Det er viktig at de få som har alvorlig psykiatrisk sykdom får den hjelpen de trenger raskt. Da kan ikke tjenestene være oversvømmet av mennesker med lettere lidelser og vanlige livsproblemer.
Lars Lien, Solveig Klæbo Reitan
VI RISIKERER Å SKAPE en generasjon av ungdom som tror at de har dårlig psykisk helse gjennom stadige undersøkelser og overskrifter i media. Mange terapeuter står klare for å utnytte muligheten for å tilby behandling og bidra til «psykliggjøring» av livet. Vi anerkjenner at mange unge studenter sliter, men mener at mye kan ivaretas gjennom gode samtaler og egenmestring. Spesialistressursene må allokeres til de som faktisk er syke.
Hvert 4. år gjennomfører Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnader Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen). Data fra den siste undersøkelsen gjennomført i 2022 er nå publisert og det er slått stort opp i ulike medier overskrifter om at «1 av 3 studenter melder at de har en psykisk lidelse» og det kreves at «regjeringen må ta studenters psykiske helse på alvor» og man melder at «dette er en varslet krise».
Dette høres dramatisk ut – om man ikke ser bak tallene – hva det egentlig dreier seg om og setter det i en sammenheng. Det er ikke uventet at noen studenter har psykiske lidelser da disse i stor grad rammer unge voksne, den gruppa studentene tilhører. Folkehelseinstituttet skriver at mellom 1/6 og 1/4 av befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. En forekomst på 1/3 blant studenter er da ikke uventet.
SPØRRESKJEMA. At mennesker rapporterer psykiske plager i en spørreundersøkelse er imidlertid ikke synonymt med at de har en psykiatrisk sykdom, og i alle fall ikke en alvorlig og behandlingstrengende psykiatrisk sykdom. Spørreskjema om psykiske plager er et nyttig hjelpemiddel for å kunne sammenligne store grupper av mennesker i forskningsprosjekter – på gruppenivå. De samme spørreskjemaene brukes ofte som «huskelister» i klinisk arbeid med enkeltpasienter både når man skal finne ut hva pasienten lider av («stille en diagnose») og i arbeidet med å følge med på om pasienten blir bedre over tid. Skjemaene kan imidlertid aldri alene lede til en diagnose på en enkeltpasient.
Les hele kronikken: Vi må slutte å «psykliggjøre» en hel generasjon – svar på spørreskjema gir ikke en klinisk diagnose (Dagens medisin)
Legg inn en kommentar