Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

august 2021

Her finner du råd og retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser

kvinne som tar tabletter
BMJ Best Practice, UpToDate og Micromedex er gode internasjonale kilder. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket gir informasjon om legemiddelbruk ved psykiske lidelser både på psykisk helse- og legemiddelsidene.

Blant råd og retningslinjer finner du:

Norsk psykiatrisk forening har publisert Veileder for nedtrapping av psykofarmaka (Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler).

For eldre pasienter vil verktøyene START-2, STOPP-2 og NorGeP kunne være nyttige. Verktøyene forteller hvilke legemidler leger bør vurdere å begynne eller avslutte behandling med, og risiko ved bruk.

Dersom du ikke finner svar i retningslinjene, kan det hende at RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) kan hjelpe. Relis har publisert over 30 000 spørsmål og svar om bruk av legemidler. Se for eksempel hva de skriver om antidepressiver. Dersom heller ikke RELIS gir svar, kan du prøve et av oppslagsverkene våre: BestPractice, UpToDate eller Micromedex.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for legemidler

Relevante søkeord: legemidler, psykofarmaka, psykiske lidelser, psykiatri

0

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

0

Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

forvirret eldre mann som ser på kalender
Sosial isolasjon regnes som en risikofaktor for demens. Ill.foto: Colourbox

Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens i verden. Forekomsten vil øke betydelig i årene som kommer, i takt med at andelen eldre øker.

Av Anne-Brita Knapskog, Knut Engedal, Geir Selbæk, Anne-Rita Øksengård

Det er foreløpig ingen sykdomsmodifiserende behandling tilgjengelig. Risikoforebyggende tiltak midt i livet kan potensielt forhindre eller utsette opptil 40 % av demenstilfellene på gruppenivå.

Demens er et syndrom forårsaket av sykdommer som fører til kognitiv svikt, endret atferd og sviktende egenomsorg. Alder er den sterkeste risikofaktoren for demens. De eldste har ofte multifaktorielle årsaker til demens grunnet komorbiditet. Blant yngre er blandingspatologi mindre vanlig. Om lag 2–5 % av de som utvikler demens, får tilstanden før fylte 65 år. Hos omtrent 40 % av tilfellene er risikoen økt grunnet potensielt modifiserbare forhold som lav utdannelse, hypertensjon, overvekt, redusert hørsel, depresjon, diabetes, redusert fysisk aktivitet, røyking og sosial isolasjon.

Les mer: Alzheimers sykdom – diagnostikk og behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Fjorten anbefalinger for godt kommunalt, boligsosialt arbeid (NAPHA)

overlevering av nøkler
Gode boligløsninger forutsetter samspill mellom blant annet brukermedvirkning og botilbud. Ill.foto: Colourbox.

Vår undersøkelse om hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med komplekse utfordringer innen rus og psykiske helse, munner ut i en rekke funn, som vi håper vil komme til nytte.

Av Rita Sørly, Annette Fresvik,Helge Tvedt, Svein Ingve Nødland

Undersøkelsen «Nomader på lavterskel? – Boligløsninger for personer med rusproblemer og psykiske lidelser» er basert på fokusgruppeintervjuer med ansatte i ti utvalgte kommuner, sentrale bruker- og/ eller pårørendeorganisasjoner på feltet, og studier av sekundærdata. Vi har kartlagt bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. I tillegg har vi sett på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning for innbyggere med rus- og psykisk helseutfordringer. Alle disse strukturene representerer elementer i boligløsninger som kan fremme bo- evne og bo- kompetanse hos disse innbyggerne. Gode boligløsninger forutsetter et samspill mellom 1) bokvalitet, 2) boligtilbud, 3) boligtjeneste, 4) boligsosial organisering, 5) økonomiske dimensjoner og 6) brukermedvirkning.

Les mer: Fjorten anbefalinger for godt kommunalt, boligsosialt arbeid (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Rusrelaterte forgiftninger ved Legevakten i Oslo i 2014–18 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Heroinoverdose var den vanligste årsaken til forgiftning behandlet ved Legevakten i Oslo. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Rusrelatert forgiftning er potensielt farlig og et tegn på risikabel rusatferd. For å være rustet til å håndtere pasienter med rusrelatert forgiftning trenger vi oppdatert kunnskap om hvilke rusmidler vi kan forvente å møte.

Av Jenny Victoria Tran, Mette Brekke, Odd Martin Vallersnes

De fleste rusrelaterte forgiftninger i Oslo behandles ved legevakten, og vi beskriver forgiftningene der i perioden 2014–18.

MATERIALE OG METODE Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning ved Legevakten i Oslo i 2014–18, unntatt rene alkoholforgiftninger. For 2018 inkluderte vi også disse. Pasientene ble funnet retrospektivt ved gjennomgang av innskrivingslistene i legevaktens journalsystem. Rusmiddeldiagnostikken var basert på behandlende leges kliniske vurdering.

RESULTATER I perioden 2014–18 ble 8 116 tilfeller av rusrelatert forgiftning behandlet ved Legevakten i Oslo, om vi ser bort fra rene alkoholforgiftninger. De hyppigst forekommende rusmidlene var heroin (3 237 tilfeller), benzodiazepiner (2 196), amfetamin/metamfetamin (1 827), cannabis (1 081), gammahydroksybutyrat (GHB) (904), kokain (569) og uspesifiserte opioider (546). Trenden i antall tilfeller per år var stigende for sentralstimulerende midler, cannabis og GHB, og synkende for benzodiazepiner. Antallet heroinforgiftninger sank fram til 2017, men steg igjen i 2018. I 2018 var det 4 021 rusrelaterte forgiftninger, hvorav 2 022 var rene etanolforgiftninger.

FORTOLKNING Antallet forgiftninger økte for de fleste rusmidlene i 2014–18, men sank for heroin og benzodiazepiner.

Les mer: Rusrelaterte forgiftninger ved Legevakten i Oslo i 2014–18 | Tidsskrift for Den norske legeforening

0

Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? (RELIS)

lege med middelaldrende kvinnelig pasient
Pasienten hadde god effekt av sertralin, men blødde neseblod. Ill.foto: Colourbox

SSRI kan gi økt blødningsrisiko, men absolutt risikoøkning er lav. Samtidig bruk av NSAIDs øker risikoen. Det er uavklart om risikoen øker med økende dose av SSRI.

Nordmo E, Nilsen T. Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? Nor Farmaceut Tidsskr 2021; 129(4): 23-4.

RELIS fikk følgende spørsmål fra en lege: En pasient har tolerert sertralindoser opp til 75 mg, men fikk kraftig neseblødning ved doseøkning til 100 mg. Pasienten har ikke vært plaget med neseblødninger tidligere. Sertralin ble seponert, og blødningene opphørte. På grunn av god terapeutisk effekt av sertralin er det ønskelig å prøve re-start med denne, forslagsvis med doseøkning opp til 75 mg. Er det kjent om blødningsrisikoen ved bruk av sertralin/SSRI er doseavhengig?

Les mer: Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? (RELIS)

0

Her er open access-tidsskriftene fra BMJ

ung mann som leser på kafé
Open Access-tidsskriftene kan du lese uten passord og innlogging. Foto: Mostphotos.

De fleste forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ er mer enn disse to gode tjenestene.

Blant annet utgir BMJ en rekke open access-tidsskrifter. Dette er høykvalitets fagfellevurderte tidsskrifter. Du finner dem på https://authors.bmj.com/open-access/fully-oa-journals/

Ett av disse tidsskriftene er General Psychiatry. Et eksempel på en sak derfra: Relationship between afternoon napping and cognitive function in the ageing Chinese population.

Et annet er BMJ Open som også har mye psykiatristoff. Eksempel på en artikkel: Published models that predict hospital readmission: a critical appraisal .

0

Psykepleierportalen lansert

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Psykepleierportalen inneholder stoff som er relevant for sykepleiere innen psykisk helse-feltet. Ill.foto: Mostphotos.

Psykepleierportalen er en ny kunnskapsportal for sykepleiere, utviklet med støtte fra Norsk sykepleierforbund.

Portalen skal gi tilgang til pålitelige kilder som er relevante for sykepleie. Det er en del overlapp med emnebiblioteket for psykisk helse på Helsebiblioteket, men man skal huske på at portalen er ny og fortsatt under utvikling.

Du finner Psykepleierportalen hos NSF: https://www.nsf.no/fg/psykisk-helse-og-rus/psykepleierportalen

For å finne fagstoff kan du for eksempel gå til Ressurser på nett for sykepleiere og så videre ned til overskriften Læringsaktiviteter, deretter ned til Rus og ROP-lidelser, der du finner  gode ressurser som Lommerus som er en guide for helsepersonell til rusarbeid. Du finner også en videosamling om tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Psykepleierportalen har endel stoff om etikk og etiske dilemmaer.

Brukerne av portalen kan gi innspill til endringer og forbedringer.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑