Pasienten har rett til å bli tatt med på råd. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring har laget et e-læringskurs om samvalg. Samvalg betyr at pasient og behandler treffer viktige beslutninger sammen, gjennom en systematisk metode.
Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:
– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?
– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene større enn bivirkningene?
Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.
Kurset viser konkrete pasienter som vurderer behandlinger eller undersøkelser. En kvinne på 40 som har fått brystkreft, en gutt på 17 med avrevet akillessene og en mann på 50 som lurer på om han skal teste seg for prostatakreft, veier for og i mot forskjellige behandlinger og undersøkelser.
E-læringskurset kan brukes både innen psykisk helse-feltet og innen somatisk helse.
Begge disse verktøyene er lagt ut på nett av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse som også har en rekke andre skåringsverktøy som kan være aktuelle for eldre pasienter. Et annet nettsted som har nyttige tester for eldre pasienter, er Norsk geriatrisk forening. Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av verktøyene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.
Økt konfliktnivå er uheldig for barna. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto
Diskusjoner om «barnets beste» i foreldremekling kan bidra til å eskalere konflikten, heller enn å samle foreldrene om et felles anliggende.
Peder Kjøs, Ole Jacob Madsen og Odd Arne Tjersland
Innledning: Formålet med mekling ved samlivsbrudd er å hjelpe foreldre til å komme fram til en avtale om foreldreansvar, barnets bosted og samvær (NOU 1998:17). I henhold til Lov om barn og foreldre skal avtalen først og fremst ivareta hensynet til barnets beste (§ 30, § 48). Foreldrene vurderer selv hvilket samvær som er til beste for barnet (§ 42), men det påligger også mekleren å ta utgangspunkt i barnets beste når hun bistår foreldrene (Forskrift om mekling, § 1–2).
Både i mekling og i retten framstår begrepet «barnets beste» som et overordnet, verdiladet prinsipp som knyttes til det enkelte barnet og dets familie: Å søke etter omsorgsløsninger som er til barnets beste, er å søke etter det aktuelle barnets erfaringsverden, hva som kan bidra til oppfyllelse av dette barnets særlige behov og dets muligheter. […] Den spesifikke løsningen i tråd med barns beste vil måtte være forankret i foreldrenes ambisjoner for foreldreskapet og disse foreldrenes muligheter til å bidra til gjennomføringen av det som de oppfatter som en god og gyldig livsform for sine barn. (NOU 2008:9, s. 35; 38)
Begrepet «barnets beste» er altså ikke knyttet til barnefaglig definerte kriterier, men til foreldrenes verdier og ressurser. Denne formuleringen av «barnets beste» er resultat av en lang historisk prosess som har løpt parallelt i alle vestlige land. Der tidligere tiders familie- og barnelover i hovedsak var utformet for å sikre familiens kontroll over sin formue gjennom arverett, ble nye lover fra 1800-tallet rettet inn mot å ivareta barns individuelle behov og rettigheter (Eekelaar, 1986). Med disse endringene kom barn til å skifte status fra å bli betraktet som rettslige objekter på linje med annen eiendom, til å bli rettslige subjekter med egne rettigheter som staten sto ansvarlig for å ivareta, og da særlig der disse kom i konflikt med foreldrenes ønsker (Gordon, 2008). Som en videreføring av denne utviklingen har «barnets beste» i økende grad blitt forstått ut fra psykologfaglige begreper. I Norge kommer denne psykologiserende utviklingen blant annet til uttrykk i begrunnelsen for endringen av Lov og barn og foreldre i NOU 1977:35:
Bestemmelsen om foreldreansvaret må først og fremst gi uttrykk for barnets rett til omsorg, omtanke, stimulering m.v. – aller mest i de første leveårene (s. 46).
Foreldrene har altså en plikt til ikke bare å forsørge barna, men også ivareta deres relasjonelle og psykologiske behov. Det moderne foreldreskapet framstår i all hovedsak barnefokusert heller enn foreldrefokusert, og definerer voksnes plikter heller enn deres rettigheter – og disse pliktene er i tiltagende grad psykologisk orientert.
Verktøyet skal kunne lette kommunikasjon over kulturgrenser. Ill. foto: adl21, iStockphoto
16.12.15: I dag ble et nytt verktøy for tverrkulturell kommunikasjon lansert. Verktøyet kan brukes av psykologer og psykiatere både i klinisk sammenheng og i forskning.
Av Frøy Lode Wiig
Flyktningkrisen minner oss om at pasienter uttrykker og forstår psykiatriske symptomer på ulikt vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker hvordan vi snakker om sykdom og uttrykker behov for hjelp.
Lansert onsdag 16.12
Nå lanseres Kulturformuleringsintervjuet, den offisielle norske oversettelsen av American Psychiatric Associations (APA) «Cultural Formulation Interview» i DSM-5. Verktøyet lanseres på Nasjonal fagkonferanse om helsetjenesten til asylsøkere i Oslo 16. desember. Intervjuet kan brukes både i behandlingsrommet og i forskning.
Om intervjuet
Kulturformuleringsintervjuet (CFI) består av 16 spørsmål som hjelper terapeuten i å utforske betydningen av kulturelle faktorer. I tillegg til å gi viktig klinisk informasjon, kan intervjuet hjelpe med å bygge en terapeutisk relasjon. Det kan også være et nyttig verktøy til å planlegge behandlingsforløp og koordinere mulige ressurser i og utenfor den kliniske konteksten.
Kan brukes fritt
Det er Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) og Nasjonal kompetansetjeneste for minoritetshelse (NAKMI) som har som har samarbeidet om tilretteleggingen av den norske versjonen. Forskere og klinikere kan fritt reprodusere den norske utgaven uten å innhente tillatelse fra rettighetshaverne.
Nettet ikke bedre enn standard behandling primærhelsetjenesten, ifølge forskerne. Ill.foto: Geber86, iStockphoto
Deltakerne i en ny, omfattende studie hadde ingen nytte av nettbaserte tiltak myntet på personer med depresjon. – Et lite tilbakeslag for oss som har hatt tiltro til at nettbaserte løsninger kan være til hjelp, sier Lars Lien, leder for Kompetansetjenesten ROP.
Sissel Drag
Hvor effektiv er databasert kognitiv atferdsterapi som tilleggsbehandling ved depresjon, spør forskerne bak studien Computerised cognitive behaviour therapy (cCBT) as treatment for depression in primary care (REEACT trial): large scale pragmatic randomised controlled trial, som nylig ble publisert i British Medical Journal. De britiske forskerne slår fast at nettbaserte tilleggstiltak ikke har noen effekt ved depresjon, noe som står i sterk kontrast til tidligere utførte studier.
Fram til nå har forskning på nettbaserte løsninger ved depresjon blitt gjennomført av de som har utviklet programmene, og deltakerne har selv meldt seg på forskningsprosjektene. Dette har, ifølge forfatterne av den nye studien, ikke nødvendigvis gitt realistiske resultater.
– I diskusjonen om ME må man ikke miste søkingen etter sannhet av syne, skriver forfatterne av denne kronikken. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er det uavklarte underliggende sykdomsmekanismer og faglig uenighet om diagnosekriterier og behandlingsmetoder. Her gjennomgår vi forskningslitteraturen og kommenterer også debatten omkring tilstanden.
Av VB Wyller, SE Reme og TE Mollnes
Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en alminnelig – og alvorlig – tilstand karakterisert av gjennomgripende utmattelse (spesielt i etterkant av bagatellmessige anstrengelser) og kroniske smerter samt konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.
Sykdomsmekanismer
Arv kan predisponere for kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Det samme gjelder bestemte personlighetstrekk, som høy grad av perfeksjonisme. En langvarig infeksjon, for eksempel mononukleose, er en etablert utløsende faktor, men også kritiske livshendelser kan spille en rolle.
Vedlikeholdende faktorer omfatter endret kognitiv funksjon, spesielt endrede eksekutive funksjoner, økt sympatisk og redusert parasympatisk nerveaktivitet, noe som påvirker sirkulasjonsreguleringen, samt svekket responsivitet i hypothalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA-aksen).
En bør unngå forenklede slutninger om årsaker til selvmord. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
Forskningen om selvmord har gitt oss et overveldende statistisk materiale. Det kan man bli klok av – om statistikken forstås rett.
Av Kim Larsen og Karl Halvor Teigen
Selvmord som fenomen er like mangfoldig som det er sjeldent. Det er ingen enkelt grunn til selvmord. Årsakene finnes i spekteret fra genetikk og biologi, via psykologi og sosiologi, til kultur og filosofi.
Det betyr at en bør sky forenklede årsaksslutninger og faglig dogmatikk. Selvmord er (heldigvis) også et lavfrekvent fenomen. Begge disse kjerneegenskaper gjør selvmord særdeles vanskelig å forske på. Samtidig er det lett å trekke forhastede slutninger når en leser faglitteratur om selvmord, og når suicidologisk forskning refereres i media. Disse kan gi næring til hardnakkede myter om selvmord og komme i veien for forebyggende tiltak.
Hensikten med denne teksten er å gjøre oppmerksom på noen av hovedgrunnene til slike feiltolkninger og misforståelser som lett oppstår blant menigmann og noen ganger også blant profesjonelle. Selvmord er paradoksalt nok så lavfrekvent at man i lengden vil oppnå flest treff ved å predikere at de aldri inntreffer, selv i populasjoner hvor mange risikofaktorer er til stede.
To karer som ikke ser særlig engstelige ut. Ill.foto: hartcreations, iStockphoto
Barn med høyere nivåer av oksytocin hadde mindre angst, viser ny studie.
Av M Rostadmo
Oksytocin er et nevropeptid som blant annet demper angst og fremmer tilknytning og positiv sosial atferd. Oksytocin produseres i hypothalamus og frigis til hjernen via egne transportveier og til sirkulasjonen via hypofysens baklapp. Oksytocin kan måles både i plasma, spytt og urin, men om dette er gode surrogatmål for oksytocinnivå i hjernen hos mennesker, er ukjent, ettersom oksytocin fra sirkulasjonen ikke krysser blod-hjerne-barrieren. I en nylig publisert studie fra USA ble oksytocinnivået i cerebrospinalvæske og plasma målt hos 27 voksne og barn der spinalvæsketapping ble gjort på annen klinisk indikasjon. Barnas foreldre fylte ut et spørreskjema om barnas angstnivå. Det viste seg at oksytocinnivået i plasma predikerte oksytocinnivået i cerebrospinalvæsken (p = 0,0064). Høye oksytocinnivåer, både i plasma og cerebrospinalvæske, sammenfalt med lavere angstnivå.
