Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.
På faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene og behandling av avhengighet. Det er egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.
Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.
UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.
Informasjon til pasienten og pasientens omsorgspersoner er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.
Opptatt av demens eller delirium? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri.
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, deriblant en brosjyre om demens:
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsene blir gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196, men er man i akutt fare, bør man ringe 112.
Delirium
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, blant annet som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Tilstanden blir også kalt akutt delirium eller konfusjon. Delirium er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en grundig artikkel om delirium. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delirium hos Aldring og helse.
Andre språk
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men det varierer hvor mye de har på hvert enkelt språk. De har for eksempel brosjyrer på mange språk om demens, men det er vanskelig å finne tilsvarende om delirium. Er man ute etter pasientinformasjon på spansk, er MedlinePlus en god kilde.
Endel søknader avvises ganske direkte, fordi man umiddelbart ser at kriteriene ikke er oppfylt. Ill.foto: Colourbox.
I 2018 søkte 400 om pasientskadeerstatning for innen psykisk helsevern. I 2022 var det 700 søknader. Svært mange søknader avvises eller får avslag.
Fra 2018 til 2022 er antall søknader om pasientskadeerstatning økt med 25 prosent. Det inkluderer en kraftig økning i søknader innen psykiatri – psykisk helsevern – på 76 prosent i femårsperioden, viser tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Psykiatri er nå det fjerde største medisinske området innen søknader om pasientskadeerstatning.
– Alle skal være trygge på at de får erstatning dersom de har krav på det. Samtidig er det viktig å sette seg inn i vilkårene før søknaden sendes. Vi er opptatt av at folk gjør det, slik at de ikke får falske forhåpninger, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE til NTB.
En andel av søknadene avvises ganske direkte, fordi man umiddelbart ser at kriteriene ikke er oppfylt.
– Det er for eksempel et krav at feilen det søkes erstatning for, er begått i helsetjenesten. Et krav om erstatning for feil begått for eksempel i skolen, vil da avvises, sier Cordt-Hansen. En annen vanlig avvisningsgrunn, er at forholdet i søknaden er foreldet.
En samling av NAPP, ROP og TSB i ett kompetansesenter vil gi nye muligheter. Ill.foto: Colourbox.
NAPP, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri går inn i ny epoke.
Av Åse Line Balterzen
Flere nasjonale kompetansetjenester, med en planlagt funksjonstid på fem til ti år, nærmer seg nå slutten. Det var også planen for NAPP. Men i siste liten, fikk vi den gode nyheten: De tre nasjonale kompetansetjenestene, personlighetspsykiatri (NAPP), rus og psykisk helse (ROP) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) blir samlet til et felles nasjonalt kompetansesenter.
Et tiår med stor utvikling
Da Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) ble etablert i 2012, var forståelsen og behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser langt fra der vi er i dag. Kun et fåtall spesialiserte behandlingstilbud var etablert. De fleste steder var det fortsatt en utbredt pessimisme omkring mulighetene for bedring og tilfriskning fra personlighetsforstyrrelse. Et tiår senere ser situasjonen helt annerledes ut, mange steder i landet. Vi har flere effektive behandlingstilbud, godt etablerte fag- og forskningsnettverk, bedre dokumentasjon og verktøy, samt en økende interesse for å adressere underliggende personlighetsvansker, også i ungdomsfeltet.
Den foreslåtte omorganiseringen er ikke bare en annerkjennelse av dette arbeidet, men også en erkjennelse av de store geografiske forskjellene, og at det gjenstår et betydelig arbeid for å tette gapet mellom forskning og klinisk praksis. Dette er også et sterkt signal fra helsemyndighetene om viktigheten av å prioritere denne gruppen.
Hva er bakgrunnen for sammenslåingen?
Ved å samle de tre kompetansetjenestene – NAPP, ROP og TSB – gis det store faglige potensialer for utvikling av behandlingstilbudet til disse pasientgruppene.
At mennesker med ruslidelser også har psykiske lidelser og ofte personlighetsforstyrrelse er vel regelen mer enn unntaket. Mange pasienter med personlighetsforstyrrelser har samtidig utfordringer med rus, og et flertall av pasientene i rusbehandling har store vansker med personlighetsfungering.
Ved å bringe disse feltene tettere sammen, kan ulike kompetanser og behandlingsperspektiver integreres, og gi muligheter for effektivisering, innovasjon og videreutvikling av feltet.
For NAPP vil det også være viktig å fortsette arbeidet for økt forståelse og kompetanse i behandlingen av mennesker personlighetsforstyrrelser generelt.
Rundt 0,5 prosent av alle kvinner mellom 18 og 24 år får hvert år en førstegangsdiagnose for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.
Under pandemien økte andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser og tvangslidelser (OCD) blant kvinner sammenlignet med årene 2015-2019. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
Økningen var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. FHIs forskere tok utgangspunkt i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser blant kvinner i alderen 18-24 år i perioden 2015-2019. De beregnet at andelen førstegangsdiagnoser i denne gruppen burde vært 97 per 100 000 kvinner i primærhelsetjenesten og 305 per 100 000 kvinner i spesialisthelsetjenesten i 2021.
Den faktiske andelen i 2021 var 142 per 100 000 kvinner i primærhelsetjenesten, og 466 per 100 000 kvinner i spesialisthelsetjenesten. Det er 52 prosent høyere enn forventet i spesialisthelsetjenesten. Totalt var det 224 022 kvinner i alderen 18-24 i Norge i 2021. Av disse fikk ca. 1000 en førstegangsdiagnose for spiseforstyrrelser. Dette utgjør ca. 0,5 prosent av kvinnene.
Blant kvinner i aldersgruppene 25-39 år og 40-65 år ble det også funnet en noe mindre økning i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser i ett eller begge pandemiår (se tabell S3 og S5 i den vitenskapelige artikkelen). Økningen fant sted både i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt) og spesialisthelsetjenesten (psykiatriske poliklinikker og sengeavdelinger på sykehus).
– Resultatene viser at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem som rammer barn og ungdommer, men også voksne kvinner, sier Pia Jensen, stipendiat ved Folkehelseinstituttet. Forskerne fant også en økning i andelen førstegangsdiagnoser for tvangslidelser (OCD) blant kvinner i alderen 18-24 år i 2021. Denne økningen ble kun funnet i spesialisthelsetjenesten, og ikke i primærhelsetjenesten.
Silberg har her videreutviklet sin teori om affektunngåelse.
Kunnskapen om traumer og dissosiasjon har beveget seg mye siden førsteutgaven av The Child Survivor utkom i 2012, så det er betimelig at den gode grunnstammen nå suppleres med ny forskning, teori og kliniske vignetter.
Anmeldt av Kenneth Berge-Schøld og Liv Astrid Husby
Utover dette adresseres innvirkningen covid-19 har hatt på barn og samfunn, og et eget kapittel er viet til organisert misbruk av barn og hvordan behandlingen bør skreddersys for barn som utsettes for dette.
Symptomets funksjon
Silberg har videreutviklet sin teori om affektunngåelse (Affect Avoidance Theory), som fungerer som et organiserende rammeverk i forståelse og behandling av traumer og dissosiasjon hos barn og ungdom. Dissosiative fenomen forstås ut fra et normaliserende og adaptivt perspektiv, hvor barnets avvik i bevissthet, identitet, affekt og atferd har vært beskyttende for barnet gitt omstendighetene som har vært gjeldende.
