormod Stangeland og Ping Qin

Dette er tidligere blitt undersøkt hovedsakelig gjennom kvalitative intervjuer. 82 % av del­takerne oppga å ha erfart selvmord eller selvmordsforsøk hos pasienter. Reaksjoner i etterkant av selvmord eller selvmordsforsøk er svært utbredt blant deltakerne, særlig i form av symptomer på belastning (66.1 %) og økt fokus på formelle sider av arbeidet med risiko (51.2 %).

31.9 % av deltakerne rapporterer om skyldfølelse etter en slik hendelse, og 84 % oppgir at de har tenkt over om de egner seg til å jobbe med problematikken. Samtidig oppgir 14 % at arbeidet med selvmordsatferd også har forandret synet deres på livet i positive retninger. Leger og psykologer opplever erfaringene som gjennomgående mer belastende enn de andre yrkesgruppene.

Personell som kun har erfaringer med selvmordsforsøk hos pasienter oppgir like omfattende reaksjoner som de som har erfart pasientselv­mord, men de opplever mindre grad av støtte fra ledelse og kolleger.

Dette funnet har åpenbare implikasjoner for oppfølging av personalet. Undersøkelsen gir støtte til at tidligere kvalitative undersøkelser av enkeltpersoner er representative for bredere grupper av helsepersonell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Les hele saken: Visning av Reaksjoner på møter med selvmordshandlinger blant ansatte i psykisk helsevern og rusbehandling (Suicidologi)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑