Folkehelseinstituttet har på oppdrag av Bufdir oppdatert en tidligere publisert hurtigoversikt om covid-pandemiens konsekvenser for barn og ungdoms psykiske helse i OECD-land. Fem temaer har blitt belyst: familieforhold, vold og barnevern, psykisk helse, psykisk helse hos grupper med spesifikke lidelser, bruk av psykisk helsevern, samt læring og trivsel.
Den første utgaven av hurtigoversikten kom i januar 2021.
Hovedfunn – der (n=) angir antall studier:
- Familieforhold, vold og barnevern (n=24): Studier viste en klar nedgang i rapportering av vold mot barn. Overordnet var det en svak tendens til negative konsekvenser av nedstenging på familiefungering og foreldreskap.
- Psykisk helse – generell populasjon (n=20): Studier fant blandede resultater for de fleste psykiske helseutfall. Barn og unge fra visse undergrupper så ut til å bli betydelig mer negativt påvirket av pandemien.
- Psykisk helse – grupper med spesifikke lidelser: Personer med funksjonsnedsettelser (n=18): Kvantitative studier viste få endringer våren 2020, mens kvalitative studier viste mange utfordringer, men også noen positive erfaringer.
- Psykisk helse – bruk av helsetjenester (n=8): Studier viste en nedgang i inntak til psykisk helsevern våren 2020, mens barn og unge som kom i behandling så ut til å ha et alvorligere symptomtrykk.
- Læring og skole (n=11): Studier viste opplevd og faktisk læringstap i grunn- og videregående skole. Det var ulikheter mht. trivsel i hjemmeskolen og forskjeller mellom grupper.
På alle de fem tematiske områdene fant forskerne flere sårbarhets-faktorer, det vil si faktorer på ulike nivåer som gjorde barn og unge mer sårbare for negative virkninger av pandemien.
En hurtigoversikt er en forenklet systematisk oversikt over forskning på et klart definert forskningsspørsmål. 81 studier ble inkludert i hurtigoversikten, og 16 av disse var fra Norge.
Relevante søkeord: psykisk helse, depresjon, ensomhet, covid-19, koronatiltak, hjemmeskole
