Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

oktober 2021

Cochrane Clinical Answers – oppsummert forskning gir svar

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der konkrete kliniske spørsmål blir besvart med oppsummert forskning.

Tjenesten tar for seg spørsmål som for eksempel:

Alle eksemplene ble publisert i september og oktober 2021, så dette er aktuelt!

Svarene er skrevet i relativt enkelt språk, og er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er også skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å drille seg ned i dokumentasjonen (forskningsresultatene).

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse)

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers Klikk på Mental health i venstre-menyen for å komme til Clinical Answers for psykisk helse.

Les omtale av Clinical Answers

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 28.08.2017.

 

0

Dette kan du gjøre for å forebygge demens (Lancet Commision Report)

Eldre mann med høreapparat
Høreapparat er assosiert med lavere risiko for demens.Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell kan gjøre mye for å redusere risikoen for demens. Høreapparat er ett av dem.

Det går fram av en svært vektig og grundig Lancet Commision Report for 2020.

Risikofaktorene som Lancets forskere har funnet, er:

  • Stort alkoholkonsum
  • Hodeskade
  • Luftforurensing
  • Lav utdanning
  • Hypertensjon
  • Hørselshemming
  • Røyking
  • Fedme
  • Depresjon
  • Fysisk inaktivitet
  • Diabetes
  • Lite sosial kontakt

Alle disse risikofaktorene kan pasienten selv påvirke. Rapporten anbefaler de følgende konkrete tiltakene for å redusere risiko for demens gjennom livet:

  • Prøv å holde det systoliske blodtrykket på 130 mm Hg eller lavere midt i livet fra rundt 40 år (antihypertensiv behandling for hypertensjon er det eneste kjente effektive  forebyggende legemidlet mot demens).
  • Oppmuntre til bruk av høreapparater ved hørselstap, og redusere hørselstap ved å beskytte ørene mot overdreven støyeksponering.
  • Reduser eksponeringen for luftforurensning og tobakksrøyk.
  • Forhindre hodeskade.
  • Begrens alkoholbruk – mer enn 21 enheter alkohol ukentlig øker risikoen for demens.
  • Unngå luftforurensing og stump røyken, da dette reduserer risikoen for demens.
  • Gi alle barn utdanning.
  • Reduser fedme, og den tilknyttede tilstanden diabetes.
  • Stimuler fysisk aktivitet, spesielt midt i livet.
  • Sørg for nok søvn, gjerne gjennom livsstilstiltak.

Du kan lese mer om forskningsgrunnlaget her:

Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission

Rapporten er fritt tilgjengelig.

0

Godt ordvalg kan bidra til å redusere stigma (ROP)

Eldre mann med sixpence som drikker te ved pcen
Ordene vi bruker om pasienter påvirker både pasient og behandler. Ill.foto: Colourbox.

Ordene vi benytter når vi snakker om rus og psykisk helse kan påvirke sannsynligheten for om folk oppsøker hjelp når de trenger det.

Forskere og ansatte på fagfeltet bør være varsomme med hvilke ord de velger, når de snakker om og med mennesker med psykiske og rusrelaterte utfordringer. Det mener Nora D. Volkow og hennes kollegaer som nylig har publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature.

Les hele forskningsartikkelen: Choosing appropriate language to reduce the stigma around mental illness and substance use disorders (nature.com)

Stigma skaper en barriere

Psykisk helse og rus er fortsatt blant de mest stigmatiserende lidelsene vi har. Mange vegrer seg for å oppsøke hjelp for denne typen lidelser i frykt for å bli stigmatisert. En barriere som kan få fatale konsekvenser for den det gjelder.

Ord påvirker oss, uavhengig av vår egen bevissthet. I forskningsartikkelen vises det til en tidligere studie, gjennomført ved Harvard, hvor leger under spesialisering fikk presentert et klinisk case.

Det viste seg at legene hadde større sannsynlighet for å favorisere fengselsstraff fremfor behandling, da pasienten ble omtalt som å være «rusmisbruker», enn da vedkommende ble beskrevet som “å ha et rusmisbruk». Lignende funn er replikert gjentatte ganger, både med helsepersonell og andre grupper.

Les hele nyhetssaken: Godt ordvalg kan bidra til å redusere stigma (ROP)

0

Pårørende som kunnskapskilde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor trøster voksen datter
Pårørende står nærmest pasienten og har kunnskap som kan være avgjørende. Ill.foto: Colourbox.

Å innhente kunnskap fra pårørende i psykisk helsevern for voksne kan være nødvendig for at psykologen skal utøve anerkjent klinisk praksis og praksis i tråd med gjeldende lovverk.

Av Kari Bøckmann og Alice Kjellevold

Hva bidrar foreldrene med i hverdagen til sin voksne sønn med tilbakevendende depresjon? Hvilke endringer har ektefellen lagt merke til etter at partneren begynte i kognitiv terapi mot angst? Hva tror foreldrene til datteren med psykose at hun ville ha ønsket om hun hadde kunnet samtykke? Svarene på disse spørsmålene vil ofte være nyttige for psykologen å ha kjennskap til. Psykologer behandler som regel sine pasienter i avgrensede perioder innenfor gitte rammer, mens pårørende lever med de som er syke, ofte hele døgnet, gjennom år.

Vi vet at systematisk involvering av pårørende kan bidra til mange positive utfall for pasienten. Den systematisk litteraturgjennomgangen som ble gjennomført ved utarbeidelsen av nasjonal Pårørendeveileder (2017) samt litteratursøk høsten 2019, viser at involveringen av pårørende kan føre til bedre sosial fungering (Magliano et al., 2006, West et al., 2014), redusere risiko for tilbakefall (Pharoah, 2006, D’Souza, Piskulic, & Sundram, 2010), gjøre det lettere å komme i arbeid (McFarlane, 2003) og påvirke pasientens tilpasning til sykdom og emosjonelle helse på positive måter (Fisher & Weihs, 2000). Positive utfall av det å involvere familiene er tydelig ved førstegangspsykose (Fuser-Poli, McGorry & Kane, 2017), bipolar lidelse (Miklowitz & Chung, 2016, Reinares et al., 2016), schizofreni (Chen et al., 2016, Okpokoro et al., 2014, Sin & Norman, 2013), alkoholavhengighet (Templeton et al., 2010), spiseforstyrrelser (Steiger, 2017), OCD (Yanagisawa et al., 2015) og alvorlige depresjoner (Brady, Kangas & McGill, 2016).

Systematisk involvering av pårørende har ikke bare positive konsekvenser for den som strever, det bidrar også til økt mestring av og kunnskap om lidelsen samt til å redusere stress hos pårørende (Chien et al., 2016, Dahm, 2011, Pharoah, 2006, Reinares et al., 2016, Martin-Carrasco et al., 2016, Yesufu-Udechuke et al., 2015).

Les hele artikkelen: Pårørende som kunnskapskilde (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kronikk: Justissektorens inntog i norsk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommer med dommerklubbe
Hvorfor står justissektoren for et økende antall innleggelser i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Justissektoren legger beslag på stadig flere døgnplasser i det psykiske helsevernet. Dette har store konsekvenser for helsevesenet og er neppe en gjennomtenkt utvikling fra lovgivers side.

Av Øyvind Holst og Stine Kilden

Justissektorens rettslige grunnlag for å beslutte innleggelse av personer i det psykiske helsevernet er de siste årene blitt utvidet. Dette fremgår av rapporten Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019.

Denne rettslige utviklingen innebærer at siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet, og særlig i de sikkerhetspsykiatriske avdelingene. I neste omgang fortrenges pasienter som klinisk sett har et større behov for behandling. Hvordan kan det ha seg at justissektoren står for et økende antall innleggelser i det psykiske helsevernet?

Les mer: Justissektorens inntog i norsk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Den spesielle sorgen til foreldre ved narkotikarelatert død (ROP)

Mann som legger blomster på grav
Mange konkluderer med at dette var et dødsfall de burde ha forhindret. Ill.foto: Colourbox.

Reaksjonene til foreldre som har mistet et barn ved narkotikarelatert død, er ofte langt mer langvarige og krevende enn for andre sørgende. Disse foreldrene har større risiko enn etterlatte etter naturlig død for å utvikle komplisert sorg.

– Den “spesielle sorgen” hos foreldre ved narkotikarelatert død, var karakterisert av opplevelse av forlenget foreldreskap, sterke sorgrelaterte emosjoner og reaksjoner, og opplevelse av sosial stigmatisering og selvstigmatisering, sier Kristine Berg Titlestad. Sammen med Lillian Bruland Selseng, er hun leder for END-prosjektet som springer ut fra Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet.

Titlestad har nylig disputert med avhandlingen «The “special grief” of parents bereaved by drug-related death”. Der intervjuet Titlestad og hennes medforfattere 14 etterlatte foreldre om tiden før og etter barnets dødsfall. I tillegg har 95 foreldre svart på et spørreskjema.

Manglende hjelp og stigma

– Det viser seg at de med lavest mestringstro, er de som sliter mest. De trekker seg ofte tilbake. Mange har opplevd så mye før dødsfallet, der de har følt at de ikke har vært gode nok foreldre. Dette har ført til at mange kjenner på skyld og skam, og at de har sviktet barnet sitt, sier Titlestad.

– Dette handler også om at man forventer å få hjelp fra hjelpeapparatet, men at man ikke får det. Det handler om stigma, og at man føler at sorgen ikke er anerkjent. Mange konkluderer da med at de ikke er verdig å få hjelp. At dette var et dødsfall de burde ha forhindret, sier hun videre.

Les mer: Den spesielle sorgen til foreldre ved narkotikarelatert død (ROP)

0

Les hva de beste oppslagsverkene skriver om ADHD

gutt som spiller på mobil
Det er ulike anslag over hvor mange barn som har ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte, verdensledende oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice beskriver hvordan barn med ADHD har symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense evnen til å lykkes i skole, yrke og mellommenneskelig, og kan føre til at personen tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, mens man i USA anser at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Behandling med legemidler, og hvor mange barn som har fått slik behandling, blir diskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser, og med lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner kapitlene enklest ved å søke etter dem.

Tilgang til oppslagsverkene

Alle med norsk IP-adresse har tilgang til BMJ Best Practice uten å måtte logge inn noe sted. UpToDate er også i prinsippet tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Men det er en tilleggsbetingelse: For å bruke UpToDate må man enten komme fra en kjent IP-adresse (for eksempel et sykehus eller et kommunalt nettverk) eller man kan logge inn hos UpToDate med sin personlige UpToDate-bruker. Opprettelse av personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 1. mai 2020.

 

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsproblemer, konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 27.11.2017.

0

Best Practice har oppdatert innholdet om parasomnier hos barn

barn som sover
Oppslagsverkene gir svar på spørsmål om barns søvnproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket BMJ Practice har nylig oppdatert sitt kapittel om parasomnier. Du finner det her: Parasomnias in children.

Parasomnier er vanlige og kan bestå av unormale bevegelser, atferd, følelser og autonom aktivitet under overganger mellom søvntilstander, fra søvn til våkenhet eller under oppvåkning fra søvn.

Non-REM-parasomnier inkluderer søvngjengeri, mareritt og forvirring, og de  forekommer oftest i første halvdel av natten.

REM-parasomnier oppstår senere i løpet av natten. (kilde: BMJ Best Practice).

BMJ Best Practice er det ene av de to store engelskspråklige oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på.

BMJ Best Practice er kjent for å være godt organisert. Også når det gjelder oppdateringer, er det relativt enkelt å finne disse sortert etter spesialitet: https://bestpractice.bmj.com/recent-updates

Hvis du ønsker finne de viktigste oppdateringene, har oppslagsverket en egen side for dette: https://bestpractice.bmj.com/recent-updates#npce

Det andre store engelskspråklige oppslagsverket er UpToDate. Også de har en nyhetstjeneste innen et fagfelt, for eksempel: What’s new in psychiatry eller What’s new in sleep medicine.

UpToDate har også en side for Practice changing updates.

Relevante søkeord: parasomnier, mareritt, søvngjengeri, søvnlammelse, restless legs, oppslagsverk

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑