Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Month

august 2024

Meta-analyse: Så god er effekten av psykoterapi for psykiske lidelser

kvinnelig terapeut med mannlig pasient
Effekten av psykoterapi varierer fra lidelse til lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Psykoterapi er førstelinjebehandling for de fleste psykiske lidelser, men hvor stor effekten er, har ikke vært godt studert. En ny og fritt tilgjengelig forskningsoversikt konkluderer med at effekten er størst for alvorlig depresjon, og minst ved borderline personlighetsforstyrrelse. 

Artikkelforfatterne hadde som mål å undersøke effektene av psykoterapi for åtte psykiske lidelser. Effekten ble først og fremst målt som absoluttverdier, det vil si hvor mange prosent av pasientene som opplevde bedring. Bedring ble definert som minst 50 prosent reduksjon av symptomer, målt med et skåringsverktøy.

50 prosent symptomreduksjon

Hovedutfallet de så på var den absolutte responsraten, definert som minst 50 prosent symptomreduksjon mellom utgangspunktet og etter behandlingen, i behandlings- og kontrollgruppene. Metaanalyser av tilfeldige effekter i de inkluderte 441 studiene (33 881 pasienter) indikerte følgende responsrater for psykoterapi:

  • Alvorlig depressiv lidelse: 42 prosent
  • Posttraumatisk stresslidelse: 38 prosent
  • Tvangslidelse: 38 prosent
  • Panikklidelse 38 prosent
  • Generalisert angstlidelse 36 prosent
  • Sosial angstlidelse 32 prosent
  • Spesifikke fobier 32 prosent
  • Borderline personlighetsforstyrrelse 24 prosent

Det var altså 42 prosent av pasientene med depresjon som hadde minst 50 prosent reduksjon i symptomer, mens bare 24 prosent av borderline-pasientene hadde minst 50 prosent symptomreduksjon.

Ved å bruke samme mål for absolutt responsrate for alle lidelsene kunne forskerne sammenlikne effekten av behandlingen på de forskjellige lidelsene. Dette ga en indikasjon på hvor lett eller vanskelig det er å behandle de enkelte lidelsene.

De fleste psykoterapiformer er effektive

Forskerne brukte en serie «levende» systematiske oversikter inkludert i Metapsy-initiativet (www.metapsy.org), med en felles strategi for litteratursøk, inkludering av studier og uttrekk av data, samt et felles format for analysene. Litteratursøk ble utført i store bibliografiske databaser (PubMed, PsycINFO, Embase og Cochrane Register of Controlled Trials) frem til 1. januar 2023.

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet effekten av psykoterapi for de forskjellige psykiske lidelsene med en kontrollgruppe (venteliste, omsorg-som-vanlig eller placebo-pille).

De fleste sensitivitetsanalyser støttet bredt disse funnene. Relative responsrater var signifikante var alle lidelser, bortsett fra borderline personlighetsforstyrrelse. Forskernes konklusjon er at de fleste psykoterapier for de åtte psykiske lidelsene er effektive, sammenliknet med kontrollgruppene.

Les mer: Absolute and relative outcomes of psychotherapies for eight mental disorders: a systematic review and meta-analysis (World Psychiatry)

 

Her finner du gode pasientbrosjyrer om ADHD

to tenåringsgutter i jeans
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.

ADHD kan gi problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD fra engelsk: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Originalbrosjyrene står i oppslagsverket BMJ Best Practice. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.

Amerikanske Centers for Disease Control har en brosjyre om ADHD på spansk.

Hvis du leter etter pasientinformasjon på andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.

Ny FACT-håndbok (Erfaringskompetanse.no)

person som ringer på døra.
Håndboken skal være til hjelp for helseperonell som yter tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser. Ill. foto: Colourbox.

En ny og oppdatert utgave av håndboken kan føre til opprettelsen av nye FACT-team, i tråd med helsemyndighetenes satsinger på dette grepet.

Eskil Skjeldal

Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA, sier i et intervju på NAPHAs hjemmesider at han håper at videreutvikling av etableringshåndboken fra 2018 kan følge FACT-teamene fra mulig oppstart til etablering av teamene.

I bokens forord kan vi lese:

“I 2018 ga Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), ut en etableringshåndbok for ACT- og FACT-team. Denne boka er mye brukt, særlig ved planlegging av FACT, og i tidlig etableringsfase.

Ny kunnskap siden 2018

Siden den gang har man fått mer kunnskap om hva som må til for å lykkes i implementeringsprosessen. I denne nye versjonen av etableringshåndboka vil vi beskrive praktiske råd i ulike faser, også i overgangen fra tilskuddsperiode til varig drift, og i videre utvikling av teamene. Gode erfaringer med tilpasninger av FACT-modellen til norske forhold vil også beskrives. Boka er fortrinnsvis en etablerings- og driftshåndbok for FACT, ikke ACT.

Målgrupper

De viktigste målgruppene er teamledere, teamansatte, eiere og styringsgrupper. De praktiske rådene i håndboka er basert på erfaringer helt fra det første ACT-teamet ble etablert i Norge, i 2006. Selv om innholdet først og fremst er rettet mot voksen-teamene, vil mye være relevant også for FACT ung.

Nyttig understøtting og inspirasjon

NAPHA håper at boka vil være nyttig, og at den kan:

  • understøtte implementeringsprosessen i alle faser
  • bidra til god modelletterlevelse, og gode tilpasninger, der det er nødvendig
  • inspirere til etablering av FACT som en integrert del av det helhetlige lokalbaserte tjenestetilbudet
  • bidra til felles utvikling på tvers av team
  • besvare noen av de mest stilte spørsmålene ved etablering og drift av FACT-team.”

NAPHAs nye rolle

Om du vil oppdatere deg på NAPHAs nye rolle i satsingen på FACT/ACT og FACT-ung, kan du lese dette intervjuet på våre hjemmesider.

Kilde: Ny FACT-håndbok (Erfaringskompetanse.no)

Kronikk: Faste grenser for andre rusgivende stoff enn alkohol i veitrafikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mannlig sjåfør som røyker og drikker
Grenseverdiene i Veitrafikkloven er fremkommet etter de samme prinsipper som for promillegrensene. Ill. foto: Colourbox.

Veitrafikklovens promillegrenser for alkohol er allment akseptert i befolkningen, men det er blitt stilt spørsmål ved legalgrensene for andre psykoaktive stoff. Vi redegjør her for det faglige grunnlaget for disse grensene.

Jørg Mørland, Cato Rolland Innerdal, Olav Markussen, Vigdis Vindenes, Trond Oskar Aamo, Lars Slørdal

I den senere tid har det både internasjonalt og i Norge vært diskusjon rundt berettigelsen og hensiktsmessigheten av å ha faste konsentrasjonsgrenser i blodet for andre stoff enn alkohol i veitrafikken. Det har nylig vært fremmet kritikk mot systemet Norge har hatt i 12 år, og enkelte har uttrykt ønske om lovendring. Ordskiftet rundt en høyesterettsdom i desember 2023  avdekket dessuten et informasjonsbehov knyttet til premissene for innføring av faste konsentrasjonsgrenser.

Grenseverdiene er fremkommet etter de samme prinsipper som er lagt til grunn for promillegrensene. Norge innførte en promillegrense på 0,5 i veitrafikken i 1936 og forbud mot annen påvirket kjøring i 1959. Promillegrensen ble senket til 0,2 i 2001, og legalgrenser for andre rusgivende stoff ble innført fra 2012.

Les hele kronikken: Faste grenser for andre rusgivende stoff enn alkohol i veitrafikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fagessay: Hva psykoterapi er, og hva det kan bli (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig psykolog med ung kvinnelig pasient
Det eksisterer i dag et mangfold av psykoterapiformer. Ill. foto: Colourbox.

En del pasienter får ikke god effekt av eksisterende, klart formulerte behandlingsformer. Da må vi tenke bredt og utforske nye muligheter innen psykoterapi.

Rolf Sundet

Det er mange sider ved det å bli gammel, eller vennligere sagt, eldre. En av dem er muligheten til å se tilbake på en lengre tidsepoke. Som ungdom opplevde jeg at ingenting nytt skjedde, at ting var som de alltid hadde vært, og at endring gikk altfor sakte. I dag ser jeg derimot de enorme forandringene samfunnet har gjennomgått siden mine første minner fra siste halvdel av 50-tallet. Et av områdene med store endringer, er psykisk helsevern. Dette gjelder spesielt posisjonen vår yrkesgruppe, psykologene, har fått, og betydningen av psykologisk kunnskap.

To spennende numre av Tidsskrift for Norsk psykologforening avsluttet 2023 (Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2023a, b). Oktoberutgaven gav oss innblikk i historien til den norske psykologprofesjonen og dens faglige utvikling. Desemberutgaven var en gjennomgang av ti empirisk understøttede psykoterapimodeller. Lesning av oktoberutgaven om fagets utvikling i Norge peker på en stadig mer strømlinjeformet og tydelig formulering av det praktiske psykologifaget. Den spede begynnelsen var preget av flertydighet i hva som er psykoterapi, av det eklektiske, det teoretisk uklare og motsetningsfylte. I dag er det vanligere med klare og konsise teoretiske formuleringer. På mange måter kan vi si at de ti modellene framstår som et faglig høydepunkt i fagets utvikling. De danner et mangfold som er teoretisk tydelig framstilt. De praktiske intervensjonene blir godt billedgjort gjennom kasuspresentasjonene. Slik framstår psykologisk behandling som et stuerent, velformulert og tydelig prosjekt. Både når det gjelder teori og praksis, beskrivelser og forklaringer på lidelser og helbredelser.

I dette essayet skal jeg se nærmere på psykoterapibegrepet som nå har vokst fram. Jeg vil reflektere over hva psykoterapi er, og hva psykoterapi kan bli. Disse refleksjonene henger sammen med kliniske erfaringer fra 50 år i spesialisthelsetjenesten.

Les hele essayet: Hva psykoterapi er, og hva det kan bli (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Tilbake til den terapeutiske kultur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken er en samling av forfatterens tekster tidligere publisert i aviser og tidsskrifter.

Ole Jacob Madsens skriver om velkjente temaer. Men selv når jeg tror jeg vet hvor han vil med et essay, blir jeg overrasket og må konfrontere min egen forutinntatthet.

Anmeldt av Helén Ingrid Andreassen

Ole Jacob Madsen har gjennom mange år skrevet bøker og tekster som utfordrer psykologiprofesjonen, den terapeutiske kulturen og sannheter vi tar for gitt. Helsestasjonismen og andre essays er intet unntak. Denne boken gir leseren en rik samling av Madsens tekster som har blitt publisert i aviser og tidsskrifter gjennom de siste tiårene.

Temaene han utforsker, inkluderer psykologi, selvhjelp, ideologi, mannskrisen, klimakrisen, ungdom og teknologi. Bokens mangfold gjenspeiler Madsens evne til å problematisere ulike aspekter ved samfunnet og se hvordan psykologien former vår kultur og samtid. Det er lettere å analysere historien enn samtiden, men Madsen er god til å løfte blikket og se hvilke underliggende premisser som preger nåtiden. Han er generelt kritisk til den terapeutiske kulturen, individualiseringen av samfunnet – og psykologers rolle i dette – manglende maktanalyse og dårlig bruk av forskning, for å nevne noe.

Les hele anmeldelsen: Tilbake til den terapeutiske kultur (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Helsestasjonismen og andre essays Ole Jacob Madsen ÅR 2024 FORLAG Cappelen Damm SIDER 216

Legemiddelutregning – nå som webapp

App for legemiddelutregning
Appen skal bidra til mindre feilmedisinering.

Helsebibliotekets app for legemiddelutregning er nå erstattet av en såkalt webapp. Webappen kan brukes på nettet uten nedlasting, og også lastes ned og brukes lokalt på mobil, nettbrett eller PC, uavhengig av operativsystem.

Appen har blitt kvalitetskontrollert av Direktoratet for medisinske produkter. Du finner den på https://www.legemiddelutregning.no/

Dersom du ønsker å laste ned appen for offline bruk på mobilen finner du oppskriften her: Legemiddelutregning – installere app for offline bruk

Appen gjør arbeidet lettere å utføre, men man må fortsatt forstå prinsippene for legemiddelregning.

Ut fra ordinert dose og pasientens kroppsvekt kan appen regne ut hvor mange tabletter pasienten skal ha, hvor fort et drypp skal gå og mye annet.

Når man har gjort en beregning med appen, vil den alltid oppfordre til å kontrollere utregningen og vurdere om resultatet er rimelig. Selv om man bruker en app, vil man som helsepersonell alltid være ansvarlig for behandlingen man gir.

Logikken i appen ble i sin tid utviklet av Helsebibliotekets provisorfarmasøyt Åse Skjerdal og sykepleier Anne Bergland. Skjerdal har også vært med i utviklingen av den nye webappen.

Appen har samme funksjonalitet som tidligere, men den store nyheten er at den nå er uavhengig  av hvilken versjon av mobiltelefon eller nettbrett man har. Tidligere var den begrenset til iPhone, iPad og Android-produkter. Android-versjonen var ikke lenger oppdatert, slik at den ikke fungerte på nyere telefoner. Dette problemet er nå løst, ved at det bare er én versjon som virker på alle telefoner og nettbrett.

 

 

Her kan du finne pasientinformasjon om søvnvansker

barn med nettbrett og sovende far
På Helsebiblioteket finner du brosjyrer for barn og voksne med søvnproblemer. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.

Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene om søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.

Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister. Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:

Søvnforstyrrelser hos barn er også lettfattelig og grundig beskrevet i Generell veileder i pediatri.

Helsebiblioteket har videre lenket til en del pasientinformasjon fra andre kilder. Helse Bergen har skrevet om søvnproblemer ved psykisk sykdom, mens Helsenorge har råd om hvordan sove godt. I tillegg finner du et par videoer fra St. Olavs Hospital om søvn:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, pasientbrosjyrer, pasientinformasjon

Drevet av WordPress.com.

Up ↑