Kulturbakgrunn kan ha stor betydning for hvor godt man tilpasser seg. Ill. foto: adl21, iStockphoto
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråkligeskåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn men er i norsk oversettelse:
Filmen viser på en enkel måte avveininger som pasient og behandler bør gjøre. Klikk på bildet for å starte filmen.
Samvalgsverktøy er verktøy som kan hjelpe pasient og behandler til å ta vanskelige beslutninger sammen. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring ved Sykehuset Sørlandet har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hvordan et slikt verktøy fungerer.
Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:
– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?
– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene viktigere enn bivirkningene?
Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.
Filmen varer i to minutter og gir en grei innføring i samvalg og samvalgsverktøy.
Angstlidelser kan være svært hemmende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt. Det er konklusjonen på en stor studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet.
– Resultatet viser en overraskende høy arvelighet av langtidsrisiko for å utvikle sosial angst, sier Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. Det har lenge vært klart at både arv og miljø spiller en rolle i utviklingen av sosial angst, men forskerne har ikke tidligere vært klar over at genene våre spiller en så stor rolle som de ferske forskningsresultatene viser. Forsket på tvillinger Folkehelseinstituttet har over en tiårsperiode fulgt rundt 3000 norske tvillinger for å finne ut mer om hvordan psykiske lidelser utvikler seg over tid. Nå er resultatene for sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse blant kvinner klare.
Studien er utelukkende gjort på tvillinger, slik at forskerne kan se i hvilken grad lidelsene påvirkes av genetiske og miljømessige forhold. Ved det første tidspunktet var kvinnene i 20-årene, ved det neste tidspunktet i 30-årene. – Det er en kjent sak at sosial angst debuterer tidlig, ofte i ungdomsårene. Har man kommet inn i 20-årene, er det lite sannsynlig at sosial angst oppstår hvis man ikke har hatt det tidligere, sier Torvik.
Psykiske tester for barn og unge blir evaluert av PsykTestBarn. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Hvor ofte tenker du på om testen du bruker, er psykometrisk god nok? Det elektroniske tidsskriftet PsykTestBarn bidrar til at testbrukere i Norge kan gjøre kunnskapsbaserte valg av tester for hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom.
Hege Kornør, Ketil Hanssen-Bauer, Thomas Jozefiak og Mari Hysing
Nær samtlige norske psykologer (99 %) i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), og én av ti psykologer i pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), bruker tester i sitt kliniske arbeid (Vaskinn, Egeland, Nielsen & Høstmælingen, 2010).
Norsk psykologforening (NPF) har lenge arbeidet for forsvarlig testbruk i Norge. «Test» står her for både tester i tradisjonell forstand, og for kliniske intervjuer, kartleggingsinstrumenter og spørreskjemaer. Retningslinjer for bruk av tester (International Test Commission, 1999) har vært NPFs standard for forsvarlig testbruk siden år 2000. Dette innebærer at testen er godt tilpasset norske forhold, at testskårene har tilfredsstillende reliabilitet, og at tolkningene er valide. Videre skal testen ha normdata fra en norsk populasjon og være administrert av kvalifisert personell.
I 2007 ble 17 kliniske og nevropsykologiske tester evaluert på oppdrag av NPF (Selvik, 2007). Konklusjonen var at bruken av flere av disse kunne karakteriseres som uforsvarlig. I samråd med NPF besluttet Helsedirektoratet i 2008 å gi Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) mandat til å «etablere et eget fagmiljø som kan kvalitetssikre utvalgte kliniske tester og kartleggingsmetoder som i dag benyttes i primærhelsetjenesten og i psykisk helsevern».
Kunnskapssenteret opprettet Testprosjektet, som senere ble til nettstedet PsykTest (www.psyktest.no). De fire regionsentrene for barn og unges psykiske helse samarbeidet med Kunnskapssenteret om barnedelen av PsykTest i to år, før vi trakk oss ut og opprettet det nåværende tidsskriftet PsykTestBarn i 2013.
Det er vanskelig å gjøre god forskning på behandling av personlighetsforstyrrelser. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto
Internasjonale forskere er uenige om bruk av medikamenter i behandling av borderline, viser ny oversikt. Norske Sigmund Karterud mener medikamenter mot borderline er en uting.
The Lancet publiserte tidligere i år en artikkel om behandling av personlighetsforstyrrelser (PF). Artikkelforfatterne, med Anthony Bateman i spissen, slår først og fremst fast at kunnskapen om effektiv behandling ved PF er mager. The Lancet om PF The Lancet publiserte tidligere i år en artikkelserie om personlighetsforstyrrelser. I denne saken diskuteres den tredje artikkelen i serien, Treatment of personality disorder, som handler om behandling av personlighetsforstyrrelser. Artikkelen er skrevet av Anthony Bateman med flere.
Det meste av forskningen har fokusert på borderline PF og antisosial PF. Uenighet om hvordan en skal måle effekten av behandling, gjør metaanalyser av behandlingsforskning vanskelige å gjennomføre.
Forsøk på metaanalyse
Men Bateman og hans medforfattere har gjort et forsøk. De søkte etter originalforskning og oppsummeringer av forskning om behandling av personlighetsforstyrrelser i PubMed og Medline publisert i tidsrommet mellom 1. januar 2008 og 31. mars 2014. For at en behandling skal kunne kalles effektiv, må den – over tid – ha god effekt på kjernesymptomene i personlighetsforstyrrelsene og på de sosiale vanskene som hører med, mener Bateman.
Hvorfor ulik behandling?
Psykososiale terapier og medikamenter er hovedtilnærmingene ved borderline PF. Argumentet for å bruke psykososiale tiltak ved borderline, er at lidelsen primært uttrykker seg som vansker med personlige og sosiale relasjoner. Forskning antyder imidlertid at variasjoner i alvorlighetsgrad og lengden og hyppigheten på behandlingen ikke spiller noen rolle for utfallet av behandlingen. Bateman fant at det er store hull i kunnskapen om effekten av psykososiale behandlingstilnærminger ved borderline personlighetsforstyrrelse. Argumentet for å benytte en medikamentell tilnærming ved borderline, er at atferdstrekkene som assosieres med personlighetsforstyrrelsen, muligens kan knyttes til nevrokjemiske abnormaliteter i sentralnervesystemet.
Barns risiko for ADHD kan henge sammen med mors helsetilstand. ill.foto: Colourbox
Barn av mødre med sykdommer som leddgikt eller astma har mellom 20 og 80 prosent økt risiko for ADHD.
Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, som er publisert i Biological Psychiatry. Studien viser at betennelsesfaktorer hos mor kan ha innvirkning på fosterets nervesystem og spille en rolle for utvikling av ADHD.
48.000 pasienter
Studien er den største i sitt slag. Forskere har sammenlignet helsetilstanden hos mødrene til 48.000 pasienter som hadde fått medikamentell behandling mot ADHD med helsetilstanden hos mødrene til over to millioner kontrollpersoner. – Vi fant at risikoen for ADHD var økt med mellom 20 og 80 prosent hos barn av mødre med multippel sklerose, leddgikt, diabetes type 1, astma eller lavt stoffskifte, sier førsteforfatter Johanne Telnes Instanes til uib.no.
Innholdsrik bok, men litt mye gjentakelser, mener anmelderen.
Personlighetspsykologi er en innholdsrik bok. Slik blir det gjerne når redaktørene samler 20 fremtredende fagfolk.
Anmeldt av S W Karterud
Disse dekker fire hovedområder: det biologiske grunnlaget for individuelle forskjeller, de store personlighetsteoriene, helse og personlighet og anvendt personlighetspsykologi. Kapitlene er grundige og formidler store kunnskapsmengder. Spesielt må jeg fremheve kapittel 2, Gener, miljø og personlighet, av Kristian Tambs, kapittel 4, En trekkteoretisk tilnærming til personlighet av Eva Langvik og Øyvind Lund Martinsen, kapittel 8, Personlighetstrekk i relasjon til psykisk og fysisk helse av Olav Vassend, kapittel 10, Personlighetsforstyrrelser av Svenn Torgersen og kapittel 11, Vitenskapelig måling av personlighet av Oddgeir Friborg.
Leif Edward Ottesen Kennair, Roger Hagen, red. Personlighetspsykologi 386 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 449 ISBN 978-82-450-1715-1
Små barn har i liten grad noen opplevelse eller egen forståelse av seksualitet eller hva seksualitet er.
Denne lille boken med det tiltalende omslagsbildet har en nokså stor ambisjon.
Anmeldt av H Aars
Forfatteren ønsker nemlig å gi alle som arbeider med barn, utdanner seg til å arbeide med barn, har omsorg for barn eller selv har barn, innsyn i hvordan den delen av barnas verden som handler om seksualitet og utforskning av egen og andres kropper, vanligvis foregår. Forfatteren vil også vise voksne hvordan de kan møte barna og deres kroppslige og seksuelle utforskning på en god måte. Det er altså et følelsesladet og tabubelagt tema som forfatteren tar opp. Hun har selv arbeidet innen feltet siden 1980-årene, både som terapeut og underviser. Boken er hovedsakelig basert nettopp på dette erfaringsgrunnlaget. De mange eksemplene og korte historiene engasjerer og skaper en troverdig nærhet til stoffet. Underveis er det satt inn referanser og kommentarer fra psykologspesialist Thore Langfeldt. Tekstbokser, korte kapitteloppsummeringer og beskrivende tegninger gir utfyllende «hvilesteder» underveis.
