Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

27. september 2021

Les om tics og Tourettes syndrom i Helsebibliotekets oppslagsverk

Ung kvinne som undertrykker impulser
Tics kan undertrykkes en viss tid. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket samarbeider med Legemiddelhåndboken og abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate. Alle tre beskriver diagnostikk og behandling av tics og Tourettes syndrom.

Motoriske tics er plutselige, ufrivillige, gjentatte og ikke-rytmiske og formålsløse bevegelser i bestemte muskelgrupper. Vokale tics involverer muskulatur i luftveier, svelg eller nese. Kombinasjonen av vokale og motoriske tics kalles Tourettes syndrom, poengterer Legemiddelhåndboken.

Tics debuterer oftest i fem- til sjuårsalderen, topper seg gjerne i ti-tolvårsalderen, og er vanligvis mindre plagsomt hos voksne.

Norske kilder

Legemiddelhåndboken beskriver legemiddelbehandling, men også behandling uten legemidler. Tics kan undertrykkes med vilje for kortere eller lengre tid, og Legemiddelhåndboken anbefaler at tics-kontrollerende behandling (Habit Reversal Training) forsøkes først, siden legemidlene som kan hjelpe, kan ha alvorlige bivirkninger. Les mer i Legemiddelhåndboken.

Oslo universitetssykehus har pasientinformasjon som gir en innføring i Tourettes syndrom.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om tics og Tourettes syndrom. Best Practice beskriver tics som enten primære (arv eller uten kjent årsak) eller en følge av andre tilstander (som hjerneskade eller encefalitt). Også Best Practice anbefaler atferdsterapi og rådgivning som førstevalg både ved tics og ved Tourettes syndrom. Mange pasienter med Tourettes syndrom har andre lidelser som ADHD eller tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse). For disse pasientene anbefaler Best Practice behandling av disse tilstandene, med eventuell tillegsbehandling for tics-lidelsene.

UpToDate

UpToDate beskriver hyperkinetiske og bradykinetiske bevegelsesforstyrrelser. Dette oppslagsverket beskriver også transient tic disorder som en tilstand der ticsene har vært uttalte mindre enn et år. UpToDate har flere kapitler som handler om tics og Tourettes syndrom. Også Tourettes anbefaler informasjon og atferdsterapi som behandling. Les mer: Søk på tics i UpToDate.

Relevante søkeord: tics, Tourettes syndrom, oppslagsverk, konkurrerende respons, habit reversal training

0

Tips ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

sliten ung kvinne
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mange mulige årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har flere ressurser som kan være til hjelp i diagnostikk og behandling av kronisk utmattelsessyndrom.

For at diagnosen kronisk utmattelsessyndrom skal kunne stilles, må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse, og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene. Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder: Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

I veilederen heter det: «Det har vært benyttet ulike diagnostiske systemer og kriterier for å fastsette diagnosen. For mange diagnoser har kriteriene i årenes løp blitt innskjerpet for å finne « de riktige pasientene». Det har ofte medført at kriteriene har blitt mer kompliserte. For enkelte diagnoser har det da kommet spørreskjema og flytskjema som man kan bruke som hjelp. Slike finnes allerede for de kanadiske kriteriene og for fukudakriteriene«. 

I tillegg kommer de pediatriske kriteriene. Du finner kriteriene i kapitlene 2.4, 2.5 og 2.6 i Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg.

Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, beskriver symptombildene for borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depressive lidelser. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles. BMJ Best Practice inkluderer en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i  PsykNytt  15.06.2020.

Relevante søkeord: ME, kronisk utmattelsessyndrom, tester, diagnostikk, differensialdiagnostikk

0

Nye læringsressurser om rus- og voldsproblematikk (ROP.no)

ung mann med blåveis
Nettsiden rusogvold.no retter seg mot behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere. Ill.foto: Colourbox.

Behov for kompetanseheving innen rus og vold? KoRus og RVTS har sammen utviklet læringsressurser innen integrert behandling av rus- og voldsproblematikk.

Av Marte Goplen

Norske helsemyndigheter ønsker å styrke innsatsen for å forebygge, avdekke, behandle og begrense vold i nære relasjoner.

Både de som utsettes for vold og voldsutøvere har behov for tilstrekkelig hjelp og behandling.

Digital ressurs

Nettsiden rusogvold.no ble lansert våren 2021 og retter seg mot deg som jobber som behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere i spesialisthelsetjenesten eller i en kommune. Læringsressursen består av seks ulike kunnskapsmoduler:

  • Grunnmodul rus og vold (e-læring)
  • Integrert behandling rus og vold (fysisk workshop)
  • Anabole androgene steroider (e-læring)
  • Motiverende intervju i møte med voldsutsatt eller -utøver (fysisk workshop)
  • VR-basert simulering av integrert behandling rus og vold (digital workshop)
  • Basiskartlegging rus og vold (nettressurser)

Tre av modulene er digitale og ligger åpent tilgjengelig. De øvrige modulene baserer seg på fysiske samlinger med klasseromsundervisning eller digitale workshops fasilitert av ditt lokale KoRus eller RVTS.

Les mer: Behov for kompetanseheving innen rus og vold? (ROP.no)

0

Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling (Dagens Medisin)

Deprimert ung mann
ECT brukes mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Forskere i Bergen har i en nylig publisert artikkel lansert en ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling (ECT).

Av Michael Chr. A. Simonsen

Artikkelen er publisert i Biological Psychiatry. Forskningen er et samarbeid mellom Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB). Forskergruppen ledes av Leif Oltedal ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre UiB, Oltedal er også overlege ved Radiologisk avdeling Haukeland universitetssykehus. Gruppen leder et samarbeid hvor mer enn 20 andre forskergrupper bidrar. Førsteforfatter av studien er Olga Therese Ousdal.

Elektrostimulerende behandling er behandling mot enkelte psykiske lidelser hvor det brukes en lav dose strøm, metoden ble tidligere kalt elektrosjokkbehandling. Behandlingen brukes hovedsakelig ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har gitt bedring, ifølge Store norske leksikon.

– Det vi har gjort i denne studien er å gjennomgå alle artikler som studerer pasienter med MR (magnetresonansundersøkelse) før og etter ECT. Basert på funnene foreslår vi en ny teori om hvordan ECT virker, sier Oltedal.

– Folkelig sagt tenker vi nå at ECT vil forstyrre, forsterke og koble om forbindelser i hjernen til pasientene. Dersom forstyrrelsen blir for kraftig, blir det for mye bivirkninger. Hvis det er for lite forstyrrelse, mister man effekt. Med andre ord tror man at det finnes en optimal dose for ECT.

Oltedal sier at forskergruppen i et tidligere arbeid avviste teorien om at endringer i en enkelt del av hjernen, hippocampus, kan forklare den ønskede antidepressive effekten av ECT.

– Vi fant den gangen at det skjer endringer i store deler av hjernen etter ECT, men disse endringene kunne ikke forklare behandlingseffekten.

Les en mer inngående beskrivelse her: Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling

0

Hepatitt C-behandling integrert i LAR gir flere virusfrie pasienter

Lege som skriver
20 prosent flere av pasientene blir virusfrie med integrert behandling. Ill.foto: Mostphotos.

Forskere i Bergen har vist at samtidig hepatitt C- og rusbehandling har god effekt. Infeksjonsekspert tror resultatene fra studien kan føre til praksisendringer også internasjonalt.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Hepatitt C-infeksjon blir ofte omtalt som en stille epidemi.

Dette fordi den får veldig lite oppmerksomhet, tross at mellom 50-70 prosent av pasientene med injiserende ruslidelse i Norge har vært smittet. Og tross at det i dag finnes effektiv behandling uten store bivirkninger.

Forskere ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen publisert en artikkel i PLOS Medicine, der de har sammenlignet standardbehandling for hepatitt C-infeksjon med behandling som er integrert i LAR-behandlingen.

20 prosent forbedring

Den randomiserte studien viser stor gevinst av integrert behandling for å øke andelen som blir behandlet og virusfrie fra hepatitt C blant pasienter med ruslidelse:

93 prosent av dem som ble testet etter behandling var virusfrie sammenlignet med 73 prosent av dem som var randomisert til standard behandling.

– Det utgjør en 20 prosent absolutt forbedring av virologisk respons, sier Kjell Arne Johansson, en av forskerne bak studien, til Dagens Medisin.

Lars Thore Fadnes, leder for Bergen Addiction Research Group, har vært prinicpal investigator.

Les mer: En no-brainer ble praksisendrende (Dagens medisin)

 

0

TV-serie: Hold deg underholdt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hode med tannhjul inni
Aldous Huxley var tidlig ute med å spå hvordan verden delvis har blitt i dag. Ill.foto: Colourbox.

TV-serien Brave New World skildrer sjokkerende treffsikkert hvor samfunnet vårt er på vei. 

Av Andreas Nydal

Vi tilbød dem nettverket koblet rett i hjernen. Alt de måtte gjøre var bare å klikke og godta, klikke og godta. De ville gjøre hva som helst for å beskytte seg mot de fryktelige øyeblikkene. Venting på bussen. Å se på kjæresten som sover. De pinefulle sekundene der det ikke er noe annet sted å se, enn inn i seg selv. Det er mørkt der inne, direktør. 

Sitatet over er verdenskontrollør Mustafa Monds bekjennelse i TV-serien Brave New World (2020), basert på Aldous Huxleys roman fra 1932 med samme navn. Endelig en fremtidsdystopi som har relevans og nærhet til vår egen tid. Serien beskriver et samfunn uten psykiske lidelser, eller egentlig noen form for lidelse. Barn blir til på en lab, «mor» og «far» er begreper som tilhører historiebøkene, om det da hadde fantes bøker i dette universet. Alt foregår på skjerm, eller rettere sagt på en høyteknologisk kontaktlinse som projiserer en skjerm for dine øyne. Alle dyr er utryddet, det finnes kun mennesker og maskiner.

Alle holder stemningsleie sitt, eller «nivåene sine» som det heter, optimale ved hjelp av tabletter som alltid er for hånden via en slags pez-aktig innretning menneskene går rundt med. Det er sjokkerende hvor treffende serien er. Er ikke dette samfunnet et slags implisitt mål for mye av det vi holder på med i dag? Den virksomheten som utgjøres av livsmestringsfag, selvhjelpsbøker, biologisk psykiatri, evig fremskritt og nullvisjoner?

Les mer: Hold deg underholdt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑