Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

13. september 2021

Her finner du oppslagsverk om eldre med psykisk sykdom

eldre par som løfter vekter
Helsebibliotekets oppslagsverk gir råd for hvordan hjelpe eldre til bedre psykisk helse. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebibliotekets gir enkel tilgang til oppslagsverk, sjekklister og skåringsverktøy som kan benyttes for bedre utredning og behandling av eldre.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

Generelle oppslagsverk som UpToDate har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under neurologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du kapitler om alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Mange eldre bruker flere legemidler og kan være overmedisinerte. Sjekklister for legemidler kan da være til hjelp. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at en ved å klikke på et virkestoff får opp alle preparatene med samme virkestoff. Legemiddelhåndboka har et godt kapittel om Eldre og legemidler.

Til utredning av demens vil skåringsverktøy kunne være til hjelp. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Tredje utgave ble utgitt i 2020. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, som inkluderer alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, eldre, alderspsykiatri, aldring, sykehjemsmedisin, geriatri, demens

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.2020.

Her finner du skåringsverktøy for angstlidelser

engstelig kvinne
Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.

– Røykeslutt gir lavere frafall ved behandling av ruslidelser (ROP)

sigarett som brekkes
De som har klart å slutte å røyke, kan oppleve mestring også knyttet til annen type avhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning blant pasienter i behandling for alkoholavhengighet, viser at de som ikke røyker, eller som slutter å røyke, har lavere frafall. Ikke-røykerne oppgir i tillegg at de har bedre livskvalitet og mindre depresjon enn røykerne.

Av Marte Frimand

128 innlagte pasienter, 26 prosent kvinner, hovedsakelig med alkoholavhengighet, ble intervjuet ved innleggelse og ved 6 ukers og 6 måneders oppfølging. Pasientene bodde på tre forskjellige rehabiliteringsklinikker på Østlandet.

Ved innleggelse, røyket 75 prosent daglig. De som ikke røyket, eller som sluttet å røyke, hadde 13 prosent frafall, i motsetning til røykerne som hadde 37 prosent frafall. Ikke-røykerne oppga også at de hadde bedre livskvalitet og mindre depresjon etter 6 måneder enn røykerne.

Røyking medfører risiko for depresjon

– Det kan være flere årsaker til dette, sier Lars Lien, som står bak studien. Lien er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

– Ikke-røykerne hadde noe mer utdanning enn røykerne, men vi har kontrollert for utdanning i studien, så det handler nok ikke bare om det. Vi vet at røyking medfører risiko for depresjon, og at røyking bidrar til dårlig fysisk form. De som har klart å slutte, har også en opplevelse av at de har mestret én type avhengighet. De opplever gjerne større grad av mestring knyttet til annen type avhengighet, sier Lien.

Målet med studien var å undersøke utbredelsen av røyking blant pasienter i behandling av rusavhengighet, og å analysere effekten av røyking ved innleggelse og oppfølging ved frafall, psykisk helse og livskvalitet.

Les mer:  Røykeslutt gir lavere frafall ved behandling av ruslidelser (ROP)

Forskning knuser myter om selvmordsrisiko blant innvandrere (Dagens Medisin)

multietniske ungdommer
Selvmord er sjeldent også blant innvandrere, viser studie. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere generelt har lavere risiko for selvmord enn nordmenn. Men professor Lars Mehlum er likevel urolig for den psykiske helsen blant flere undergrupper.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

Førstegenerasjonsinnvandrere har klart lavere selvmordsrisiko enn nordmenn, viser forskning gjort av blant andre Lars Mehlum, professor i psykiatri og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

Selvmordsdødeligheten (per 100 000 innbyggere) var i perioden 1992 -2012 12,22 for innfødte nordmenn, 9,53 for førstegenerasjonsinnvandrere, 2,56 for andregenerasjonsinnvandrere, 11,13 for norskfødte med en utenlandsfødt forelder og 17,10 for utenlandsk- født med minst en norskfødt foreldre.

Bør være oppmerksomme

I Norge er om lag 17 prosent av befolkningen enten første- eller andrengenerasjonsinnvandrere. Disse gruppene utgjør i dag 900.000 personer, som etter hvert har bodd så lenge i landet at man nå har mulighet til å studere dem som gruppe, også med tanke på et såpass sjeldent fenomen som selvmord.

– Dersom man hadde trodd at innvandrere generelt hadde en høyere risiko for selvmord, kan vi fastslå at slik er det ikke.

Les mer: Forskning knuser myter om selvmordsrisiko blant innvandrere (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Mentalisering og barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken problematiserer mentaliseringsteoriens filosofiske og psykologiske bakteppe.

Boken er en forfriskende og tankevekkende drøfting av metaliseringsbegrepet, men den er for lite eksplisitt på implikasjoner for praksis.

Anmeldt av Kåre S. Olafsen

Mentaliseringsbegrepet er vanlig i fagsjargongen til mange helse- og sosialarbeidere, og fenomenet ses på som et viktig område når det gjelder undersøkelse og tiltaksvalg. Denne boken tar derfor opp et svært aktuelt tema. I barnevernssammenheng kan vurderinger av foreldres kapasitet for mentalisering få inngripende konsekvenser – som ved omsorgsovertagelser – og det er derfor fortjenestefullt at begrepet blir tatt opp til kritisk drøfting.

Boken er skrevet som en grunnlagskritikk, der hensikten er å problematisere mentaliseringsteoriens filosofiske og psykologiske bakteppe samt dens anvendelse i barnevernsfaglige kontekster. Forfatteren av boken, Per Lorentzen, er psykolog og førstelektor ved OsloMet, der han underviser studenter i barnevern og sosialt arbeid. Han har skrevet flere lærebøker og artikler der han går kritisk til verks overfor populære begreper og praksiser, som for eksempel traumebevisst omsorg.

Les mer: Nødvendig grunnlagskritikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Mentalisering og barnevernet. En kritisk drøfting FORFATTER Per Lorentzen FORLAG Universitetsforlaget ÅR 2019 SIDER 224

Om rusmidlers gunstige effekter – en kritikk av ulovlig medisin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skade- og avhengighetsfaren kan være større ved lovlige midler som alkohol, skriver forfatteren.

Forfatteren er en lege som har markert seg med en kritisk holdning til deler av ruspolitikken og -behandlingen. I denne boken retter han søkelyset mot at rusmidler kan ha gunstig effekt og kritiserer ulike restriksjoner som gjør midlene til «ulovlig medisin».

Anmeldt av Helge Waal

Hans ambisjon er å bedre forståelsen av det han kaller «behandlingsutviklingen som nå foregår». Han har skrevet for allmennheten, men sikter nok også på å endre holdninger i behandlingsapparatet.

Boken har seks kapitler. I det første drøfter han begrepet rusmidler og samfunnets ulike reguleringer. «Narkotika» – ulovlige rusmidler – gir assosiasjon til farlighet, men skade- og avhengighetsfaren kan være større ved lovlige midler (alkohol). Forfatteren belyser viktige forhold, men slår også inn åpne dører og undervurderer reguleringsvanskene for legemidler med rusvirkning når pressgrupper ofte bekjemper regulerende myndigheter.

Les mer: Et innblikk i et omstridt område (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Andreas Wahl Blomkvist Ulovlig medisin Rusmidler på resept. 336 s, ill. Stavanger: Frisk forlag, 2020. Pris NOK 339 ISBN 978-82-93428-57-2

Drevet av WordPress.com.

Up ↑