Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

august 2014

Lær deg det grunnleggende om anabole steroider (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Doping er mest utbredt blant unge menn utenfor den organiserte idretten. Ill.foto: Colourbox
Doping er mest utbredt blant unge menn utenfor den organiserte idretten. Ill.foto: Colourbox

Helseprofesjonelle blir sett på som utenforstående og uvitende i miljøer der det brukes anabole-androgene steroider. Dette gjør at helsevesenet ofte kommer til kort i sine tilnærminger.

Artikkelen bygger delvis på en eldre og lengre rapport som har vært publisert på http://www.forebygging.no.

Anabole-androgene steroider (AAS) er kjemiske analoger til kjønnshormonet testosteron. Den anabole effekten innebærer økt muskelvekst. Den androgene effekten er først og fremst relatert til utvikling av mannlige kjønnskarakteristika. Innenfor medisinen har AAS vært brukt som erstatning ved lav egenproduksjon av testosteron, som behandling av beinmargssvikt, beinskjørhet, store vekttap, og som et livsforlengende preparat ved kronisk obstruktiv lungesykdom og hiv-infeksjon. AAS binder seg til androgenreseptorer i muskelceller og endrer genuttrykk som blant annet stimulerer muskelvekst. AAS kan også motvirke effekten av katabole hormoner som stresshormonet kortisol.

Mannlige kjønnshormoner virker inn på sentralnervesystemet både i form av aktiverende effekter (akutte og forbigående biokjemiske endringer) og organiserende effekter (langvarige strukturendringer). Historisk var det utelukkende toppidrettsutøvere som misbrukte AAS.

I de siste tiårene har en sett en sterk fremvekst av misbruk utenfor den organiserte idretten, særlig blant ungdom og unge voksne som ønsker å forbedre fysisk styrke og utseende. AAS-misbruk er assosiert med misbruk av andre rusmidler og er forbundet med et bredt spekter av somatiske og psykiske bivirkninger. Psykologer og annet helsepersonell har som regel svært liten kunnskap om AAS til tross for at misbruk av AAS ikke har en ubetydelig utbredelse blant unge og personer i rusmiljøer. Tematikken er dessuten i svært liten grad satt på dagsordenen i psykisk helsevern og rushelsetjenesten. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra psykologer i relevante sektorer som opplever at stoff om dette temaet er lite tilgjengelig på norsk, og som ønsker seg mer informasjon om AAS. På denne bakgrunnen har vi skrevet denne artikkelen, der vi tar mål av oss å gi leseren en introduksjon til dette temaet. Artikkelen dekker sentrale momenter som utbredelse, bivirkninger, bruksmønstre, forebygging og behandling.

via Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Anabole-androgene steroider – en oversikt.

Hva randomiserte studier sier om psykologisk behandling for samtidig PTSD og rus (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Personer som misbruker alkohol eller lider av alkoholisme har 1,5–2 ganger økt dødelighet i forhold til personer som ikke misbruker alkohol. Ill.foto: yurok, iStockphoto
Rusmisbruk forekommer ofte sammen med PTSD. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Det er høy grad av komorbiditet mellom posttraumatisk stresslidelse og rusmisbruk. Det finnes imidlertid få metodisk gode kliniske studier å basere behandlingsanbefalinger på.

Våren 2012 presenterte Helsedirektoratet «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser». I denne retningslinjen understrekes betydningen av samtidig og integrert behandling for ROP-lidelser. Det påpekes også at posttraumatisk stresslidelse PTSD hos pasienter med ruslidelser ofte er underdiagnostisert, samtidig som intervensjoner basert på kognitiv atferdsterapi for pasienter med samtidig PTSD og ruslidelse synes å ha god effekt. Slike intervensjoner beskrives imidlertid ikke nærmere. I denne bulletengen gjennomgår vi randomiserte kontrollerte studier RCT på de tre mest fremtredende behandlingsmodellene for behandling av samtidig ruslidelser og PTSD; Seeking Safety (SS; Najavits, 2002), Integrated Cognitive Behavioral Therapy (ICBT; McGovern et al., 2009) og Concurrent Treatment of PTSD and Substance Use Disorders with Prolonged Exposure (COPE; Killeen, Back & Brady, 2011).

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Randomiserte kontrollerte studier av psykologisk behandling for samtidig posttraumatisk stresslidelse og ruslidelse

Pasienter som avbryter LAR-behandling – hvordan går det med dem? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin er i dag den vanligste behandlingen for heroinavhengighet. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto
Det er høy dødelighet blant dem som avbryter LAR-behandling. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

BAKGRUNN Legemiddelassistert rehabilitering LAR er vanligvis en langvarig behandling. En del LAR-pasienter avbryter behandlingen. Det er behov for mer kunnskap om hvordan det går med disse.

MATERIALE OG METODE Vi gjorde en retrospektiv journalgjennomgang ved Sørlandet sykehus i Kristiansand av pasienter i LAR-behandling i perioden 1998 – 2009. Data fra 103 utskrevne pasienter er med i studien og ble registrert ved to tidspunkter – 31.12. 2009 og 30.6. 2011.

RESULTATER Av 469 pasienter som startet i LAR-behandling i perioden, avbrøt 103 pasienter (22 %) behandlingen. Halvparten av de 103 pasientene som var utskrevet, ble det fordi de selv ikke lenger ønsket LAR-behandling eller uteble. De andre var enten utskrevet med ønske om annen medisinering hos fastlege utenfor LAR (n = 11), fordi de oppfattet seg som rusfrie og ferdige med behandling (n = 19) eller fordi de fortsatt hadde et betydelig rusmiddelmisbruk (n = 21). Det var sju pasienter som ønsket planlagt nedtrapping fra LAR-medisiner. Status for de 103 utskrevne pasientene pr 31.12. 2009 (median 1 034 dager etter utskrivning): ukontrollert rusing: 30 %, døde: 17 %, annen medisinering hos fastlege: 14 %, psykiatrisk behandling: 12 %, fengsel: 8 %, LAR-behandling i andre fylker 2 %, rusfrie uten substitusjonsbehandling: 11 %, ukjent: 6 %. Etter ytterligere 18 måneder var status endret for 36 av dem. I gruppen ukontrollert rusing (n = 31) i 2009 var endringen størst – 14 var tilbake i LAR-behandling, ti ruset seg fremdeles og fire var døde.

FORTOLKNING Det var høy dødelighet hos LAR-pasientene som avbrøt behandlingen. Om lag 10 % av dem som ble utskrevet, levde stabilt rusfritt uten LAR-medisin i observasjonstiden.

Les mer: Pasienter som avbryter LAR-behandling – hvordan går det med dem? – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Bokanmeldelse: Depresjon som verdens midtpunkt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lang bok, men kapitlene kan leses uavhengig av hverandre.
Omfattende bok, men kapitlene kan leses uavhengig av hverandre.

av Per Vaglum

Forfatteren av denne voluminøse populærvitenskapelige boken har selv en bipolar lidelse og har vært gjennom flere store «sammenbrudd» og flere typer psykoterapi og biologiske behandlingsmetoder. Motivene for å skrive denne er folkeopplysning og hjelp til selvhjelp samt i noen grad å vise hvordan den depressive lidelsen og personligheten spiller sammen. Dette er ingen deprimerende bok, for utvalget av intervjuede personer med forskjellige typer depresjon er alle bemerkelsesverdige mennesker med suksesshistorier. Men de er dermed lite representative.

Dette er resultatet av forfatterens omfattende research i fag- og  skjønnlitteratur, tre egne depressive sammenbrudd som beskrives detaljert, og intervjuer med vellykkede pasienter og sentrale psykiatere og kliniske psykologer i USA. Den er nesten for omfattende til å leses fra perm til perm, men de enkelte kapitlene kan leses uavhengig av hverandre. Fire kapitler omhandler depresjon, sammenbrudd, rusmiddelavhengighet og selvmord – der hans egen historie står sentralt for å belyse depresjonen i et fenomenologisk perspektiv. I ett kapittel gjennomgår han ulike psykiatriske behandlingsmetoder, i et annet alle mulige alternative hjelpemåter som finnes. Depresjonsbegrepets historie, sammenhenger mellom depresjon og fattigdom, helsepolitikken i USA og depresjon samt evolusjonsperspektivet på depresjon gjennomgås også i ganske stor detalj. Siste kapittel heter Håp, og her er budskapet at man ikke må la depresjonen stjele uker, måneder og år av ens liv, men søke tidlig hjelp og arbeide med den selv også.

Les mer Depresjon som verdens midtpunkt – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Posttraumatisk stress etter fødsel (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
Morens subjektive opplevelse viktigere for utvikling av PTSD enn komplikasjoner ved fødselen. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Kvinnens subjektive opplevelse av fødselen betyr mer for eventuell utvikling av posttraumatisk stressyndrom enn obstetriske komplikasjoner.

Rundt en tredel av alle kvinner opplever det å føde som traumatisk, og opptil 6 % oppfyller kriteriene for diagnosen posttraumatisk stressyndrom i forbindelse med fødselen. Slike fødselsrelaterte traumer er en stor belastning og fører ofte til at kvinnen unngår å bli gravid på ny. Vi har nylig undersøkt hvilke faktorer som har størst betydning for utvikling av posttraumatisk stress etter fødsel.

Undersøkelsen omfattet nærmere 2 000 kvinner som fødte på Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus. De fylte ut spørreskjemaer under graviditeten, på barselavdelingen og åtte uker etter fødselen. I tillegg ble det innhentet opplysninger fra sykehusets fødejournaler.

Kvinnens subjektive fødselsopplevelse, det vil si hvordan hun selv opplevde fødselen, hadde avgjørende betydning for om hun utviklet posttraumatisk stress eller ikke. Denne opplevelsen hadde mye større betydning enn eventuelle obstetriske komplikasjoner. De objektive hendelsene hadde likevel en viss sammenheng med posttraumatisk stress, ved at slike hendelser kunne påvirke den subjektive fødselsopplevelsen, men den subjektive fortolkningen av fødselsopplevelsen var ikke alltid i samsvar med faktiske obstetriske hendelser.

Obstetriske komplikasjoner kan ikke alltid unngås, men en bedre forståelse av betydningen av kvinnens subjektive fødselsopplevelse kan gi nye muligheter for å forebygge posttraumatisk stress. Å føle trygghet er en forutsetning for en god fødselsopplevelse, men dette krever god oppfølging og riktig informasjon. Vi mener at nedskjæringer og nedbemanning ved fødeinstitusjoner potensielt kan føre til økt risiko for posttraumatisk stress etter fødsel.

Les mer: Posttraumatisk stress etter fødsel – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Helsebiblioteket har fått nytt system for tidsskrifter

Med det nye tidsskriftsystemet slipper du brutte lenker. Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Med det nye tidsskriftsystemet slipper du brutte lenker. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Helsebiblioteket legger om tilgangen til tidsskrifter – her er det du trenger å vite for å bruke de nye tilgangene.

Har du opplevd at Helsebibliotekets lenker til tidsskrifter ikke virker? Årsaken kan være at vi legger om til nytt tidsskriftssystem. En del av de gamle lenkene virker ikke lenger- så vårt råd er å bruke det nye systemet. Bruk søkefeltet og tast inn tittelens begynnelse, ord i tittel, hele tittelen, ISSN eller emne.

Hvis du søker på tidsskriftartikler i Pubmed, vil du se Helsebibliotekets rosa ikon på de artiklene som du har tilgang til gjennom Helsebiblioteket. En stund framover vil det finnes ikoner med lenker både til det gamle og det nye systemet. Bruk da lenkene til det nye systemet. Tips: De inneholder ordet Serialssolutions.

På sikt vil lenkene til det gamle systemet forsvinne.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykiatri, psykofarmakologi og psykologi. Blant annet har biblioteket PsycARTICLES, som inneholder alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter

 

 

Knytter høyt pornoforbruk til endringer i hjernen (JAMA)

Internett har gjort porno langt mer tilgjengelig. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Menn som ser mye porno, har redusert grå substans i hjernen, viser en ny studie. Forskerne påpeker at de bare har funnet en sammenheng, og ikke et årsaksforhold, mellom pornotitting og mindre hjernesubstans.

Blir vi dummere av å se mye porno? Det noe spekulative spørsmålet har dukket opp flere ganger i kommentarer til en ny, tysk studie, som nylig ble presentert i tidsskriftet JAMA. Om mindre grå substans betyr dummere hjerner, sier forfatterne bak studien ingenting om, men faktum er at mennene som hadde høyt forbruk av porno, hadde signifikant mindre grå substans i hjernen, sammenlignet med hjernene til mennene som ikke så mye porno.

Da porno dukket opp på internett og ble mer tilgjengelig, billigere og anonymisert for brukerne, økte forbruket og tjenestene tiltrakk seg millioner av nye brukere. Det antas at høyt pornoforbruk ligner på andre typer belønningssøkende og nyhetssøkende atferd, samt atferd knyttet til avhengighet.

Forfatterne startet studien med en hypotese om at de delene av hjernen som endres ved belønningssøkende atferd og avhengighetsrelatert atferd, også endres ved stadig pornoforbruk.

64 menn i alderen 21 til 64 år ble hjernescannet mens de ble vist pornobilder og bilder av mennesker som trente. Senere ble deltakerne bedt om å oppgi hvor mye porno de så ukentlig. Mennene hadde et bredt spenn i antall timer de så porno; gjennomsnittet var på fire timer i uka.

Forskerne fant en signifikant forskjell mellom hjernene til mennene som hadde et høyt forbruk av porno, og mennene som hadde et lavere forbruk: I hjernen til deltakerne som så mye porno, var det signifikant mindre grå substans. Hjernescanningen viste også at når mennene ble vist seksuelt eksplisitt materiale, viste den delen av hjernen som er knyttet til motivasjon, redusert aktivitet.

– Vi fant en sammenheng mellom visse endringer i hjernen og høyt pornoforbruk. Enten dreier det seg om endringer som følge av intens stimulering av belønningssystemet, eller så er det snakk om en  tilstand som var tilstede i hjernen i utgangspunktet, og som gjør at brukeren opplever pornotittingen som svært belønnende og tilfredsstillende. Vi kan ikke si at porno forårsaker tap av grå substans hos menn som ser mye porno. Til det trenger vi studier som undersøker effekten av porno over lengre tid, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Videoforedrag om autisme – fritt tilgjengelig

Temple Grandin snakker på TED. Ill.: TED.com
Temple Grandin snakker på TED. Ill.: TED.com

Nettstedet TED.com har publisert sju videoer om autisme og autismespekteret som kan være nyttige for alle som arbeider med barn med autisme.

– Mange barn med autisme havner ikke i Silicon Valley hvor de hører hjemme, hevder Temple Grandin, som selv har autisme.

Grandin ble berømt da hun utviklet et nytt system for kvegfarmer og slakterier. Grandin beskriver i en video på foredrags-nettstedet TED.com hvordan noen av verdens største innovatører som Einstein, Mozart og Tesla hadde autisme. Mange autister tenker i bilder, ikke i ord.

TED inneholder flere informative videoer om autisme:

Hva vi vet og ikke vet ennå Wendy Chung beskriver hva vitenskapen i dag vet om autisme og sammenhenger med mulige årsaker.

En ny måte å diagnostisere autisme på Ami Klin viser hvordan «eye tracking» kan brukes til å diagnostisere autisme tidlig. Normale barn følger øynene til andre mennesker, mens barn med autisme ser mer på ting enn på mennesker. Selv om autisme er medfødt, utvikler den seg selv ved at hjernen oppfører seg forskjellig fra hjernen hos andre barn.

Verden trenger alle slags hjerner Temple Grandin beskriver hvordan barn må få utvikle evnene sine, selv om de mangler enkelte ferdigheter som andre barn har. For eksempel vil barn som har problemer med algebra fint kunne håndtere trigonometri. Hvis flere lærere kjenner til slike særtrekk, vil mange barn kunne få et mer meningsfylt liv. Mange skoler fjerner praktiske fag, og dette er uheldig for barn med autismespektrumlidelser, mener hun.

Et genis toneart Derek Paravicini ble født tre og en halv måned for tidlig. Han er blind og har en alvorlig autisme. Men han har absolutt gehør og spiller klavér på konsertpianistnivå.

Et ordspill for autister Grammatikk er svært vanskelig for autister. For å bøte på dette laget Ajit Narayanan Free Speach. I dette spillet settes ord sammen uten grammatikk, og folk som regnes som ikke-verbale kan kommunisere uavhengig av språk. Spillet kan også brukes til å lære fremmedspråk.

Hva jeg lærte av mine autistiske brødre – Vær så snill, ikke kall meg normal, ber Faith Jegede og beskriver sine to brødre med kjærlighet.

Ubetinget kjærlighet og ubetinget aksept  Forfatteren Andrew Solomon beskriver hvordan det er å oppdra et barn som er fundamentalt forskjellig fra en selv.

Aktuelle lenker:

Spillelisten for de sju videoene

TED.com det generelle nettstedet for foredrag om forskjellige emner

TEDmed.com Medisinske foredrag

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑