Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

juni 2014

Forsøker Botox mot depresjon (Medscape)

Botox mot bekymringsrynker reduserer depresjon. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

En dose Botox kan være effektivt mot depresjon, ifølge tyske forskere. Studien som er gjennomført er liten, og resultatene foreløpige. 

Botox er muligens mest kjent som stoffet som sletter rynker i ansiktet og gir et yngre utseende. Nå mener tyske forskere at de har funnet nok et virkeområde for stoffet botulinumtoksin:

Som den første i sitt slag bekrefter den nye studien at det å Botox-behandle de ansiktsmusklene vi bruker når vi uttrykker følelser, reduserer symptomer på depresjon.

– Vi uttrykker følelsene våre med ansiktsutrykk, noe som igjen sender signaler til hjernen slik at følelsene blir forsterket, som igjen fører til at følelsesmusklene i ansiktet aktiveres. Dersom vi bruker botulinumtoksin på ansiktsmuskulaturen, bryter vi denne sirkelen, forteller lederen for forskerteamet, professor Tillmann Kruger, til nettidsskriftet Medscape.

Forfatterne viser til at det var kjent at personer som fikk botulinumtoksin injisert i pannen for å slette bekymringsrynkene, opplevde bedring i humøret. En tidligere kasusstudie viste at personer som fikk denne type behandlingen, opplevde at depresjonen ble redusert. Dr. Kruger og medforfatterne hans gjennomførte en randomisert, kontrollert studie om bruk av botulinumtoksin som en tilleggstilnærming ved depresjon for å bekrefte funnene i kasusstudien.

30 personer med kronisk og behandlingsresistent depresjon deltok i studien. Deltakerne ble randomisert til enten én injeksjon med botulinumtoksin, eller én injeksjon med saltvann som placebo.

Primært utfallsmål var endringer i symptomene på depresjon, målt med skåringsverktøyet Hamilton Depression Rating Scale (HAMD17). Undersøkelsen varte i 16 uker.

Etter seks uker hadde Botox-gruppen en gjennomsnittlig reduksjon i depresjonssymptomer på 47 prosent, sammenlignet med 9,2 prosent i kontrollgruppen. De tyske forskerne fant at effekten av Botox-injeksjonen var enda større ved slutten av studien, etter 16 uker.

– Botulinumtoksin kan være en effektiv og billig tilnærming ved depresjon, mener forskerteamet med Dr. Kruger i spissen.

Ifølge Medscape har ytterligere to studier bekreftet funnene i den tyske studien.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Personlighetsforstyrrelser er risikofaktor for uførhet (Dagens Medisin)

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved rigide og vedvarende mønstre av personlighetstrekk som på forskjellige måter fører til ubehag eller vansker for personen det gjelder eller omgivelsene. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Hos unge voksne er personlighetsforstyrrelser forbundet med uførhet og er trolig en større risikofaktor enn angst og depresjon.

Det har norske forskere funnet. I en ny studie konkluderer de med at unge voksne med personlighetsforstyrrelser har 4,7 ganger større risiko for å motta uførepensjon enn jevngamle uten en psykiatrisk diagnose.

Risikoen var langt større enn for unge voksne med depresjon og med angst, hvor risikoen til sammenligning var henholdsvis 1,3 og 2,3.

Gjelder ikke antisosial

Noen aspekter ved patologiske personlighetstrekk er i høy grad forbundet med risiko for å bli ufør.

Når det ble justert for samtidige trekk ved flere andre personlighetsforstyrrelser, var schizoide, avhengige og borderline personlighetsforstyrrelser de eneste personlighetsforstyrrelsene som var signifikant forbundet med å motta uførepensjon.

Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse var imidlertid ikke mer utsatt for å bli arbeidsuføre.

 

Les mer her: Personlighetsforstyrrelser er risikofaktor for uførhet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Behandling av depresjon med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Søvnforstyrrelser kan være en årsak til depresjon. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Søvndeprivasjonsterapi kan lindre depresjon. Virkningen er kortvarig, men kan forlenges med søvnfaseforskyvning, lysterapi eller medikasjon.

Vi er vant til å tenke på søvnforstyrrelser som symptomer på mani og depresjon. Men det er økende empirisk støtte for at søvnforstyrrelser kan være en årsak til disse lidelsene, og at manipulasjon av søvn kan brukes som behandling (Wehr & Sack, 1987). Antidepressiv virkning av søvndeprivasjon ble første gang meldt om i 1959, men de første eksperimentelle forsøkene for å teste den kliniske effekten ble ikke utført før i 1970-årene. Tyskerne Pflug og Tolle demonstrerte i 1971 at en natt med total søvndeprivasjon (TSD) kan gi en dramatisk reduksjon i depressive symptomer innen 24 timer (Benedetti 2012).

Formålet med denne artikkelen er å gi en kort gjennomgang av rasjonalet bak søvndeprivasjonsterapi og å vise hvordan man kan gjennomføre et behandlingsopplegg basert på intervensjoner med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning. Gjennom et litteratursøk fant jeg 47 studier som indikerer at søvndeprivasjon (SD) kan gi rask klinisk lindring innen 24-48 timer hos alvorlig deprimerte pasienter. Fem av disse studiene er oppsummert og presentert i tabell 1.

Kronoterapi er et begrep som ofte brukes for å beskrive en kombinasjon av søvndeprivasjon, søvnfaseforskyvning, mørketerapi og lysterapi. Det er en terapimetode basert på en hypotese om at tidspunktet for når pasienten sovner og våkner, kan være en kritisk faktor i behandling av depresjon. Echizenya, Suda, Takeshima, Inomata og Shimizu (2012) konkluderer med at kronoterapi i form av søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning induserer rask forbedring av depressive symptomer hos medikamentresistente, alvorlig deprimerte pasienter. Meta-analyse av mange hundre deprimerte pasienter innenfor alle diagnostiske underkategorier viser en betydelig positiv respons dagen etter en natt med total søvndeprivasjon (Wirz-Justice og Hoofdaker, 1999).

Hemmeter, Hemmeter-Spernal og Krieg (2010) hevder at søvndeprivasjon (SD) er en kraftig antidepressiv behandling som viser antidepressiv effekt innen noen timer og hos 40-60 % av deprimerte pasienter. Benedetti (2012) bemerker at kronoterapi har vist seg å være et effektivt klinisk instrument for behandling av depresjon i daglig klinisk praksis. Han hevder at den raske effekten og den nedsatte risikoen for at pasientene skal gå over til mani i forhold til hva tilgjengelige antidepressive legemidler kan vise til, gjør kronoterapi til et førstevalg for sykehusbehandling av bipolare pasienter som er I den depressive fasen. Tilbakefallet kan imidlertid forebygges ved at søvndeprivasjon kombineres med stemningsstabiliserende legemidler, søvnfaseforskyvning eller lysterapi (Benedetti, 2012; Hoofdakker, 1999).

 

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Arbeidsplassen kan påvirke de ansattes psykiske helse (SBU)

Følelse av kontroll med arbeidet gir mindre fare for depresjon. Ill.foto: Runar Eggen

Hvordan de ansatte har det på jobben kan i stor grad påvirke deres psykiske helse, har svenske SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) konkludert i en systematisk oversikt som kom ut nylig.

Oversikten inkluderte 81 studier med til sammen flere hundre tusen personer. Forskerne så spesielt på depresjonssymptomer og utbrenthet. Ansatte som hadde stor mulighet for kontroll over eget arbeid, og som ble rettferdig behandlet på jobben, hadde mindre risiko for å få depresjonssymptomer.

Risikomomenter for økt fare for depresjon var:

  • liten mulighet for å styre arbeidet
  • høye krav
  • liten støtte i arbeidsmiljøet
  • mobbing
  • konflikter
  • usikker ansettelse
  • arbeidsukas varighet

Depresjonssymptomer kan arte seg forskjellig. De kan føre til sykefravær, men kan også gi seg utslag i slurv, utålmodighet og irritabilitet overfor kolleger, kunder eller pasienter. Det er laget en egen video om rapporten.

Aktuelle lenker:

SBU om sambandet arbetsmiljö och depressions- och utmattningssymtom. Video

SBU. Arbetsmiljöns betydelse för symtom på depression och utmattningssyndrom. En systematisk litteraturöversikt.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

0

Større risiko for selvmord etter midnatt (Medscape)

De fleste er mer sårbare for vanskelige tanker midt på natta. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Selvmord forekommer oftest etter midnatt og fram til de tidlige morgentimene, viser en en fersk studie. Funnene bekrefter at søvnforstyrrelser kan være risikofaktorer for suicidal atferd, mener forskerne bak studien.

– Søvnforstyrrelser som insomni og mareritt øker sannsynligheten for at en er våken på et tidspunkt da en er mest sårbar for suicidale tanker. Funnene våre forklarer hvorfor søvnforstyrrelser alltid går igjen som en risikofaktor i undersøkelser om selvmordsidealisering og suicidal atferd, sier lederen for forskergruppen, professor Michael Perlis, PhD, til Medscape Medical News.

Funnene til forskerne fra The Penn Behavioral Sleep Medicine Program ved Universitetet i Pennsylvania ble presentert ved konferansen SLEEP tidligere i måneden:

– Enda viktigere er det at studien vår antyder at tiltak rettet mot søvnforstyrrelser og mareritt kan redusere risikoen for suicidal atferd, understreker professor Perlis.

– Da vi analyserte data om selvmord i løpet av ett døgn, og tok med hvor mange i befolkningen som hadde sannsynlighet for å være våkne, fant vi at gjennomførte selvmord har langt større sannsynlighet for å skje om natta – i motsetning til den utbredte oppfatningen om at selvmord skjer på dag- eller kveldstid, forteller han.

Forfatterne analyserte data fra to ulike arkiver – fra det amerikanske, nasjonale rapporteringssystemet for brå og voldsom død, som oppga tidspunkt for dødsfallene, og fra en undersøkelse om amerikaneres tidsbruk, som oppga antall våketimer for befolkningen. 35 332 selvmord ble inkludert i analysen.

Analysen viste at den gjennomsnittlige forekomsten av selvmord per time var på ti prosent etter midnatt, med en topp på 16 prosent i timene mellom 02.00 og 11.59. Når forskerne undersøkte sekstimers blokker med tid, fant de at forekomsten av selvmord mellom midnatt og 05.59 om morgenen var 3,6 ganger høyere enn forventet.

– Det er på mange måter innlysende at selvmord forekommer oftere om natta. Delvis på grunn av fraværet av sosial kontroll og støtte fra andre mennesker, fortvilelsen over å ikke få sove, og lettere tilgang til alkohol, andre rusmidler og våpen. Delvis også på grunn av at det å være våken midt på natta, når en biologisk sett er forberedt på å sove, kan være en risikofaktor i seg selv – noe som kan bety at vi alle er særlig sårbare for katastrofetenkning og lav impulskontroll på denne tiden av døgnet, forklarer forskeren.

Professor Perlis mener funnene antyder at cirkadiske faktorer kan bidra til suicidalitet, og at dette kan forklare hvorfor søvnløshet også er en risikofaktor for suicidale tanker og atferd.

Les omtalen i Medscape her

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mindre vold med antipsykotisk medisin (Dagens Medisin)

Antipsykotika reduserer sjansen for tilbakefall ved schizofreni. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Behandling med antipsykotiske legemidler nesten halverer risikoen for at personer med psykiske lidelser skal begå voldskriminalitet.

Det viser en svensk-britisk studie som er publisert i The Lancet.

Også behandling med såkalt humørstabiliserende medisin, som for eksempel lithium og karbamazepin, kan til en viss grad kobles med mindre voldskriminalitet.

80 000 svensker

Forskere fra Karolinska Instituttet i Stockholm og britiske Oxford University har analysert registerdata for over 80 000 svenske pasienter med psykisk sykdom, som har fått antipsykotisk eller humørstabiliserende medisin. I perioden 2006-2009 ble 6,5 prosent av mennene og 1,4 prosent av kvinnene dømt for voldskriminalitet.

– Mennesker med schizofreni og bipolar sykdom både begår og rammes av vold i betydelig høyere utstrekning enn normalbefolkningen. Det gjør det viktig å undersøke om ulike former for behandling for disse gruppene har sammenheng med voldskriminalitet, sier forsker Paul Lichtenstein ved Karolinska Instituttet i en pressemelding.

Voldskriminaliteten ble redusert med 45 prosent for personer som ble behandlet med antipsykotiske legemidler (clozapin och risperidon), sammenlignet med de som ikke fikk slike legemidler. For de som fikk humørstabiliserende behandling, ble voldskriminaliteten redusert med 24 prosent.

Les mer her: Mindre vold med antipsykotisk medisin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Spør pasientene hva som er viktig for dem (Kunnskapssenteret)

Helsetjenester skal tuftes på hva som betyr mest for den enkelte, i stedet for å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Helsepersonell i 29 kommuner spør 4. juni pasientene og brukerne hva som er viktig for dem i møte med helsetjenesten. «Hva er viktig for deg-dagen» er en markering i det nasjonale læringsnettverket som utvikler gode pasientforløp for eldre og kronisk syke i kommunene.

Målet med å stille spørsmålet: «Hva er viktig for deg?», er å gjøre hverdagen til brukerne best mulig. Helsetjenesten bør i større grad tuftes på hva som betyr mest for den enkelte, i stedet for å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser.

Ønsker aktive brukere

KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) står bak satsingen, som støttes av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Målet er gode pasientforløp, der kommunale tjenester tilpasser seg brukernes behov, slik at pasientene er i stand til å greie seg mest mulig selv.

Noen kommuner vil innvie hele tjenesteapparatet i kvalitetsutviklingen av pasientforløp, andre bare deler av det. Målet for alle 29 er å utvikle tjenester som er helsefremmende og tar utgangspunkt i brukernes perspektiv. Felles for alle er å bygge en kultur der spørsmålet «hva er viktig for deg?» blir et viktig utgangspunkt i alle helsetjenester.

Totalt deltar 49 norske kommuner og to danske kommuner i to nettverk. Til høsten starter et nytt læringsnettverk for å bedre pasientforløpene også innen rus og psykisk helse.

Deltar i nasjonalt læringsnettverk

Helsepersonell Søndre Land er blant dem som 4. juni spør sine pasienter og brukere om hva som er viktig for dem i møte med helsetjenesten. Prosjektgruppen markerer denne dagen ved å dele ut buttons til alle ansatte, og ikke minst: oppfordre alle innen Helse, omsorg og velferd til å benytte dagen til å stille sine brukere/pasienter det samme spørsmålet.

Ved å delta i det nasjonale nettverket, ønsker prosjektgruppen å bidra til å nå én av kommunens visjoner: «Fra pleie og omsorg til trygghet, mestring og livskvalitet».

 

Les mer her: Spør pasientene hva som er viktig for dem

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Voldsrisikovurdering med Early Recognition Method og andre verktøy

Tidlig inngripen kan redusere skade. Ill.foto: Colourbox.

Early Recognition Method (ERM) ble utviklet for å gjenkjenne tegn på eskalering av forvarsler om vold og gripe inn tidlig.

Med ERM (Early Recognition Method) identifiserer miljøterapeuten og pasienten sammen forvarsler om vold på tre nivåer: stabil, moderat og alvorlig. I noen tilfeller trekkes også pasientens pårørende inn for å vurdere nivået på forvarslene.

Det er viktig at pasienten får være med å definere forvarslene og at de er målbare og konkrete.

Pasienten får også være med og utvikle stabiliserende tiltak som iverksettes når det er behov. Det er en fordel om pasienten kan identifisere tiltak som han selv kan gjennomføre. For eksempel å ta kontakt med personalet, spille noe, om mulig trene eller liknende.

Andre verktøy

Voldsrisikovurdering kan være et nyttig redskap for å minske faren for skader. Det finnes en rekke verktøy for voldsrisikovurdering, Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av dem. SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for SIkkerhets-, FEngsels- Rettspsykiatri) har lagt ut vurderinger av en rekke slike verktøy på Internett. Ett av de mest kjente er Brøset violence checklist (BVC), og for BVC er det laget et godt e-læringskurs med videoer der kursdeltakeren får anledning til å vurdere skuespillernes atferd. SIFER arrangerer også mange andre kurs. Voldsrisikovurdering er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning og løslatelse.

Psykisk syke og vold

I en NOU fra 2010 er det en oversikt over drap begått av personer utskrevet fra psykisk helsevern. Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen laget rundskrivet Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Aktuelle lenker:

Early Recognition Method (ERM)

SIFERs hjemmeside

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑