Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

20. november 2023

Her er skåringsverktøy for schizofreni og psykose samlet

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Se alle skåringsverktøy for schizofreni og psykose her. 

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

HONOS– Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 24.02.2020.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

0

Å stryke på eksamen kan få langsiktige konsekvenser (FHI)

Eksamen
Elever som strøk på norsk-eksamen hadde økt sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager. Ill.foto: Colourbox.

Å stryke på eksamen siste året på videregående kan få alvorlige konsekvenser for ungdommen det gjelder, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Forskere har undersøkt hvordan psykisk helse og fullføringsgrad blant ungdom ble påvirket hos de som strøk på eksamen sammenlignet med de som fikk laveste ståkarakter.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at studenter på studieforberedende linje som fikk karakter 1 og strøk på norskeksamen i det siste året av videregående skole hadde en økt sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager, sammenlignet med de som fikk 2 i karakter. De hadde også en lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning innen fem år etter eksamen.

Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Child Development, hovedtidskriftet ved Society for Research in Child Development (SRCD): Distressing testing: A propensity score analysis of high-stakes exam failure and mental health

Les hele saken: Å stryke på eksamen kan få langsiktige konsekvenser (FHI)

0

Ny fidelityskala for godt etablerte FACT-team (ROP)

Kvinne som ringer på dørklokke
Ved hjelp av skalaer for modelltrofasthet kan FACT-teamene kvalitetssikre arbeidet sitt. Ill.foto: Colourbox.

FACT-teamene skal jobbe modellbasert, og det er utviklet skalaer som teamene kan benytte for å måle hvor tett opp til modellen de jobber. For FACT-team som har jobbet en stund, er det nå lansert en ny norsk versjon.

Hva er fidelity?

Vurdering av modelltrofasthet (fidelity) gjøres for å undersøke om et FACT-team har implementert og jobber i tråd med FACT-modellen. Ved hjelp av slike skalaer kan teamene kvalitetssikre arbeidet i teamene. Skalaene gir retningslinjer for organiseringen av teamet, for profesjonssammensetning, aktivitet og arbeidsmetoder i teamet.

Det finnes opprinnelig to nederlandske skalaer for å vurdere modelltrofastheten til FACT-team for voksne.

Begge er nå oversatt og tilpasset norsk kontekst:

FACT-fidelityskala 2010 – Norsk revisjon 2023

FACT-fidelityskala 2017R – Norsk versjon 2023

Les hele saken: Ny fidelityskala for godt etablerte FACT-team (ROP)

0

Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)

lege med pasient
Forskrivning utenom indikasjon krever ekstra årvåkenhet fra legen. Ill.foto: Colourbox.

Guanfacin er ikke godkjent til behandling av ADHD hos voksne i Norge. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.

Hovedbudskap

  • Guanfacin er ikke godkjent til behandling av ADHD hos voksne i Norge. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.
  • Ved god effekt av guanfacin i ungdomsår kan kontinuering være et tryggere valg enn å bytte legemiddel.
  • Det er viktig med tett kontroll av effekt og bivirkninger samt å hyppig revurdere behandlingen ved all ADHD-behandling.
  • Guanfacin bør unngås hos gravide og ammende.

Indikasjoner for guanfacin

ADHD forekommer hyppigst i barnealder, men også voksne får diagnosen (1). Guanfacin er et langtidsvirkende og ikke-sentralstimulerende legemiddel. Nøyaktig virkningsmekanisme av guanfacin ved ADHD er ikke kjent, men på reseptornivå virker guanfacin som en selektiv agonist på alfa-2a-adrenerge reseptorer (2). Tabletter med forlenget frisetting er i Norge kun godkjent for behandling av barn og ungdom (6-17 år) med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, hvor bruk av sentralstimulerende ikke har vist seg egnet, ikke er tolerert eller har vist seg å være ineffektive (3). Behandling av ADHD hos voksne med guanfacin er følgelig utenfor godkjent indikasjon (off-label) i Norge. Leger står likevel fritt til å forskrive guanfacin mot ADHD til voksne, men påtar seg da et særskilt ansvar for pasienten (4).

Den godkjente amerikanske preparatomtalen (SPC) for guanfacin med forlenget frisetting angir ikke aldersgruppe spesifikt i indikasjonen, men for voksne oppgis kun farmakokinetiske data fra friske, frivillige (n=495). I USA er guanfacin uten forlenget frisetting godkjent til behandling av hypertensjon med sikkerhetsdata for voksne i SPC (5). I Japan er guanfacin godkjent til behandling av ADHD også hos voksne siden 2019 (6).

For at et legemiddel skal få godkjent indikasjon mot en sykdom kreves det at dette søkes om til legemiddelmyndighet i relevant land. Dette vil være, for eksempel, Statens legemiddelverk i Norge, European Medical Association (EMA) for sentral godkjenning i EU/EØS eller Food and Drug Administration (FDA) i USA. En slik søknad har kostnader i seg selv (gebyrer), og krever samtidig dokumentasjon av effekt mot aktuell sykdom og sikkerhetsdata for relevant populasjon. Å gjennomføre akseptable studier for å fremskaffe slik dokumentasjon er både tidkrevende og kostbart. Krav til søknadens innhold og aktuelle gebyrer er beskrevet i legemiddelforskriften (7). I tillegg angir nasjonal faglig retningslinje at sentralstimulerende legemidler bør være førstevalg (8), noe som reduserer andelen aktuelle pasienter.

Les hele artikkelen: Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)

0

Kronikk: Vi må slutte å «psykliggjøre» en hel generasjon – svar på spørreskjema gir ikke en klinisk diagnose (Dagens Medisin)

lesesal på universitetsbibliotek
I media ble det hevdet nylig at en tredjedel av norske studenter hadde en psykisk sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig at de få som har alvorlig psykiatrisk sykdom får den hjelpen de trenger raskt. Da kan ikke tjenestene være oversvømmet av mennesker med lettere lidelser og vanlige livsproblemer.

Lars Lien, Solveig Klæbo Reitan

VI RISIKERER Å SKAPE en generasjon av ungdom som tror at de har dårlig psykisk helse gjennom stadige undersøkelser og overskrifter i media. Mange terapeuter står klare for å utnytte muligheten for å tilby behandling og bidra til «psykliggjøring» av livet. Vi anerkjenner at mange unge studenter sliter, men mener at mye kan ivaretas gjennom gode samtaler og egenmestring. Spesialistressursene må allokeres til de som faktisk er syke.

Hvert 4. år gjennomfører Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnader Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen). Data fra den siste undersøkelsen gjennomført i 2022 er nå publisert og det er slått stort opp i ulike medier overskrifter om at «1 av 3 studenter melder at de har en psykisk lidelse» og det kreves at «regjeringen må ta studenters psykiske helse på alvor» og man melder at «dette er en varslet krise».

Dette høres dramatisk ut – om man ikke ser bak tallene  – hva det egentlig dreier seg om og setter det i en sammenheng. Det er ikke uventet at noen studenter har psykiske lidelser da disse i stor grad rammer unge voksne, den gruppa studentene tilhører. Folkehelseinstituttet skriver at mellom 1/6 og 1/4 av befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. En forekomst på 1/3 blant studenter er da ikke uventet.

SPØRRESKJEMA. At mennesker rapporterer psykiske plager i en spørreundersøkelse er imidlertid ikke synonymt med at de har en psykiatrisk sykdom, og i alle fall ikke en alvorlig og behandlingstrengende psykiatrisk sykdom. Spørreskjema om psykiske plager er et nyttig hjelpemiddel for å kunne sammenligne store grupper av mennesker i forskningsprosjekter – på gruppenivå. De samme spørreskjemaene brukes ofte som «huskelister» i klinisk arbeid med enkeltpasienter både når man skal finne ut hva pasienten lider av («stille en diagnose») og i arbeidet med å følge med på om pasienten blir bedre over tid. Skjemaene kan imidlertid aldri alene lede til en diagnose på en enkeltpasient.

Les hele kronikken: Vi må slutte å «psykliggjøre» en hel generasjon – svar på spørreskjema gir ikke en klinisk diagnose (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑