Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2014

Husk retningslinjen for psykoselidelser!

Forsidebilde
Forsidebildet til den gjeldende norske retningslinjen.

Den nasjonale retningslinjen for behandling av psykoselidelser er fortsatt fersk og gir hjelp til helsepersonell som møter folk med psykoselidelser.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser ble publisert i fjor (som pdf). Den omfatter alle psykoselidelser unntatt organiske og affektive psykoser. Retningslinjen er også publisert på Helsebiblioteket i en webvennlig utgave der du kan navigere direkte til de enkelte kapitlene.

Denne nye retningslinjen er en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling, som ble utgitt av Statens helsetilsyn i 2000. Anbefalingene gjelder utredning, behandling og oppfølging av pasienter fra 13 år og oppover. Behandlingen av barn er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Synet på muligheten for bedring er mer positivt i denne retningslinjen enn det som har vært gjengs i tidligere retningslinjer. Det er nå mange som blir bedre og som kommer ut i ordinært arbeid hvis de får riktig behandling, oppfølging og støtte. Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å motvirke en psykoselidelse.

Noen av de mest sentrale anbefalingene er at:

  • Utredning, behandling og oppfølging bør være fasespesifikk og individuelt tilpasset
  • Behandlingen og oppfølgingen bør baseres på pasientenes egne valg og prioriteringer, og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet
  • Helsepersonell bør tilrettelegge for en god relasjon og for kontinuitet i behandling og oppfølging
  • Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi

Forfatterne bak retningslinjen anbefaler tiltak for å:

  • Oppdage psykoser tidlig og gi tidlig og riktig behandling
  • Forebygge somatiske sykdommer, selvmord og voldsutøvelse
  • Inkludere utdanning og arbeid som en del av en helhetlig behandling
  • Legge til rette for best mulig livskvalitet ved behov for sammensatte og langvarige tjenester

Retningslinjen presenteres med lenker til de viktigste hovedpunktene. Effekt og kvalitet på kunnskapsgrunnlaget er angitt for hvert enkelt tiltak. Dokumentasjonen av effekt angir forfatterne ved hjelp av GRADE-systemet.

Helsebibliotekets sider finner du lenker til utenlandske retningslinjer om samme tema, blant annet en fersk britisk retningslinje og ganske nye svenske og danske retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (pdf)

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (webvennlig)

Helsebibliotekets side for retningslinjer innen schizofreni og psykose

Dette er en bearbeidet utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.08.2013.

Beslutningsstøtte øker pasienters kunnskap om behandlingsvalg (Sykepleien.no)

Ill.foto: kupicoo, iStockphoto
Involvering av pasienter øker pasientenes forståelse. Ill.foto: kupicoo, iStockphoto

Beslutningsstøtte til pasienter fremmer kunnskap og klargjør pasientens personlige verdier.

Slik støtte reduserer konflikt om behandlingsvalg og øker pasientens forståelse av de ulike behandlingsvalgene. Å inkludere pasienter og å gi dem en mer aktiv rolle forbedrer forståelsen av mulige risikoer ved behandlingen. Slik konkluderer forfatterne i en nylig oppdatert systematisk oversikt.

I en rekke situasjoner står pasienter overfor behandlingsvalg hvor «best» behandlingsform ikke nødvendigvis er åpenbar. Det finnes mange screeningsverktøy og behandlingsformer i helsetjenesten som har usikkert kunnskapsgrunnlag. Det finnes også gode behandlingsformer, som øker risiko for at pasienten opplever skader eller bivirkninger. Andre behandlingsformer kan være usikre i den forstand at få av dem som behandles oppnår en positiv effekt. I tillegg til vanlig rådgivning, finnes en rekke verktøy for helsepersonell som kalles beslutningsstøtte og som er ment å hjelpe pasienten i å delta i beslutningen om valg av behandlingsform eller screening. Med beslutningsstøtte menes en prosess der pasient og helsepersonell går gjennom beslutningen som må fattes i fellesskap. De går gjennom kunnskapsbasert informasjon om helsetilstanden og fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsvalg. Valg om behandling fattes ut fra pasientens verdier og preferanser.

Les mer: Beslutningsstøtte øker pasienters kunnskap om behandlingsvalg – Sykepleien.no.

Brukerstyrte tjenester gir like gode resultater som fagstyrte (Sykepleien.no)

Brukerstyrte senger er minst like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.
Brukerstyrte behandlingsplasser er like effektive som fagstyrte. Ill.foto: Colourbox.

Brukerstyrte psykiske helsetjenester gir like positive resultater for sine brukere som de fagstyrte, viser internasjonale studier.

Rapporten Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective? An Integrative Review of CLMH Services in High-Income Countries viser at brukerstyring av en rekke ulike tjenester innen psykiske helsetjenester ikke bare er en mulighet på flere områder enn vi tradisjonelt forestiller oss i Norge, det er mange steder for lengst en realitet.

Forskernes konklusjon etter å ha gått gjennom 29 internasjonale studier på området er at brukerstyrte tjenester rapporterer like positive resultater for sine brukere som tradisjonelle tjenester. Dette gjelder spesielt for praktiske resultater som sysselsetting og bolig, og for reduksjon av sykehusinnleggelser. Dermed reduseres også tjenestenes kostnader.

Brukerinvolvering i tjenestene ser videre ut til å gi jobbmuligheter for mennesker med brukererfaring, og er samlet sett gunstig både for erfaringskonsulentene og tjenestene.

Les mer: – En vekker for oss alle – Sykepleien.no

Depresjon forklarer ikke alkoholmisbruk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

 Ill.foto: yurok, iStockphoto
Folk drikker fordi de har et alkoholproblem, ikke fordi de er deprimerte. Ill.foto: yurok, iStockphoto

En ny studie støtter ikke tesen om at deprimerte pasienter drikker for å mestre depresjonen. De drikker fordi de har et alkoholproblem.

Alkoholmisbruk og depresjon opptrer ofte sammen. Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon har et samtidig rusproblem. Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og et alkoholproblem, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker. Med andre ord, de bruker alkohol til å selvmedisinere. En ny studie slår beina under tesen om selvmedisinering.

Les også: Ingen «depresjon-light» for alkoholmisbrukere

Selvmedisinerer ikke

Når det gjelder hvordan pasienter opplever at de mestrer depressive symptomer, er det ingen forskjell mellom deprimerte pasienter som drikker og de som ikke drikker.

– Gruppen med samtidig alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av fem forskere bak studien.

– Våre funn tyder ikke på at alkoholbruk er knyttet til opplevd mestring av depressive symptomer. Tvert om kan alkoholbruken forsterke psykiske lidelser, utdyper Skule.

Forskerteamet fant heller ikke at et risikofylt alkoholbruk påvirket forholdet mellom depressive symptomer og opplevd kontroll over symptomene.

Les mer: Depresjon forklarer ikke alkoholmisbruk  – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Mosjon kan forebygge Alzheimers (Dagens Medisin)

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Hvert tredje tilfelle av Alzheimers på verdensbasis kan forebygges gjennom livsstilsendringer, viser forskning publisert i The Lancet.

Britiske forskere har analysert befolkningsdata for å kartlegge de syv viktigste risikofaktorene for å utvikle Alzheimers.

De viktigste faktorene er fysisk inaktivitet, røyking, depresjon og lavt utdanningsnivå, ifølge forskningen som er publisert i The Lancet Neurology. Også overvekt, høyt blodtrykk og diabetes øker risikoen for å få sykdommen.  Ni millioner tilfeller kan unngås.

Alder er fortsatt den største risikofaktoren for å utvikle sykdommen. Men ifølge forskerne er en tredjedel av sykdomstilfellene knyttet til livsstilsfaktorer som kan endres, for eksempel røyking og mangel på mosjon.

Forskerne har estimert hvordan slike livsstilsendringer kan påvirke forekomsten av Alzheimers i fremtiden. De fant at ved å redusere hver risikofaktor med ti prosent, kan nær ni millioner tilfeller av Alzheimers forebygges innen 2050. Bare i England ville 200.000 færre personer fått diagnosen.  Analyser tyder på at mer enn 106 millioner mennesker vil leve med Alzheimers i 2050, mer enn tre ganger så mange som i 2010. Mye av årsaken til dette er at vi stadig lever lenger.

Les mer: Mosjon kan forebygge Alzheimers – Dagens Medisin.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– Bør screene for internettavhengighet ved rusklinikker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Internettavhengighet har blitt foreslått som diagnose i DSM-5. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Internettavhengighet bør ses som en vanlig tilleggslidelse ved annen rusavhengighet, og ruspasienter bør screenes for internettavhengighet når de kommer til rusklinikken, mener tyske forskere.

– Pasienter som forlater rusklinikker med en ubehandlet internettavhengighet, er kanskje ikke fullstendig rehabilitert. Denne pasientgruppen trenger behandling for internettavhengighet i tillegg til behandling for annen rusavhengighet for å redusere risikoen for tilbakefall.

Det mener forfatterne bak studien Comorbid Internet Addiction in Male Clients of Inpatient Addiction Rehabilitation Centers. Psychiatric Symptoms and Mental Comorbidity.

Det finnes per i dag ingen offisiell diagnose for internettavhengighet, grunnet for lite forskning om emnet. Internettavhengighet er imidlertid blitt foreslått å bli inkludert i DSM-5.

For forfatterne bak den nye studien omfatter termen «internettavhengighet» alle typer overdrevne nettaktiviteter, som dataspilling, sosiale nettverk, nettporno og surfing.

Les mer: – Bør screene for internettavhengighet ved rusklinikker – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Omsorgsfulle sykepleiere brenner ut (Sykepleien.no)

Sykepleiere drevet av omsorg for andre, brenner oftere ut. Ill.foto: istockphoto
Sykepleiere drevet av omsorg for andre, brenner oftere ut. Ill.foto: istockphoto

Sykepleiere som velger yrket av andre grunner enn bare å hjelpe andre, blir mindre stresset, unngår å bli utbrent og er mer motivert for jobben.

Dette er resultatet av en rundspørring, Nurses driven mainly by a desire to help others are more likely to burn out blant over 700 offentlig godkjente sykepleiere i Ohio, USA.

Les mer: Omsorgsfulle sykepleiere brenner ut – Sykepleien.no

Nytt veiledningssenter for pårørende (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

I Norge har gjennomsnittlig debutalder for alkohol gjennom mange år holdt seg stabil i underkant av 15 år. Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Pårørende til rusmisbrukere kan få hjelp på veiledningssenteret. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Tilbyr veiledning og informasjon til pårørende i alle aldersgrupper. Veiledningsenteret for pårørende innen rus og psykisk helse holder til i Norske Kvinners Sanitetsforenings Helsehus Akershus sine lokaler på Lørenskog, vis à vis Akershus Universitetssykehus HF Ahus.

Det drives av Norske Kvinners Sanitetsforening Akershus fylke, og dekker områdene Oslo, Akershus og øvrige Østlandet.

Veiledningssenteret tilbyr gratis veiledning og informasjon til pårørende i alle aldersgrupper gjennom:

  • individuelle samtaler, enten per telefon eller ved senteret
  • par/familiesamtalersamtalegrupper
  • kurs for pårørende
  • undervisning og foredrag

Senteret har telefonnummer 400 31 093.

Telefonen betjenes 0900-1500.

Les mer: Nytt veiledningssenter for pårørende / Aktuelt – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑