Jenter er mest utsatt for nettmobbing, viser amerikansk studie. Ill.foto: Colourbox.
Familiemiddager og annen jevnlig kontakt med familien kan motvirke nettmobbing, mener forfatterne av en ny amerikansk studie.
Mobbing kan ta mange former, fra fysisk vold, til verbale fornærmelser, ryktespredning og utelukking fra aktiviteter. Effekten av mobbing på ofrene kan vedvare etter at mobbingen i seg selv er over.
Undersøkelser i Storbritannia viser at inntil halvparten av elevene i barneskolen og en av ti ungdomsskoleelever har blitt mobbet (Royal College of Psychiatrists).
Spredning av sosiale medier og andre former for kommunikasjon, som for eksempel tekstmeldinger, har skapt et nytt medium for mobbing, som kalles «nettmobbing». Det er anslått at rundt 38 prosent av ungdommene har opplevd nettmobbing (NSPCC).
Bivirkningene er den viktigste forskjellen mellom høypotente og lavpotente antipsykotika, ifølge ny studie. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto
Antipsykotia er førstevalget ved behandling av schizofreni, og pasientene får ofte vedlikeholdsbehandling med disse stoffene i mange år på grunn av sykdommens kroniske natur.
Begrepet ‘antipsykotika «er en misvisende benevnelse. I medisinsk språkbruk er disse stoffene mer kjent som dopaminantagonister. Dette er fordi den viktigste mekanismen for alle antipsykotika er å blokkere visse typer av dopaminreseptorer i hjernen.
Dopamin-hypotesen om schizofreni sier at overdrevet frigjøring av dopamin i de mesolimbiske baner i hjernen gir opphav til de «positive» symptomene på schizofreni, som hallusinasjoner og vrangforestillinger (Carlsson og Lindqvist, 1963). Ved å blokkere disse reseptorene, bør en reduksjon i symptomer følge.
Mens dette ikke er den eneste fremtredende hypotesen av antipsykotikas virkninger på schizofreni, schizofreni, så er det den mest veletablerte. En nokså fersk genetikkstudie som støtte fant at en variant i dopamin-reseptor-genet er vanlig ved schizofreni. Men hva med den relative effekten av et antipsykotikum i forhold til et annet?
Antipsykotika ved schizofreni
Det er viktig å vite at antipsykotika er delt inn i ulike grupper:
«typiske» eller førstegenerasjons antipsykotika
atypiske eller andregenerasjons antipsykotika
Typiske og atypiske antipsykotika er forskjellige isine bivirkninger. Atypiske har bredere anvendelser som stemningsstabilisatorer for andre sykdommer, slik som bipolar lidelse (Taylor et al. 2007). Atypiske er nyere, men ikke nødvendigvis bedre enn de eldre, som nyere studier har begynt å påvise (Leucht et al., 2009). Disse nyere legemidlene er dyrere, og derfor har man i flere land en tendens til å forskrive typiske antipsykotika.
Høydose og lavdose
Hvert første generasjons antipsykotikum er klassifisert i henhold til sin styrke. Lav-potente antipsykotika krever høyere doser for å oppnå samme effekt som høypotente, men med forskjellige bivirkninger (Rijcken et al., 2003). Interessant nok er ikke styrken av et antipsykotikum nødvendigvis relatert til dets effekt, slik mange klinikere tror. Foreløpig er det lite som tyder på det, noe som betyr at retningslinjer for behandling (i hvert fall i Europa) anbefaler typiske antipsykotika likt uavhengig av potens (Gaebel et al., 2006).
Dette kan ha viktige konsekvenser med hensyn til bivirkninger, siden høypotente antipsykotika har større sannsynlighet for å gi Parkinsons-lignende bevegelsesforstyrrelser, mens lav-potente antipsykotika har en tendens til å gi sedasjon (Beatrix, 2000).
Kvinner i frukbar alder bør ikke ta valproat. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto
The European Medicine Agency (EMA)s legemiddelovervåkings- og risikovurdering-komite har anbefalt strengere restriksjoner for bruk av valproat hos kvinner i fertil alder.
Dette er på grunn av risikoen for misdannelser og utviklingsmessige problemer hos barn eksponert for valproat under graviditeten.
Utvalget anbefaler at valproat ikke brukes til å behandle epilepsi eller bipolar lidelse hos jenter og kvinner som er gravide eller som kan bli gravide med mindre andre behandlinger er ineffektive eller ikke tolereres.
Komiteen legger til at kvinner for hvem valproat er det eneste alternativet bør bruke sikker prevensjon, og at en lege med erfaring i behandling av disse tilstandene bør starte og overvåke behandlingen. Rådet gjelder også bruken av valproat for forebygging av migrene.
EMA-komiteen anbefaler også at leger som forskriver valproat, gir kvinner full informasjon for å sikre at de forstår risikoen og for å støtte beslutningen deres.
Brosjyrene forteller blant annet om rett til journalinnsyn.
Pårørendesenteret i Stavanger har med støtte fra Helsedirektoratet utarbeidet brosjyrer om pårørendes rettigheter. Den ene brosjyren er beregnet på pårørende, den andre på ansatte i helsevesenet.
Brosjyrene tar for seg spørsmål som:
Hvem er pårørende?
Pårørendes rett til å samtykke til helsehjelp
Pårørendes rett til å medvirke til helsehjelp
Pårørendes rett til informasjon
Pårørendes rett til journalinnsyn
Pårørendes klagerett
Pårørendes særlige rettigheter ved tvungent psykisk helsevern
Pårørendes særlige rettigheter ved tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige
Vanligvis er det pasienten som utpeker nærmeste pårørende. En pasient kan ha mange pårørende, men det er nærmeste pårørende som har
rett til å motta informasjon, klage på vedtak mv. Dersom pasienten ikke er i stand til å utpeke pårørende, er det behandlende helsepersonell som skal utpeke nærmeste pårørende. Det gjelder spesielle regler ved psykisk helsevern.
Mange av de overlevende etter 22. juli føler skyld og skam. Ill.foto: Colourbox.
Flere av de overlevende etter Utøya-terroren har opplevd skyld og skam etterpå, og det gjør dem mer utsatt for symptomer på posttraumatisk stress.
En stor andel av dem som overlevde 22. juli-angrepet på Utøya opplevde skam og skyld etter den tragiske hendelsen.
Det fremgår av en studie med intervjuer av 325 av de 490 overlevende etter Utøya-angrepet. Nesten halvparten, 44 prosent, sier de har opplevd skyldfølelse, og 30 prosent har skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya.
Antallet dødsfall på grunn av pasientskader er lavere enn tidligere antatt, ifølge ny forskning. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto
Ny studie ved Universitetet i Bergen viser at 200 sykehusdødsfall på grunn av pasientskader kunne ha vært unngått.
I 2010 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en kartlegging der det ble slått fast at 4723 pasienter på sykehus døde som følge av pasientskader. Kunnskapssenteret uttalte til VG at trolig halvparten av dødsfallene kunne ha vært unngått med bedre rutiner, bedre hygiene, og høyere prioritering av pasientsikkerhet. Nå har forskere i Bergen beregnet at antallet dødsfall grunnet pasientskader trolig er lavere – og at antall dødsfall som kunne ha vært unngått, er betydelig lavere enn halvparten av cirka 4700.
Luftegårder kan virke stigmatiserende hvis utenforstående kan se inn. Ill.foto: Colourbox.
Luftegårder i psykiatriske døgninstitusjoner skal sikre pasientene frisk luft og bevegelse, men kan også bidra til stigmatisering. Vi mener luftegårdene fortsatt er et nødvendig virkemiddel for å dekke legitime pasientbehov, men det må stilles krav til kvalitet og beskyttelse mot innsyn.
Luftegårdene ved psykiatriske døgninstitusjoner har alltid vært et ytre tegn på tvangsbehandling av alvorlig sinnslidende mennesker. De innebærer en potensiell konflikt mellom et tilbud til risikopasienter om frisk luft og bevegelse og et mulig ydmykende tap av integritetsbeskyttelse ved at pasienten kan bli observert av uvedkommende der luftegården ikke er godt skjermet mot innsyn.
Førsteforfatter husker godt fra sin tidlige tid i psykiatrien den nedbyggingen av luftegårder som fant sted i sykehusene rundt 1960, fordi pasientene med de da nye antipsykotiske midlene kunne ha friere utgangsformer. Likevel eksisterer det fortsatt en god del luftegårder ved norske psykiatriske døgninstitusjoner. De kan betjene lukkede akuttavdelinger og langtidsavdelinger, men da oftest som mer diskré løsninger, for eksempel små atrier eller bakhager helt inntil bygningene.
Størst behov for luftegårdsløsninger synes det å være i de såkalte sikkerhetsavdelingene, fordi konsekvensene av rømning derfra er alvorligst. Av disse er det tre regionale avdelinger som har det høyeste sikkerhetsnivået. De er knyttet til universitetssykehusene i Oslo, Bergen og Trondheim og dekker etter fordeling landets fire helseregioner. De øvrige, som har noe lavere sikkerhetskrav, er fordelt rundt i landet og kalles lokale sikkerhetsavdelinger.
Av P Vaglu. Psykiatrien – akkurat som enkeltmennesket – bør jevnlig stille seg de sentrale eksistensielle spørsmålene: Hvor er jeg nå? Hvor kommer jeg fra? Hvor skal jeg hen?
Denne boken gir ganske mange, nyanserte og tankevekkende svar på disse spørsmålene som vi psykiatere bør beskjeftige oss grundig med en gang iblant.
