Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

13. oktober 2014

Demonstrerer samvalg i praksis

Ill.foto: track5, iStockphoto
Samvalgsverktøy hjelper pasient og behandler  til å ta avgjørelser sammen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bond University i Australia har lagt ut legen France Légerés offentlige foredrag om samvalg (shared decision-making). Du kan se foredraget her. 

Samvalg er det norske ordet for shared decision-making – en kommunikasjonsform der pasient og helsepersonell sammen kommer fram til hva som er det beste valget. I en slik beslutningsprosess veier pasientens verdier og mål tungt, sammen med kunnskap om alternativene en skal ta stilling til. Modellen står i kontrast til det gamle lege-pasientforholdet, der legen anbefaler pasienten hva som er best behandling, basert på kunnskap og uten direkte å tematisere hva som er viktigst for pasienten.

I psykiatri fins en rekke problemstillinger der samvalg er viktig. Valg av langtidsbehandling er ett eksempel. Bruk av medisiner eller ikke er en vanlig problemstilling. Du finner en oversikt over hvilke temaer som egner seg særlig godt for samvalg her. Typisk for alle problemstillingene er at det ikke fins én behandling som er best for alle. I stedet er det snakk om et valg mellom alternativer som har ulike fordeler og ulemper, og der pasientens vurdering av fordelene og ulempene er avgjørende.

I den aktuelle videoen får legen inn en liten gutt i følge med moren sin. Moren mistenker at sønnen har mellomørebetennelse og vil gjerne at han skal få antibiotika. Legen forklarer at antibiotika får 80 prosent av pasientene til å føle seg bedre etter tre dager, men at hele 70 prosent av pasientene føler seg bedre uten medisin etter tre dager. Antibiotika hjelper altså én av ti pasienter med mellomørebetennelse. Samtidig har antibiotika en del potensielle bivirkninger. Legen forklarer at et av problemene med medisinsk kunnskap er at den beskriver en statistisk virkelighet og ikke den enkelte pasienten. Etter å ha gått gjennom de statistiske faktaene, tar moren avgjørelsen i samråd med legen.

Légére ville bygge på forskning for å få til samvalg i praksis. Hovedpunktene i forelesningen hennes var:

  • Hva er delt beslutningstaking?
  • Hva er beslutningsstøtteverktøy og hvordan er de forskjellige fra vanlig pasientinformasjon?
  • Hva er vanlige misforståelser og hva er viktige forskningsfunn om delt beslutningstaking?
  • Hvordan kan man implementere delt beslutningstaking (samvalg)?

Légaré gikk i foredraget gjennom de enkelte trinnene i samvalg og illustrerte med videoopptak av lege og pasient sammen. I foredraget beskrev hun disse trinnene:

  • Definer problemet
  • Presenter valgene
  • Diskuter potensiell nytte/risiko
  • Identifiser pasientens preferanser
  • Utforsk pasientens muligheter
  • Presenter anbefalinger
  • Sjekk om anbefalingene har blitt forstått
  • Ta eller utsett avgjørelsen, og bestem oppfølging

Légaré gikk gjennom egenskaper ved samvalgsverktøy («patient decision aids») og hvor effektive de kan være. Hun henviste til en Cochrane-oversikt fra 2013 (Stacey et al.)

Se hele foredraget

 

1

Nytt utvalg for å styrke utviklingshemmedes kår (Aftenbladet.no)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Tiltak som kan forhindre overgrep blir viktig for nytt utvalg. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne nedsatte fredag et offentlig utvalg som skal finne tiltak for å styrke utviklingshemmedes levekår og rettssikkerhet. Tiltak som kan avverge overgrep blir særlig viktig.

Utvalget blir etter planen nedsatt av regjeringen i statsråd fredag 10. oktober. Leder blir Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune. Stortingets arbeids- og sosialkomité ba i februar regjeringen nedsette et utvalg, med sikte på å bedre utviklingshemmedes levekår og rettssikkerhet.

Sist gang det offentlige foretok en helhetlig gjennomgang av utviklingshemmedes situasjon var under Lossius-utvalget i 1985. Det nye utvalget skal i juni 2016 komme med forslag for å styrke utviklingshemmedes rettigheter særlig innen disse områdene:

  • Selvbestemmelse
  • Rettssikkerhet
  • Opplæring
  • Arbeidsdeltakelse
  • Helse og omsorg

I tillegg skal utvalget vurdere om mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv. Dette er problemområder som ble avdekket i stortingsmeldingen «Frihet og likeverd», som Hornes forgjenger, Inga Marte Thorkildsen (SV), la fram i fjor, og Horne fremmet igjen i år.

Les mer: Trapper opp kampen mot overgrep (Stavanger Aftenblad)

Johnny-serie vant journalistpris (Stavanger Aftenblad)

Slik kan du forhindre vold (PsykNytt)

0

«Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Viktig å oppdage ADHD tidlig. Foto: JBryson, iStockphoto

ADHD er en viktig prediktor for senere rusmiddelavhengighet. Men oppdages ADHD hos barn og ungdom tidlig nok?

Prosjektet «ADHD og rus» har delvis vært finansiert av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR).

«Se meg» er navnet på stortingsmeldingen om en helhetlig ruspolitikk 2011-2012. Tidlig intervensjon står sentralt i meldingen. ADHD er en av mange risikofaktorer for utviklingen av rusmiddelavhengighet, assosiert med tidlig debut av rusmiddelbruk og raskere overgang til mer alvorlige former for rusmiddelmisbruk (Wilens, Spencer og Biederman, 2000). En prospektiv studie hvor man fulgte barn gjennom 10 år, viste at ADHD var en signifikant prediktor for utviklingen av senere rusmiddelavhengighet, både med henblikk på alkohol og stoffbruk. Atferdsforstyrrelse og opposisjonell atferd var i tillegg samspillende prediktorer (Wilens et al., 2011). En metaanalyse av 27 ulike longitudinelle studier publisert i tidsrommet 1990 til 2008 viser at barn med ADHD har signifikant høyere sannsynlighet for å utvikle rusmiddelavhengighet enn barn uten ADHD (Lee, Humphreys, Flory, Liu & Glass, 2011). Tidlig identifisering og hjelp til barn og ungdom med ADHD er derfor viktig med tanke på å forebygge rusmiddelmisbruk.

For ruspasienter er veien frem til å bli rusfri svært krevende uten en adekvat håndtering av ADHD.

Befolkningsstudier viser en forekomst av ADHD på mellom 3 og 5 %, mens forekomsten blant rusmiddelavhengige er betydelig høyere (Kessler et al., 2006). En meta-analyse viste et gjennomsnitt på 23 % (van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012). Tallene varierer imidlertid sterkt i ulike undersøkelser, fordi utvalgene og målemetodene er forskjellige. En norsk studie med rusmiddelavhengige i behandling viste at omtrent hver tredje pasient kan ha ADHD (Bu et al., 2012). I en svensk undersøkelse blant innsatte, hvor en betydelig del hadde rusproblemer, var forekomsten av ADHD på 40 %, men under 10 % av dem var blitt diagnostisert i barne- og ungdomsårene (Ginsberg, Hirvikoski & Lindefors, 2010). Rusmiddelavhengige med ADHD viser også dårligere utholdenhet når det gjelder «å stå i behandling» over tid og har stor drop-out (Wilens, et al., 2000). Det betyr at ubehandlet ADHD også kan bidra til mindre nytte av behandlingen for rusmiddelavhengighet.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – «Se meg, i tide»: ADHD som tidlig risikofaktor for rusmiddelmisbruk – en sammenlignende studie.

0

Bedre behandling til pasienter med alvorlig psykoselidelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Kontinuitet og brukermedvirkning er viktige stikkord for bedre behandling. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Det er mulig å gi mennesker med langvarige og alvorlige psykoselidelser behandling som øker deres livskvalitet. Stikkordene er kvalitet, kontinuitet, samhandling og brukermedvirkning.

– Vi opplever at brukermedvirkning og kontinuitet i behandlingen styrker relasjonen oss imellom, skriver Vårdal og Øgland. – Vi treffer pasientene våre i mange sammenhenger og de blir godt kjent med oss. Vi oppleves å være på lag og blir fort spurt når pasienten trenger hjelp.

Personer med langvarige og alvorlige psykoselidelser har ofte alvorlige symptomer, lavt funksjonsnivå og dårlig livskvalitet. Det var flere årsaker til at vi ønsket å tilby et bedre behandlingstilbud, og i 2009 startet vi et prosjekt med økt samarbeid mellom pasienten, pårørende, den kommunale helsetjenesten og vår enhet ved Jæren DPS.

Behov for forbedring

Personer med langvarige og alvorlige psykoselidelser må forholde seg til en rekke hjelpeinstanser. De har mange symptomer og lavt funksjonsnivå, hjelpeinstansene kan være dårlig koordinert, og det er ofte vanskelig å få hjelp når det trenges. Dette ville vi gjøre noe med.

Den tidligere innføringen av brukerstyrte plasser førte til dramatisk nedgang i bruken av tvang. Ordningen resulterte i at pasientene hadde flere innleggelser, men med færre liggedøgn totalt sett (Heskestad og Tytlandsvik, 2008). Siden pasientene oftere var innlagt, fikk vi anledning til å bli bedre kjent med dem. Vårt tilbud gjorde at de sjeldnere opplevde alvorlige tilbakefall, men vi så at mange av dem likevel hadde høyt lidelsestrykk, dårlig funksjon og lite innhold i hverdagen. Vi forstod at de trengte mer hjelp.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Bedre behandling til pasienter med alvorlig psykoselidelse.

0

Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Autisme blir ofte ikke oppdaget tidlig nok. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer som omhandlet personer med autismespekterdiagnoser ASD, tyder på manglende kompetanse til å gjenkjenne og diagnostisere ASD i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige.

Det har stor betydning for tiltak og prognose at autismespekterdiagnoser ASD identifiseres tidlig (Stenberg, 2012). Undersøkelser av diagnosealder viser gjennomsnittsalder på tre år for barneautisme og syv år for Asperger syndrom i USA (Mandell, Novak & Zubritsky, 2005). Fra Norge finnes ingen tilsvarende samlet oversikt.

Autisme kjennetegnes av alvorlige vansker i forhold til kommunikasjon, gjensidig sosial interaksjon og et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser (WHO, 1992, Statens helsetilsyn, 1996). Symptomene blir vanligvis synlige i løpet av barnets to til tre første leveår, og vanskene regnes som medfødte og livslange. Barneautisme og Asperger syndrom er de mest kjente undergruppene. Mange instrumenter er utviklet for å bedre reliabilitet og validitet ved diagnostiseringen (Helverschou & Steindal, 2008).

Ved gjennomgang av rettspsykiatriske erklæringer har vi kartlagt den diagnostiske historien til personer med ASD: Når ble ASD stilt første gang, hvilken instans stilte diagnosen, og fikk de først andre diagnoser? Kvaliteten på diagnostiseringsarbeidet til de sakkyndige ble vurdert for de som fikk ASD først ved rettspsykiatrisk undersøkelse.

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Rettspsykiatrisk undersøkte med autismespekterdiagnoser: Alder ved identifisering og diagnostisk historie.

Aktuell lenke: Eye tracking: En ny måte å diagnostisere autisme på (TED.com)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hjernetrening kan være like bra som ADHD-medisin (Dagens Medisin)

Trening av hjernen kan være like effektivt som medisin. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Neurofeedback kan være like effektivt som medisin. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Hjernetrening ga like gode resultater hos ADHD-pasienter som medisin, viser doktorgrad.

ADHD er en utviklingsforstyrrelse som rammer mellom tre og fem prosent av befolkningen. Å behandle tidlig og riktig reduserer risiko for forekomst av lærevansker og psykososiale vansker. NRK skrev i går om en mor som følte seg presset til å sette barnet på ADHD-medisin. På ti år er antallet personer som får ADHD-medisiner blitt tredoblet.

Kjernesymptomer

Typiske tegn på ADHD er vansker med å regulere områder som oppmerksomhet, impulsivitet, motorisk aktivitet og følelser. Nezla S. Duric ved Universitetet i Bergen har i sin avhandling sammenlignet bruk av neurofeedback med tradisjonell ADHD-medisin, for å se hvilke effekter det har på kjernesymptomene til ADHD.

Les mer: Hjernetrening kan være like bra som ADHD-medisin (Dagens Medisin)

0

Botox svekker kommunikasjon (Dagens Medisin)

Botox kan svekke kommunikasjon. Ill.foto: Colourbox.
Botox svekker kommunikasjon, mener professor. Ill.foto: Colourbox.

Kanskje blir man deiligere med Botox, men det kan være en viss fare for å bli både dum og deilig, advarer spesialist i klinisk psykologi.

Botox svekker evnen til å oppdage følelser og dermed evnen til kommunikasjon og samhandling, ifølge Arne Vikan. Han professor emeritus ved NTNU og spesialist i klinisk psykologi.

I en kronikk i Adresseavisen og Gemini kommenterer Vikan et økende press for å se bra ut. En vanlig behandling er å fjerne «sinnarynken». Det kan gjøres ved å sprøyte Botox i ansiktsmuskelen procerus, som trekker huden mellom øyebrynene nedover og får deg til å virke streng eller irritert.

Tvilsom forbedring

Men det kan være en tvilsom forbedring å lamme ansiktsmusklene med Botox, skriver Vikan. For millioner av års utvikling av det særegne, lite behårete menneskelige ansiktet er bygd opp med sikte på bevegelighet. For dette formålet er det spent opp et tøyelig lag hud over et ytre og et indre lag muskler. Botox siktes inn mot det ytre laget. Det består av et stort antall mindre muskler som påvirker bevegelsene i pannen, rundt øynene og øyebrynene og ved munnen og munnvikene.

Les mer: – Botox svekker kommunikasjon (Dagens Medisin).

0

Studentenes psykiske helse har blitt dårligere (Dagens Medisin)

I løpet av livet vil ca. 5% av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse. Foto: iStockphoto
Hver femte student har psykiske plager. Ill.foto: iStockphoto

Stadig flere studienter sliter psykisk, viser ny undersøkelse.

Omfanget av dårlig psykisk helse er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.  Dette viser SHoT 2014, som er Norges største undersøkelse om norske studenters psykiske og fysiske helse.

Sliter

Undersøkelsen blir i dag overrakt helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Hver femte student rapporterer alvorlige psykiske symptomplager. Undersøkelsen tyder på at det er dobbelt så mange studenter som sliter med psykiske plager i forhold til befolkningen generelt i samme alder, sier Kari Jussie Lønning, leder for styringsgruppen og leder for helsetjenesten i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Hun påpeker at de fleste studentene trives og har det bra, og at de fleste rapporterer at de mestrer studiehverdagen og at de opplever studentlivet som meningsfullt.

Les mer: Studentenes psykiske helse er blitt dårligere (Dagens Medisin).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑