Bond University i Australia har lagt ut legen France Légerés offentlige foredrag om samvalg (shared decision-making). Du kan se foredraget her.
Samvalg er det norske ordet for shared decision-making – en kommunikasjonsform der pasient og helsepersonell sammen kommer fram til hva som er det beste valget. I en slik beslutningsprosess veier pasientens verdier og mål tungt, sammen med kunnskap om alternativene en skal ta stilling til. Modellen står i kontrast til det gamle lege-pasientforholdet, der legen anbefaler pasienten hva som er best behandling, basert på kunnskap og uten direkte å tematisere hva som er viktigst for pasienten.
I psykiatri fins en rekke problemstillinger der samvalg er viktig. Valg av langtidsbehandling er ett eksempel. Bruk av medisiner eller ikke er en vanlig problemstilling. Du finner en oversikt over hvilke temaer som egner seg særlig godt for samvalg her. Typisk for alle problemstillingene er at det ikke fins én behandling som er best for alle. I stedet er det snakk om et valg mellom alternativer som har ulike fordeler og ulemper, og der pasientens vurdering av fordelene og ulempene er avgjørende.
I den aktuelle videoen får legen inn en liten gutt i følge med moren sin. Moren mistenker at sønnen har mellomørebetennelse og vil gjerne at han skal få antibiotika. Legen forklarer at antibiotika får 80 prosent av pasientene til å føle seg bedre etter tre dager, men at hele 70 prosent av pasientene føler seg bedre uten medisin etter tre dager. Antibiotika hjelper altså én av ti pasienter med mellomørebetennelse. Samtidig har antibiotika en del potensielle bivirkninger. Legen forklarer at et av problemene med medisinsk kunnskap er at den beskriver en statistisk virkelighet og ikke den enkelte pasienten. Etter å ha gått gjennom de statistiske faktaene, tar moren avgjørelsen i samråd med legen.
Légére ville bygge på forskning for å få til samvalg i praksis. Hovedpunktene i forelesningen hennes var:
- Hva er delt beslutningstaking?
- Hva er beslutningsstøtteverktøy og hvordan er de forskjellige fra vanlig pasientinformasjon?
- Hva er vanlige misforståelser og hva er viktige forskningsfunn om delt beslutningstaking?
- Hvordan kan man implementere delt beslutningstaking (samvalg)?
Légaré gikk i foredraget gjennom de enkelte trinnene i samvalg og illustrerte med videoopptak av lege og pasient sammen. I foredraget beskrev hun disse trinnene:
- Definer problemet
- Presenter valgene
- Diskuter potensiell nytte/risiko
- Identifiser pasientens preferanser
- Utforsk pasientens muligheter
- Presenter anbefalinger
- Sjekk om anbefalingene har blitt forstått
- Ta eller utsett avgjørelsen, og bestem oppfølging
Légaré gikk gjennom egenskaper ved samvalgsverktøy («patient decision aids») og hvor effektive de kan være. Hun henviste til en Cochrane-oversikt fra 2013 (Stacey et al.)
17. oktober 2014 at 16:19
Her ser det ut som det er behandler som skal definere problemet, og det vil jeg protestere på (ved noen tilfeller).
En som oppsøker helsetjenesten, har rett til å påvirke hjelpen hun får, og da må det å få være med og definere problemet være en del av denne retten.
Jeg er opptatt av det problem at behandlere, bl.a. innen psykisk helse, lenge nok har oversett volds- og overgrepstraumer hos pasienter.
I 2011 reagerte mange da en studie viste at helsepersonell på Guantanamo ikke var interessert i torturtraumer som årsak til fangers helseproblemer. Undersøkelsen, som ble publisert i PLoS Medicine, viste at behandlerne heller ga de internerte ikke-traumerelaterte diagnoser. Dette er en opplevelse mange traumatiserte også har fra det ordinære helsevesenet. Det skjer svært mye feildiagnostisering og feilbehandling av barndomstraumatiserte, skrev psykolog Arne Blindheim i vedlegg til Raundalen-utvalgets rapport NOU 2012: 5.
I traumatiseringsøyeblikket gjøres offer hjelpeløst av overveldende krefter. Ingen inngripen som tar makten fra den traumatiserte har noen sjanse til å befordre hennes helbredelse, sier psykiatriprofessoren Judith Lewis Herman. Jeg har selv erfart at objektivisering og avmektiggjøring i brukerrollen kan føre til retraumatisering. Brukermedvirkning må prege hele hjelpeprosessen.