Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

22. februar 2016

Nye retningslinjer innen psykisk helse på vei

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer fra flere kilder ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsedirektoratet utvikler for tiden med nye nasjonale retningslinjer for en rekke fagområder innen psykisk helse.

Det er strenge krav til metode når Helsedirektoratet nå lager nye, kunnskapsbaserte nasjonale retningslinjer. Sentrale fagmiljøer og pasienter/brukere er aktivt involvert i arbeidet, men det er Helsedirektoratet som har det endelige ansvaret for retningslinjene.

De nye retningslinjene under arbeid er:

Du finner en oversikt over arbeidet med retningslinjene, krav til kunnskapsgrunnlaget, metode og så videre på Helsedirektoratets nettsider. Der finner du også en oversikt over de ferdige nasjonale retningslinjene.

Helsedirektoratet er imidlertid ikke den eneste utgiveren av retningslinjer. Helsebiblioteket har derfor samlet alle norske retningslinjer ett sted. På fagområdet psykisk helse har vi også samlet engelske og skandinaviske retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer innen psykisk helse (Helsebiblioteket)

 

Ikke flertall for røykesluttrefusjon (Dagens Medisin)

Stortingsflertallet vil ikke ha røykeslutt-medisiner på blå resept. Ill.foto: kyoshino, iStockphoto
Stortingsflertallet vil ikke ha røykeslutt-medisiner på blå resept. Ill.foto: kyoshino, iStockphoto

Flertallet i Stortingets helse- og omsorgskomité vil ikke ta inn legemidler mot nikotinavhengighet i blåreseptordningen.

Øyvind Bosnes

Blant tiltakene i Legemiddelmeldingen foreslår regjeringen å åpne for blåreseptrefusjon av legemidler mot ereksjonssvikt og rusavhengighet. Dette foreslår helseministeren å gjøre gjennom en endring i legemiddelforskriftens paragraf 14-14 – den såkalte moralparagrafen (se faktaboks). I kjølvannet av dette har flere helsepolitikere tatt til orde for at også legemidler mot nikotinavhengighet bør kunne gis på blå resept. I Stortingets helse- og omsorgskomité ble det imidlertid ikke flertall for å ta inn røykeslutt-legemidler i blåreseptordningen. Det kom frem da komiteen avga sin innstilling til Legemiddelmeldingen torsdag.

Les hele artikkelen her: Ikke flertall for røykesluttrefusjon (Dagens Medisin)

Flest kvinner tvangsinnlegges til rusbehandling (rop.no)

Med Rusreformen skulle rusmisbrukere med sammensatte problemer få bedre hjelp. Ill.foto: iStockphoto.
De fleste tvangsinnlegges på grunn av narkotikabruk. Ill.foto: iStockphoto.

Selv når gravide holdes utenfor, utgjør kvinner 53 prosent av alle som tvangsinnlegges til rusbehandling.

Frøy Lode Wiig

– Kvinner er overrepresentert i tvangsapparatet, påpeker jusprofessor Karl Harald Søvig. Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 åpner for bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige. §10-2 gjelder «vanlige» rusmisbrukere, §10-3 omhandler tvangsbehandling av gravide. Begge bestemmelsene brukes relativt sjelden, fortalte jusprofessor Karl Harald Søvig da han deltok på seminar om tvang mot rusavhengige i Bergen nylig.

I 2013 ble 157 personer tvangsinnlagt til rusbehandling etter §10-2, i 2014 var antallet 154. Men loven brukes oftere enn før – tvangsbestemmelsen ble brukt tre ganger så ofte i fjor som for ti år siden. Ikke minst brukes loven langt oftere overfor kvinner enn menn. Les også: Bør flere rusmiddelavhengige tvangsinnlegges?

Les hele artikkelen her: Flest kvinner tvangsinnlegges til rusbehandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Enkelttiltak ga mindre risikoatferd for hiv og hepatitt c (rop.no)

Informasjon om infeksjonsfare kan redusere risiko for å bli smittet. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Informasjon om infeksjonsfare kan redusere risiko for å bli smittet. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Et enkelt og billig tiltak ved franske sprøytesentere reduserte risikoatferd blant brukere, viser ny undersøkelse. – Oppmuntrende, det styrker noe av det vi gjør her i Norge, sier ROP-forsker Knut Boe Kielland.

Av Sissel Johanne Drag

Tiltaket var enkelt nok: A gi opplæring i og informasjon om faren for HIV- og hepatitt C-smitte ved sprøytebruk direkte til brukere som ellers kunne være vanskelige å nå gjennom tradisjonelle kanaler. Forskerne bak den nye studien fant at det å gi individuelt tilpasset opplæring, basert på observasjoner av den enkelte brukers sprøytepraksis, hadde god effekt. Tilpasset opplæring var effektivt både når det gjaldt å redusere atferd som ga risiko for smitte, og for å redusere komplikasjoner knyttet til injiseringsstedet.

Studien er presentert i artikkelen Innovative community-based educational face-to-face intervention to reduce HIV, hepatitis C virus and other blood-borne infectious risks in difficult-to-reach people who inject drugs, som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction. Studien viste også at opplæringstiltak gjennomført av likemenn hadde positiv effekt. Les også: Hvem dør av overdoser?

Les hele artikkelen her: Enkelt tiltak ga mindre risikoatferd (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Færre ungdom røyker (rop.no)

Røyking er assosiert med psykiske lidelser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Røyking er ikke populært blant ungdom. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

De siste ti årene er andelen unge mellom 16 og 24 som røyker daglig redusert fra 23 til 4 prosent, viser nye tall fra SSB.

Frøy Lode Wiig

I løpet av ti år er andelen voksne dagligrøykere halvert i Norge. I dag røyker 13 prosent av befolkningen daglig, for ti år siden var tallet 25 prosent. Blant unge mellom 16 og 24 er nedgangen enda mer markant – fra 23 til 4 prosent i løpet av ti år. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Imidlertid snuser 17 prosent av unge mellom 16 og 24 – en nedgang på skarve 1 prosentpoeng fra året før. Blant voksne snuser 10 prosent.

Geografisk variasjon

Det er flest som røyker i Finnmark. Fra 2012 til 2015 oppga 19 prosent av befolkningen i Finnmark  at de røykte daglig i dette fylket, og 9 prosent at de røykte av og til. Vi finner også mange røykere i fylkene Østfold, Hedmark, Telemark og Rogaland. Det er færrest røykere i Sør-Trøndelag hvor 11 prosent oppga at de røykte daglig. Oslo skiller seg ut ved å ha forholdsvis høy andel av-og-til-røykere, med tilnærmet like mange som røyker daglig som av og til.

Kilde: Færre ungdom røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Antiglukokortikoide legemider ikke effektive mot psykose

Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Flere studier trengs for å få et enhetlig bilde. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

En ny systematisk oversikt fra Cochrane Library finner ikke holdepunkter for at antiglukokortikoide legemidler er effektiv behandling for psykose.

I oversikten er det enkelte funn som tyder på en fordelaktig effekt for mifepriston, mens enkelte bivirkningsfunn peker på placebo som bedre enn dette midlet, som er i bruk i enkelte deler av verden som abortmiddel. Flere store randomiserte, kontrollerte forsøk trengs, ifølge forskerne, for å underbygge funnene.

Cochrane Library er et internasjonalt samarbeid for å lage og publisere systematiske oversikter.

Dersom du vil ha slike systematiske oversikter og viktige medisinske artikler av høy kvalitet tilsendt på e-post, kan du registrere deg som bruker av McMaster-universitetets McMaster Plus-tjeneste. Denne tjenesten består i at et par tusen fagfolk finleser 130 av de viktigste tidsskriftene og plukker ut det de mener er viktig for hver fagdisiplin. Viktigheten er basert på om artikkelen er faglig relevant og om den er nyhetsverdig. Helsebiblioteket har gjort McMasters tjenester tilgjengelig for alle i Norge, mens Kunnskapssenteret har frikjøpt Cochrane Library.

Aktuelle lenker:

Les hele den systematiske oversikten hos Cochrane Library

McMaster Plus-tjenesten

McMasters Pyramidesøk

Bokanmeldelse: Ensomhet – på godt og vondt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ensomhet kunne fortjent en bedre analyse, mener anmelderen.
Ensomhet kunne fortjent en mer kritisk analyse, mener anmelderen.

Professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, tar i sin siste bok for seg ensomheten.

Anmeldt av K Slagstad

Ensomhet er for mange en smertefull tilstand, og fenomenet fortjener en systematisk analyse. Svendsen har gjort det til sitt varemerke å analysere forskjellige fenomeners filosofi. Det er betimelig å spørre om det finnes noe sånt som en ensomhetens filosofi. Hans egen begrunnelse for tittelens ordlyd, at dette er en bok skrevet av en filosof, fremstår som tynn. Tittelvalget virker jålete – Ensomhet ville vært nok.

Filosofiprofessorens tilnærming til ensomheten er bredt anlagt og vitner om et vidt interesse- og kunnskapsfelt. Gjennom åtte kapitler belyser forfatteren emnet fra en rekke synsvinkler. Innledningsvis refereres det til ensomhetens helsekonsekvenser, f.eks. at ensomhet «gir økt risiko for Alzheimers sykdom». Dette er upresist – studien det refereres til, har metodologiske svakheter, og det er dessuten snakk om Alzheimers-lignende sykdom. Ensomheten og dens helseeffekter er et interessant tema, og hadde som forskningsobjekt – fra en filosof – fortjent en mer kritisk analyse.

Les hele anmeldelsen her: Ensomhet – på godt og vondt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lars Fr. H. Svendsen. Ensomhetens filosofi 185 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 299 ISBN 978-82-15-02535-3

Bokanmeldelse: Grundig om krenkelse og uhelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er et viktig bidrag og en tydelig stemme inn i en nødvendig diskusjon om fremtidens helsetjenester.
Boken er et viktig bidrag og en tydelig stemme inn i en nødvendig diskusjon om fremtidens helsetjenester.

Målgruppen for denne boken, om hvordan krenkelser av menneskers integritet kan føre til sykdom, er et bredt spekter av helsearbeidere, pedagoger, beslutningstakere og politikere – ja, alle som kan trenge å minnes på at vi som mennesker er unike personer og besjelede kropper.

Anmeldt av A Aambø 

Etter en innledning hvor det teoretiske rammeverket skisseres, følger tre bolker hvorav den første er viet individuelle krenkelseserfaringer. Den andre fremhever betydningen av i hvilken kontekst krenkelser og overgrep finner sted.

Til slutt omtales strukturelle fenomener som kan bidra til at krenkelseserfaringer forsterkes og opprettholdes. Kliniske vignetter illustrerer de relevante teoriene og organiserer den videre diskusjonen.

Les hele anmeldelsen her: Grundig om krenkelse og uhelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 3. utg. 248 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02506-3

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑