Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

2. september 2024

KUDOS samler viktige rapporter med relevans for psykisk helse

 

Ung mann som leter i bibliotekets hyller
KUDOS har innhold som også er relevant for helsepersonell. Ill. foto: Colourbox.

KUDOS er et relativt nytt statlig nettsted, og har som formål å samle alle beslutnings- og kunnskapsdokumenter produsert av forvaltningen, på ett sted. Nettstedet skal gjøre det lettere å finne dokumenter og ta bedre beslutninger. 

Databasen omfatter i skrivende stund over 34 000 dokumenter, og den skal omfatte hele den offentlige forvaltningen. Det er gjort enkelt for utgiverne å melde dokumenter inn i basen.

Mye om psykisk helse

KUDOS omfatter også psykisk helse, og basen inneholder også dokumenter som er viktige for klinisk praksis. KUDOS har en søkemotor som er enkel å bruke. Her er et enkelt søk for å finne ut hva de har om psykisk helse.

I trefflisten finner vi for eksempel disse rapportene:

Stabile nettadresser og ett sted å lete

På de enkelte offentlige utgivernes nettsteder blir dokumenter ofte flyttet på, slik at lenkene  til dem brytes. På KUDOS er derimot URL-ene stabile, slik at brukeren alltid vil finne dokumentene på den nettadressen de først fikk.

For forvaltningen (og alle andre)

KUDOS ble til som et samarbeid mellom DFØ (Direktoratet For Økonomistyring), DSS Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon)  og Nasjonalbiblioteket. Slagordet var «Av forvaltningen – for forvaltningen», og meningen var at det skulle bli lettere for utredere, forskere og politikere å finne godt beslutningsgrunnlag eller finne ut om noe var utredet tidligere. Dersom noe er utredet eller forsket på fra før, skal man ikke behøve å gjøre det på nytt.

Men KUDOS kan være nyttig for mange flere, både for ansatte i helsetjenesten, journalister og den engasjerte borger. Prøv selv, på https://kudos.dfo.no. En video fra  den offisielle åpningen av KUDOS forklarer godt både formålet med nettstedet og hvordan det virker.

 

0

Rapportsamlingen innen psykisk helsearbeid fullt oppdatert

familie på skogstur
Mye viktig arbeid i kommunene er forebyggende. Ill.foto: Colurbox.

Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten og bygger nå ut sidene om psykisk helsearbeid. Helsebiblioteket har nå tatt med nye rapporter fra det offentlige nettstedet KUDOS i rapportsamlingen sin.

Bruk psykisk helsearbeid-sidene

Du kommer inn på rapportene ved å klikke på Rapporter på Psykisk helsearbeid-sidene.

Vi har manuelt søkt og gått gjennom KUDOS (KUnnskapsDOkumenter  og Styringsdokumenter) og hentet rapporter som er aktuelle innen psykisk helsearbeid. Det har blitt en omfattende og variert samling som skal være til nytte for alle som arbeider med psykisk helse i kommunene.

Samlingen er stor, men den kan avgrenses ved å velge fagområde ved å klikke på et av emnene i venstremargen. Noen eksempler:

Hensikten med Helsebibliotekets rapportsamling er å gjøre det enklere å finne rapporter fra de siste fem år som holder høy kvalitet. Vi inkluderer norskspråklige, fritt tilgjengelige rapporter som ikke er eldre enn seks år og som er utgitt av en autoritativ, pålitelig kilde.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

Relevante søkeord: rapporter, psykisk helsearbeid, psykisk helse i kommuner

0

Pårørende sikrer trygg behandling (Erfaringskompetanse.no)

eldre par hos legen
Kunnskap fra pårørende kan være avgjørende for pasientsikkerheten. Ill. foto: Colourbox.

I en ny rapport fra Ukom får leseren en gjennomgang av hvordan ivaretakelse og involvering av pårørende fremstilles i et utvalg av Ukoms undersøkelser om alvorlige og uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

Eskil Skjeldal

Dette pårørendeperspektivet var en sentral begrunnelse for Ukoms tilblivelse, siden pårørendes spørsmål drev frem undersøkelser av alvorlige hendelser og dødsfall blant de de var pårørende til.

Forbedringsarbeid kan være bearbeidingsarbeid

Det er et mål for Ukom å løfte frem hvordan pasientsikkerheten kan styrkes ved å inkludere pårørendes innsikt, erfaring og perspektiv i et behandlingsforløp, samt å belyse forbedringsområder i helse- og omsorgstjenesten. For involverte i en alvorlig hendelse kan det også ha en terapeutisk funksjon å delta i forbedringsarbeid i ettertid.

Pårørendekunnskapen er avgjørende

Ukom skriver at pårørendekunnskapen er avgjørende for å få et helhetlig bilde av hvilke faktorer som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten:

“I våre undersøkelser har vi erfart at dersom helsetjenesten ikke lykkes med å inkludere pårørendes perspektiv i pasientbehandlingen, vil pasientsikkerheten kunne svekkes. Denne oppsummeringen dreier seg derfor om hvordan helse- og omsorgstjenesten har:

  • involvert og lyttet til pårørende i beslutninger før alvorlige hendelser oppstår, for eksempel valg av behandling eller om pasienten skal utredes videre eller ikke
  • evnet å ivareta pårørende etter at en alvorlig hendelse har inntruffet
  • involvert pårørende i interne gjennomganger for læring etter alvorlige hendelser.”

Kilde: Pårørende sikrer trygg behandling (Erfaringskompetanse.no)

0

Lovendring førte til mer innflytelse for pasientene (Erfaringskompetanse.no)

kvinnelig pasient i samtale med psykolog
Lovendringen fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter og helsepersonell. Ill. foto: Colourbox.

En ny studie av berørte gruppers erfaringer, etter endringen av psykisk helsevernloven 1. september 2017, viser viktigheten av at pasienter får grundig og tilpasset informasjon.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Studien undersøker erfaringer hos berørte grupper med endringen av psykisk helsevernloven 1.september 2017. Et vilkår om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang ble innført. Individuelle intervju er gjort med pasienter som fikk opphevet vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold som følge av å bli vurdert til å være samtykkekompetent ved lovendringen, og med en av deres pårørende og et helsepersonell de fikk oppfølging fra.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi spurte intervjudeltakerne med pasienterfaring om de opplevde endringer i forhold til egen behandling, oppfølging, samarbeid og dagligliv, og om lovendringen hadde noe å si for grad av selvbestemmelse. Pårørende ble spurt om lovendringen påvirket deres ansvar som pårørende og eget dagligliv, samt hvilken betydning de oppfattet at lovendringen hadde for den de er pårørende for. Helsepersonell ble spurt om de opplevde endringer i muligheten til å gi behandling og oppfølging og hvordan de oppfatta at endringen ble erfart for pasient og pårørende.

– Hva fant du?

– Studien viser at lovendringen fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsepersonell. Pasientene opplever økt selvbestemmelse og respekt, helsepersonell erfarer økt bevissthet for pasientens autonomi og for ansvaret for å legge til rette for pasientens selvbestemmelse. Pårørende visste lite eller ingenting om lovendringen og er lite inkludert i samarbeid med helsepersonell, men opplevde at den de er pårørende for var mer selvstendig og hadde fått større innflytelse enn tidligere.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Resultater viser at det er mulig å gi pasienter med alvorlige psykiske lidelser den behandlingen og oppfølgingen de trenger uten et vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, noe som overrasket helsepersonell. Studien viser at det kan være utfordrende å få gitt fleksibel, koordinert og omfattende nok helsehjelp til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, på bakgrunn av varierende tilgang på kompetanse og tjenestetilbud. Studien viser at lovendringen fremmer nye former for samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykisk lidelser og helsepersonell med tettere dialoger, mer informasjon og helsepersonell som er opptatt av fleksibilitet med mulighet for individuelle tilpasninger og kontinuitet i relasjoner.

Les hele intervjuet: Lovendring førte til mer innflytelse for pasientene (Erfaringskompetanse.no)

0

Fagessay om barneoppdragelse: Frustrasjon som betingelse for vekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sint gutt
Det er viktig for alle barn å utvikle evnen til å hanskes med motgang. Ill. foto: Colourbox.

En barneoppdragelse preget av å unngå at barnet blir frustrert, frarøver barnet sentrale utviklingspsykologiske erfaringer.

Zemir Popovac

En del foreldre og omsorgspersoner søker råd og veiledning for å bli tryggere i situasjoner der de stiller krav og setter grenser for barna sine. Et spørsmål de ofte tar opp, er hvordan de kan møte barnets protest, motvilje og frustrasjon på en god måte. Et annet vanlig spørsmål handler om hvordan omsorgspersonen skal håndtere sin egen frustrasjon. Både barnets og den voksnes frustrasjon kan være ubehagelig og oppfattes som noe negativt. Jeg vil utfordre denne oppfatningen og vise til frustrasjonens viktige rolle for barns psykologiske utvikling.

Vi lever i en tid hvor det å ta barns følelser på alvor står høyt på dagsordenen. Begreper som emosjonell inntoning og validering av følelser har befestet sin plass i barneoppdragelsen. Dette er uten tvil svært viktig for barns utvikling. På den andre siden har betydningen av å stille krav, sette grenser og ikke minst å utfordre de unges tankesett kommet mer i skyggen. Frustrasjon som en nødvendighet for vekst står ikke like høyt i kurs.

Et viktig psykologisk mål for alle barn er å utvikle evnen til å hanskes med motgang i livet.

Frustrasjon betyr først og fremst at noe er frustrerende, men ikke nødvendigvis galt. For eksempel kan det at barnet ikke får lov til å spise is rett før middagen, være frustrerende for barnet, men ikke galt. Et viktig psykologisk mål for alle barn er å utvikle evnen til å hanskes med motgang i livet. Det å ikke få viljen sin, måtte vente på tur eller tape i spill er noen av livets uunngåelige situasjoner. De rører ved vår sårbarhet og vekker frustrasjon. Og frustrasjon har en viktig rolle her. Den setter oss i bevegelse. Som en naturlig indre pådriver presser den frem en søken etter løsning: Enten forsøker vi å endre situasjonen rundt oss, eller så endrer vi noe i oss selv. På den måten er frustrasjonen ofte en drivkraft for psykologisk vekst. Tolker vi derimot all frustrasjon som tegn på at noe er galt, vil barneoppdragelsen bære preg av å unngå alt som kan vekke den. Som en konsekvens vil barnet frarøves viktige utviklingspsykologiske erfaringer.

I det følgende vil jeg vise til tre typiske hverdagssituasjoner der frustrasjon spiller en nøkkelrolle i barns utvikling: a) når barnet må klare seg selv, b) når barnet ikke får viljen sin, og c) når barnet blir speilet med de voksnes frustrasjon. Jeg har beskrevet en fjerde situasjon i en tidligere tekst som handler om betydningen av å oppleve at andre er uenig med en (Popovac, 2024). Avslutningsvis i denne teksten skal jeg vise til forholdet mellom frustrasjon og traumesensitiv omsorg. Jeg starter hver av disse sekvensene med en kort kasuistikk.

Les hele essayet: Frustrasjon som betingelse for vekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Etikk: Selvlysende eller usynlig – å navigere som LHBT+ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lesbisk par hos psykolog
Forfatteren ønsker søkelys på lesbiske og homofile i terapi. Ill. foto: Colourbox.

Psykologer som møter homofile og lesbiske i terapi, bør gi autoritet til deres opplevelser av å bevege seg i et heteronormativt samfunn.

Anbjørg Ohnstad

Å leve sammen som likekjønna, det er vel helt greit nå? Det er vel en del av den nye normalen, eller er det det?

For tretti år siden skrev jeg artikkelen «Den rosa panteren eller en i den grå masse. Forståelse av lesbiske i terapi» (Ohnstad, 1992). Den handlet om psykologiens og psykologers forståelsesmåter overfor lesbiske, og den frykten en som klient kan ha for å ikke bli forstått av en heterofil terapeut. Jeg brukte begrepene selvlysende eller usynlig for å beskrive de utfordringer lesbiske sto overfor. Jeg har ofte lurt på om disse begrepene er like gyldige i dag.

I løpet av de siste tretti årene har mye forandret seg, og homofile har fått mange av de samme rettighetene som heterofile har. Vi kan gifte oss og få barn, det er flere kjente personer som er åpne, og uttrykkene «mannen min» eller «kona mi» kan like gjerne henspille på en likekjønna. Nye problemstillinger har dukket opp, som spørsmål om trans- og ikke-binære identiteter, kjønnskorrigering og regnbuefamilier. Psykologtidsskriftet har fulgt opp noen av disse debattene i det siste, spesielt behandling av barn og ungdom med kjønnsinkongruens. Det har vært mindre diskusjoner om lesbiske og homofile i terapi, så vidt jeg har oppfattet.

Om begrepene selvlysende eller usynlig fortsatt er gyldige, også for terapirommene, kan man lure på når vi leser i VG at Pia Edvardsen brukte hele sin ungdom på å benekte sin tiltrekning til kvinner (Norli, 2024). Hun tok i bruk ulike feminiserende tiltak og prøvde til og med konverteringsterapi for å bli heterofil, det til tross for et liberalt miljø. Da har vi kanskje ikke kommet så langt likevel?

Les hele artikkelen: Selvlysende eller usynlig – å navigere som LHBT+ (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑