Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.
De fleste retningslinjene i samlingen er norske.
Du finnerretningslinjene for barn og unge under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:
Åpne spørsmål gir ofte gode svar. Ill.foto: Snakkomrus.
NKROP – Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har en samling videoer som kan være nyttige for den som vil bli bedre til å snakke med pasienter om rus.
På nettsiden ligger for eksempel en instruktiv video der terapeuten snakker med en person om problematisk alkoholbruk. I samtalen inngår spørsmålene fra screeningverktøyet AUDIT på en naturlig måte.
Du finner også en video med en helsesykepleier som snakker med ei ungdomsskolejente som har hatt problemer på skolen. Ved å være imøtekommende og stille åpne spørsmål finner helsesykepleieren ut at jenta har havnet i et miljø der hun har forsøkt et rusmiddel. Spørsmålene fra DUDIT-verktøyet er flettet inn i samtalen på en naturlig måte.
Videosamlingen er ikke ny, men videoene er instruktive, og godt skuespillerarbeid gjør videoene verdt å se.
Amerikanske legemiddelmyndigheter har gitt MDMA-assistert psykoterapi status som gjennombruddsterapi. Ill.foto: Colourbox.
Det psykoaktive stoffet MDMA kan være egnet i kombinasjon med psykoterapi. Hva sier forskningen om sikkerheten til og effekten av MDMA-assistert psykoterapi i behandlingen av PTSD?
Av Ivar Goksøyr, Tor-Morten Kvam, Susanne Lund-Høie, Lowan Stewart
I 1985 ble den første konferansen om MDMA-assistert psykoterapi avholdt i USA, etter flere års lovlig terapeutisk bruk (Passie, 2018). I etterkant av det amerikanske forbudet i 1985 kan så mange som 60 000 personer i Europa alene ha fått behandling med MDMA gjennom ulovlig terapivirksomhet (Passie, 2018). Forskningen på MDMA har lenge hatt et risiko- fremfor nytteperspektiv, men de senere årene har det blitt lettere å få godkjent og finansiert kliniske studier (Feduccia et al., 2018; Passie, 2018). Det foreligger nå behandlingsstudier på MDMA-assistert psykoterapi ved tilstander som alkoholisme, sosial angst ved autisme, angst og depresjon ved livstruende sykdom og posttraumatisk stresslidelse (Amoroso, 2015; Feduccia et al., 2018). Det er gjort flest studier på PTSD, dels fordi man antar at MDMA kan ha en særlig relevant virkningsprofil for bearbeiding av traumatiske opplevelser (Amoroso, 2015).
PTSD forårsakes av overveldende hendelser, og kjennetegnes av gjenopplevelser, unngåelse av indre og ytre triggere, hypervigilans, negative endringer i tanker og følelser, som går ut over sosial og yrkesmessig funksjon. Unngåelsesatferd opprettholder og forsterker lidelsen, mens nødvendig terapeutisk bearbeiding er krevende grunnet et smalt toleransevindu. Med toleransevindu sikter vi til en sone av optimal fysiologisk aktivering mellom overaktivering på den ene siden og underaktivering på den andre, der emosjoner kan oppleves og integreres (Siegel, 1999).
I blant annet amerikanske, australske og engelske retningslinjer for behandling av PTDS anbefales traumefokusert psykologisk behandling for lidelsen (Bisson et al., 2015). Medikamentell behandling med blant annet antidepressiva har en viss effekt, og kan gis som tilleggsbehandling til psykoterapi (Stein et al., 2006). Slike tradisjonelle psykofarmaka kan dempe symptomer, men ikke bidra til å bearbeide og reprosessere selve traumeminnet, noe som krever at pasienten er emosjonelt involvert. Emosjonell involvering er antageligvis nødvendig for at antatt viktige terapeutiske prosesser, som for eksempel fryktekstinksjon (McNally, 2007) og minnerekonsolidering (Feduccia & Mithoefer, 2018), kan finne sted.
Flere behandlingsmetoder for PTSD har solid evidens, men responsratene varierer sterkt, og kan ligge på rundt 60 % (Loernic et al., 2015; Steenkamp et al., 2015). Remisjonsrater varierer også, men for personer med militære traumer ligger de for eksempel på 28-40 % (Steenkamp et al., 2015). Som i psykoterapistudier for øvrig er også frafallsratene høye (18-36 %), blant annet fordi behandling er krevende (Steenkamp et al., 2015; Watkins et al., 2018).
Bedre implementering av virksom behandling og nye behandlingsformer for PTSD etterspørres (Watkins et al., 2018). Det er behov for å redusere frafall fra behandling, tilpasse terapien til enkeltindividet, intensivere behandlingsforløp, utvikle behandlingsformer for kompleks traumeproblematikk samt avklare potensialet i medikament-assistert psykoterapi, altså samtidig psykofarmakologisk og psykologisk intervensjon (Watkins et al., 2018). MDMA-assistert psykoterapi har en profil som kan ha relevans for alle disse satsningsområdene (Amoroso & Workman, 2016; Barone et al., 2019; Mithoefer, 2013).
Amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) har gitt MDMA-assistert psykoterapi status som gjennombruddsterapi. I dette ligger en vurdering av at behandlingen kan ha betydelige fordeler sammenlignet med tilgjengelige medikamentelle behandlingsalternativer. I tillegg har FDA forpliktet seg til å gi ekstra støtte i den siste forskningsfasen før eventuell legemiddelgodkjenning. Slike såkalte fase-tre-studier er igangsatt for å avklare generaliserbarheten til de lovende preliminære resultatene (Feduccia et al., 2018).
Undersøkelsen bygger på data fra 15 000 pasienter i alderen 15-65 over en periode på 12 måneder. Ill.foto: Colourbox.
Sannsynligheten for å ha somatiske plager er større for pasienter med en psykisk diagnose, viser ny norsk forskning.
Studien er basert på data fra over 15.000 pasienter fra 16-65 år. Forskerne har analysert sammenhengen mellom psykiske diagnoser og somatiske symptomer over en 12 måneders-periode.
Pasienter med angst-, depresjon- og stressrelaterte diagnoser hadde i gjennomsnitt signifikant flere somatiske symptomer i perioden.
– For hver ekstra somatiske plage, uavhengig av hvilken type, økte sannsynligheten signifikant for å ha en psykisk diagnose, sier førsteforfatter og lege Mina Piiksi Dahli til Allmennmedisinsk forskningsfonds nettside Forskningsnytt.
Dahl er doktorgradsstipendiat ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Norge er ikke lenger et kulturelt og livssynsmessig homogent samfunn. Særlig i helsesektoren møter man stadig personer med ulike kultur- og livssynstradisjoner.
Anmeldt av Are Holen
I pasientarbeid legges det nå vekt på pasientsentrert behandling. Pasientene skal bli møtt på deres egne premisser. Det er behandlerens oppgave å komme slike forventninger i møte. Flere offentlige utredninger har fremholdt pasienters rett til å praktisere sitt livssyn og bli respektert for det.
Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts et al., red. Lidelse, mening og livssyn 273 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 369 ISBN 978-82-450-2409-8
Håndbokas mål er å gjennomgå akuttpsykiatriske tilstander og tiltak som er særlig aktuelle de første tre døgn.
Anmeldt av Torfinn Hynnekleiv
Teksten er femdelt: Akuttpsykiatrisk vurdering; Sykdommer/behandling; Rusrelaterte tilstander/behandling; Psykofarmakologi; Lovverk. Boka har tiltalende layout og pedagogiske figurer. Forordet minner forbilledlig om at akutt psykisk sykdom innebærer fortvilelse og forlegenhet. Dette kunne vært fulgt opp med en framstilling av eksistensielle og etiske dimensjoner i akuttpsykiatrien.
