Terapeuter får et unikt innblikk i andre menneskers liv.
Per Vaglum
I psykoterapirommet blir vi som terapeuter tatt med inn i andre menneskers liv på en helt enestående måte. Hver og en av pasientene lærer oss noe nytt om mennesket, om hvordan vi håndterer våre liv, hva den enkelte kan gjøre for å få til en god utvikling, og hva som stopper, starter eller forverrer en destruktiv prosess, og så videre. I terapirommet skifter fokus fra fortiden, gjennom pasientens livsløpshistorie, til nåtiden representert ved møtet med oss og videre til fremtiden.
Psykologlunsj er en podkast-kanal som oppdateres jevnlig.
Nettstedet Psykologisk.no har som mål å fornye norsk psykologi.
De fleste av artiklene er skrevet for å ha appell til et publikum ut over psykologenes rekker. Populærvitenskapelige temaer som samliv, kritisk tenkning og menneskets natur skal bidra til at nettstedet blir interessant også for andre enn ansatte på psykisk helse-feltet. Psykologisk.no har 70 medarbeidere.
Psykologisk.no utgir også et fagfellevurdert tidsskrift som heter Scandinavian Psychologist, men foreløpig er bare to artikler publisert. Redaksjonen planlegger å publisere en fagfellevurdert artikkel i måneden. Så langt er det kommentarer og populærvitenskapelig innhold som dominerer nettstedet.
Redaksjonen skriver selv: «Vår visjon er å dyrke nysgjerrigheten om mennesket og om psykologi. Vi skal fremme kunnskap om, og anvendelse av, psykologisk vitenskap i samfunnet».
Psykologisk.no har redaksjonelle bilder i svart-hvitt og annonsene i farger. De har også podkast-kanalen Psykologlunsj, som oppdateres annenhver uke. Nettstedet inneholder en oversikt over kurs og konferanser både for fagfolk og for et mer generelt publikum.
Mange av artiklene er kommentarer. Eksempler på saker:
Berre ein bagatell? – Ein bagatell er aldri berre ein bagatell, om ikkje alle involverte er samde om at det berre er ein bagatell, skriver Anne Marie Fosse Teigen.
Vi finner veien sammen – Vi følger klientens smerte til vi når det dypeste emosjonelle såret. Derfra finner vi veien sammen, sier den sør-afrikanske psykologen Leslie Greenberg, en sentral skikkelse bak emosjonsfokusert terapi.
Forskere slår et slag for fordelene ved å spille dataspill. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto
En halvtimes spilling med Super Mario 64 per dag endret hjernestrukturen hos deltakerne i en ny studie. – Videospilling kan forebygge psykiske lidelser som posttraumatisk stresslidelse og schizofreni, mener lederne av den lille studien.
Det er omdiskutert om hvordan videospill og mange timer foran dataskjermen påvirker oss, ikke minst hjernene våre. Enkelte forskere er kritiske til moderne teknologi og hvordan den påvirker oss, men noe forskning tyder på at det å spille dataspill kan ha en positiv effekt på de motoriske, perseptuelle og kognitive ferdighetene våre.
Forfatterne bak en ny, tysk studie lot 23 personer spille Super Mario 64 hver dag i to måneder. Spillet går ut på å redde en prinsesse. Spilleren må løse gåter for å vinne spillet, og navigerer seg gjennom et 3D-landskap.
Forskerne rekrutterte 48 personer som ikke hadde spilt videospill de foregående seks månedene. Deltakerne ble randomisert til enten å spille Super Mario 64 i minst 30 minutter hver dag, eller ikke spille noen dataspill i løpet av den tiden studien varte.
Ingen av deltakerne hadde en historie med psykiske problemer.
Deltakerne ble MR-skannet før og etter spilling. De svarte også på en rekke spørreskjemaer. Forskerne så på hele hjernen, også de delene av hjernen som de trodde ville bli påvirket av videospillingen.
Forfatterne fant at tre områder i hjernen økte etter spilling hos deltakerne i Super Mario-gruppen:
Høyre hippocampus, som har med navigering og lagring av hukommelse for sted og rom å gjøre
Lillehjernen, som blant annet er sentral i reguleringen av bevegelser
Høyre dorsolaterale, prefrontale cortex, som er viktig i mange kognitive prosesser, blant annet ved læring
– Videospill-trening kan brukes til å motvirke risikofaktorer som vi vet kan knyttes til enkelte psykiske lidelser, som for eksempel redusert hippocampus og prefrontal cortex ved posttraumatisk stresslidelse, schizofreni og nevrodegenerative sykdommer, konkluderer forfatterne.
