Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

29. februar 2016

Ny kunnskapsoversikt om å forebygge overgrep mot barn

Ill.foto: Colonel, iStockphoto
Noen barn møter eller vokser opp med voksne som begår overgrep. Ill.foto: Colonel, iStockphoto

Hva kan gjøres for å forebygge seksuelle overgrep mot barn? Svenske myndigheter har nettopp utgitt en kunnskapsoversikt over temaet. I denne artikkelen finner du også andre sentrale kunnskapsressurser om emnet.

Rapporten er skrevet på engelsk, og har tittelen Preventing sexual abuse of children: risk assessment and interventions for adults at risk of offending.

Helsebiblioteket har lenket til den svenske rapporten, men har også mye annet stoff om temaet overgrep mot barn.

Fagprosedyrer

Fagprosedyrer er korte instrukser om hvordan man skal utføre tiltak. Helsebiblioteket publiserer fagprosedyrer for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. På Helsebiblioteket finner du derfor Fagprosedyrer ved seksuelle overgrep mot barn. Der finner du enkeltprosedyrer som:

Retningslinjer

Retningslinjer er mer overordnede og generelle dokumenter enn prosedyrer. Helsebiblioteket har samlet retningslinjer både for somatisk helse og for hele psykisk-helsefeltet. Her er noen av retningslinjene ved mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt mot barn:

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverkene Legevakthåndboken, BMJ Best Practice og UpToDate. Legevakthåndboken er et lettskrevet konsist lite oppslagsverk beregnet på legevaktsleger og akuttmedisin, er Best Practice et omfattende oppslagsverk beregnet på allmennleger, mens UpToDate er sykehuslegenes favoritt.

Oppsummert forskning

Helsebiblioteket har samlet oppsummert forskning om barn og unges psykiske helse. Vi lenker til alle systematiske oversikter fra Cochrane Library innen fagområdet psykisk helse. For å gjøre det enklere å søke, har vi oversatt alle titlene. Her er eksempler på systematiske oversikter innen traumer, stress og overgrep mot barn:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har noen få tidsskrifter med vold eller overgrep som hovedtema.

Tidsskriftartikler

Dersom du er interessert i primærstudier, kan du søke etter tidsskriftsartikler i Pubmed om forebygging av seksuelt misbruk av barn. Du kan ved å klikke på Norwegian Electronic Health Library i øverste høyre hjørne av skjermen få opp bare de artiklene som du har fulltekst-tilgang til gjennom Helsebiblioteket.

 

 

 

 

0

Les gratis: viktige tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på samtlige 62 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Helsebiblioteket har ikke egne sider for familiepsykologi eller familieterapi, men har lagt tidsskrifter innenfor disse emnene inn på undersidene om psykisk helsearbeid.  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 1.10.2013.

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om barn og ungdom, psykisk helsearbeid, psykoterapi og tidsskrifter, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

0

Symptomer på angst og depresjon går under radaren (sykepleien.no)

Forskere etterlyser forbedrede diagnostiske verktøy og behandling for unge med depressive lidelser.. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Tilleggslidelser kan skape større problemer enn Tourettes. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Mange av barna med Tourettes og ADHD rapporterte om vedvarende indre trykk i form av angst og depresjon, ifølge studie.

Ann-Kristin B. Helmers

– Barn med Tourettes og ADHD har ofte angst og depresjon i tillegg. Men disse tilleggsplagene går ofte «under radaren».

Det sier psykolog Kjell Tore Hovik. Han har i over to år fulgt en gruppe barn og ungdom med Tourettes. I forrige uke forsvarte han sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo.

Halvparten har ADHD

Selv om symptomer på angst og depresjon ikke er med i diagnostisering av barn og ungdom med Tourettes, kan disse vanskene skape større problemer for barna enn selve Tourettes-lidelsen, mener han.

– Dette kan dessverre gå «under radaren». Alle som jobber med barn og helse, bør være klar over hva barna med Tourettes sliter med av tilleggsproblemer, sier han. Rundt halvparten av de som har Tourettes, har ifølge statistikken også ADHD. Rundt 30 prosent har tvangstanker og tvangshandlinger. Andre tilleggsvansker kan være aggressivitet, angst, depresjon, selvskadende atferd og lærevansker.

Hovik bestemte seg for å se nærmere på to av disse tilleggsvanskene: Angst og depresjon.  I forskningen hans – som har resultert i tre fagfellevurderte artikler – har han sammenlignet utviklingen hos barna med Tourettes (19 barn), med utviklingen av en gruppe friske barn (50 barn), barn med ADHD (76 barn) og barn med høytfungerende autisme (33 barn).

Les hele artikkelen her: – Symptomer på angst og depresjon går under radaren (Sykepleien)

0

Færre, men bedre prosedyrer (sykepleien.no)

Karin Borgen er prosjektleder for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.
Karin Borgen er prosjektleder for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.

Felles nettverk for fagprosedyrer kan spare tid, penger og gi bedre pasientbehandling.

Susanne Dietrichson

Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer er et nettsted for ansatte i helsetjenesten (www.fagprosedyrer.no (red. anm.)). Målet er felles prosedyrer basert på forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Det skal bidra til å sikre pasienter i hele Norge best mulig behandling.

Bakgrunn

Prosedyrer har tradisjonelt blitt utviklet i hver enkelt avdeling eller sykehjemspost, og man har i liten grad delt informasjon eller samarbeidet om prosedyrer på tvers av nivåer eller etater. Karin Borgen, prosjektleder for Prosedyrenettverket i Kunnskapssenteret, har 25 års erfaring som sykepleier fra akuttmedisinsk avdeling og har følt den manglende koordineringen av prosedyrer på kroppen.

– Jeg opplevde mange ganger å lete etter en prosedyre for så å ende opp med flere som ikke stemte overens, både på avdelingsnivå og mellom de forskjellige faggruppene, som fysioterapeuter, leger og sykepleiere, forteller hun.

Les hele artikkelen her: Færre, men bedre prosedyrer | Sykepleien

0

Ny studie om barn som pårørende (rop.no)

Ill.foto: madisonwi, iStockphoto
Mange barn får ikke den hjelpen de trenger. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Barn som har psykisk syke foreldre, har lavere livskvalitet enn normalbefolkningen, viser ny studie av barn som pårørende.

Frøy Lode Wiig

Forskere fra fem ulike helseforetak har kartlagt livssituasjonen til barn av foreldre med rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og/eller alvorlig psykisk sykdom.

Litt over 530 familier er intervjuet i den nye studien – av disse var rundt 200 familier rekruttert fra somatisk spesialisthelsetjenete, 200 fra psykisk helsevern og 130 fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Fordi familier fra TSB er underrepresentert, mener forskerne at funnene i studien nok er mer positive enn virkeligheten skulle tilsi. Les rapporten: Barn som pårørende – resultater fra en multisenterstudie

Kilde: Ny studie om barn som pårørende (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Samtykke­kompetanse ved demens – sjelden enten eller (sykepleien.no)

Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto
Helsepersonell skal legge forholdene til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

En pasient kan ha samtykkekompetanse i noen situasjoner, og ikke i andre.

Vurdering av samtykke­kompetanse hos pasienter med demens­sykdom i sykehjem bør gjøres i forhold til hver enkelt situasjon. Dette vil styrke pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet. Det vil også være en hjelp for helsepersonell til å gi pasienten individuell behandling og pleie. Hensikten med denne artikkelen er å formidle en praktisk og nyttig måte å dokumentere­ vurderingen av samtykkekompetanse på hos pasienter med demens.

Pasienter med demens får etter hvert redusert samtykkekompetanse. Slik beskrives det i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5: «Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller­ psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp.»

Les hele artikkelen her: Samtykke­kompetanse – sjelden enten eller (Sykepleien)

0

Sykepleiens tidstyv­undersøkelse (sykepleien.no)

Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Foto: annedehaas, iStockphoto
Sykepleiere på sykehjem mente de fikk for lite tid til pasientnære oppgaver. Foto: annedehaas, iStockphoto

Sykepleiens tidstyv­undersøkelse 3 509 medlemmer av Sykepleiens leserpanel har svart på spørsmål om hvordan de opplever tidstyver på jobben.

Se undersøkelsen her: Sykepleiens tidstyv­undersøkelse (Sykepleien)

0

Bokanmeldelse: Hvordan snakke med barn om alkohol? (rop.no)

Det er vanskelig for barn å være sinte på og glade i foreldrene sine samtidig.
Det er vanskelig for barn å være sinte på og glade i foreldrene sine samtidig.

Boka «Jeg skal passe på deg» er et verktøy for å starte en dialog med barn om alkohol, ansvar og hverdagen der hjemme.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Jeg skal passe på deg – en fortelling om alkohol, barn og ansvar er skrevet av Anne Kristine Bergem, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. Hun er fagrådgiver i BarnsBeste og har i mange år arbeidet med barn som pårørende.

Nå har Bergem skrevet en fortelling med mål om å hjelpe barn og voksne snakke sammen om det som ikke er så lett – om rus og hvordan rus påvirker hverdagen. Barn som lever med rusavhengige foreldre har det ofte vanskelig og tar mye ansvar hjemme. Særlig kan det være vanskelig å både være glad i og sint på foreldrene sine, påpeker forfatteren.

Kilde: Hvordan snakke med barn om alkohol? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Anne Kristine Bergem. Jeg skal passe på deg – en fortelling om alkohol, barn og ansvar. Gyldendal, 85 s.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑