Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

mars 2014

Behandlingselementer i ruskollektiver for ungdom (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Deltakelse i fellesskapet er viktig ved behandlingskollektiver for mindreårige med rusproblemer. Ill.foto: oonal, iStockphoto

Kollektivbehandling utgjør mesteparten av institusjonstilbudet for mindreårige med rus- og atferdsvansker. Likevel har det manglet en grundig beskrivelse av felles behandlingselementer i dette tiltaket.

Hvert år er opp mot 300 ungdommer plassert etter barnevernsvedtak i norske institusjoner på grunn av rusproblemer (Backe-Hansen, Bakketeig, Gautun & Grønningsæter, 2011). I Norge utgjøres rusbehandling av ungdom i institusjon hovedsakelig av behandlingskollektiver for mindreårige. Kollektivene, som har sitt utspring i den svenske Hasselabevegelsen (Hasselakollektivet & Englund, 1976), er grunnet på ideer om gruppen som normsettere og betydning av utdanning (Furuholmen & Andresen, 2007; Makarenko, 1954; Tjersland, Jansen & Engen, 1998) og oppstod som et alternativ til de tradisjonelle behandlingstilbudene i 1970-årene (Andresen & Waal, 1978). I løpet av de siste tiårene har en rekke kollektiver vokst frem og utviklet seg som uavhengige behandlingsinstitusjoner for både voksne og ungdommer. De fem kollektivene tilknyttet Samarbeidsforum for Norske Kollektiver (SNK ) som er godkjent for plassering etter barnevernsvedtak, dekker i dag majoriteten av Bufetats behandlingstilbud til ungdom med rusproblemer, i tillegg til å føre tilbud til ungdom med rusproblemer henvist til spesialisthelsetjenesten.

Retten til virksom behandling er et sentralt behandlingsetisk prinsipp i all terapi (se f.eks. Mørch, Syse & Snoek, 1998). Selv om forskningsgrunnlaget for virksom behandling i institusjoner vokser (Andreassen, 2003; Tjersland, Engen og Jansen, 2010), er forskningen hovedsakelig internasjonal, og det er i liten grad kartlagt i hvilken grad de norske behandlingskollektivene gjør bruk av virksomme evidensbaserte metoder. Flere etter- og brukerundersøkelser av enkelte kollektiver har vist lovende resultater (se f.eks Ravndal, 2007; Tjersland, 1995, Waal, Andresen & Kaada, 1981), og klienter som har vært i noen kollektiver ser ut til å klare seg bedre enn klienter fra andre tiltak (Helgeland, 2001; Lauritzen, Ravndal & Larsson, 2012). Likevel er forskningsgrunnlaget fremdeles magert (Kristoffersen, Holth, & Ogden, 2011), og flere undersøkelser som evaluerer behandlingsmetodene, samt tar for seg effekt og behandlings- og programintegritet, er nødvendig for å trekke sikre konklusjoner omkring behandlingens effekt. Et hinder for å kunne gjennomføre slike studier av kollektivbehandling har vært mangelen på en grundig beskrivelse av kollektivenes felles behandlingsmetoder.

Les mer her: Behandlingselementer i ruskollektiver for ungdom

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Stress og mestring hos foreldre til barn med cerebral parese (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Stressmestring: Det nytter med tidlige intensive hjelpetiltak overfor foreldre til barn med cerebral parese. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Vår studie viser forhøyet stressnivå hos foreldre til førskolebarn med cerebral parese. Mødre opplevde redusert stress og bedre mestring etter deltagelse i et ettårig intensivert habiliteringsprogram.

Hensikten med vår studie var å undersøke stressnivå og mestring hos foreldre til førskolebarn med cerebral parese, samt eventuelle endringer i stressnivå etter deltakelse i et ettårig, familiesentrert intensivprogram.

Cerebral parese (CP) er blant de vanligste nevrologiske tilstander hos barn. Forekomsten er 2–3 pr 1000 levende fødte barn (Andersen et al., 2008). Det er generelt liten kunnskap om de ulike tilpasningsstrategiene foreldre til barn med CP velger (Rentinck, et al., 2006). Samspillet mellom sårbarhets- og risikofaktorer på den ene siden og mestrings- og ressursfaktorer på den andre siden bestemmer tilpasningsfarten.

Tradisjonelle kjønnsroller synes å bli forsterket når et av barna har en funksjonsnedsettelse. Raina og medarbeidere (2005) fant at mødrene var barnas hovedomsorgsperson i rundt 95 % av familiene. Høyt stress hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser kan redusere deres omsorgs- og oppdragelsesferdigheter (Ketelaar, Volman, Gorter & Vermeer, 2008).

Å få barn stiller foreldre overfor omstillinger og stress, og de må bruke mestringsstrategier for å gi barnet adekvat omsorg, stimulering og ivaretakelse. Stress og omstillingskrav som oppleves av familier til barn med funksjonsnedsettelser, er av samme type som for foreldre og familier generelt, men av større intensitet og påvirkning på alle familiens livsområder (Pelchat, Lefebvre & Perreault, 2003; Pelchat, Levert & Bourgeois-Guèrin, 2009). Forskning har derfor påpekt viktigheten av at hjelpeapparatet inntar et familiesentrert perspektiv og ivaretar foreldrene (Raina et al, 2005).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bruk kunnskapsbaserte pasientbrosjyrer om å gå ned i vekt

Overvekt har blitt en folkesykdom. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om overvekt.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene blir kvalitetssjekket av fagspesialister.

I BMJ Best Practice går det fram at overvekt og fedme har blitt ekstremt vanlig. I USA er rundt to tredeler av befolkningen overvektige eller svært overvektige. Overvekt defineres i Best Practice som en kronisk tilstand som skyldes for mye kroppsfett. Det finnes mange måter å måle mengde av kroppsfett på, men den vanligste måten å bestemme overvekt på er ved hjelp av BMI (kroppsmasseindeks = kroppsvekt/(høyde i cm)2)

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet brosjyrer om:

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette er amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Der finner du informasjon for de fleste sykdommer på engelsk og spansk, men mange helseproblemer er også beskrevet på andre språk.

Nettstedet Mighealth.net har en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon på Helsebiblioteket.no

MedlinePlus på mange språk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT) (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mentalisering har vært definert som evnen til å forstå følelser, tanker og motiver hos seg selv og andre. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Mentaliseringsbasert terapi er en manualisert metode som bygger på en ikke-vitende holdning om subjektets emosjonelle opplevelser.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en evidensbasert behandling for borderline personlighetsforstyrrelse (PF) (Bateman & Fonagy 2001, 2009). Mentalisering er evnen til å gi mening til egen og andres adferd i lys av indre motivasjon (f.eks. tanker, følelser, behov, formål). Denne evnen er både personlighets- og kontekstavhengig. Borderlinepasienter har gjenomgående en lavere mentaliseringsevne enn normale kontroller (Levy et al., 2006). Samtidig er det slik at de lettere blir «satt ut» ved følelsesmessig aktivering. Mentaliseringssvikt kjennetegnes ved et fall i evnen til å tenke nyansert og refleksivt om egen og andres mentale tilstander. Fokus for MBT er mentaliseringssvikt i pasientens løpende liv, så vel som i den løpende terapeutiske samtalen med terapeuten. Dette er på ingen måte spesifikt for MBT: Alle psykoterapier griper fatt i pasienters mentaliseringssvikt på en eller annen måte, de søker å heve toleransen for negative emosjoner og fremme evnen til mer variert kognisjon og metakognisjon. Det som skiller MBT fra andre terapier, er i hovedsak at dette perspektivet er rendyrket, og at det er utviklet et sett av terapeutiske strategier som er spesielt designet for den spesielle formen for mentaliseringssvikt som vi finner hos pasienter med borderline PF.

MBT er en manualisert behandling, og manualer for behandlingens hovedkomponeneter foreligger på norsk (Karterud & Bateman, 2010; Karterud & Bateman, 2011; Karterud, 2012). Det foreligger skalaer for etterlevelse og behandling, og reliabiliteten for vurdering av MBT individualterapi er tilfredsstillende (Karterud et al., 2012). Fra og med 2013 foreligger det også et MBT kvalitetslaboratorium, lagt til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hit kan terapeuter i etablerte MBT-programmer sende inn video-opptak av terapitimer og få dem kvalitetsvurdert.

Mentaliseringssvikt forekommer nærmest per definisjon ved alle psykiske lidelser, men årsaksforholdene er forskjellige. Eksempelvis er evnen til å forstå andres emosjonelle tilstand og intersubjektive transaksjoner sterkt svekket ved Aspergers syndrom. Men dette betyr ikke at MBT er svaret. Derimot ved en rekke andre lidelser (angstlidelser, posttraumatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusavhengighet) prøves det nå ut forskjellige tilpasninger av MBT (Bateman & Fonagy, 2011; Morken, Karterud & Arefjord, i trykken).

MBT bygger på en omfattende teori om mentalisering som et allmennmenneskelig fenomen. Det er snakk om et teoretisk nettverk som bygger på elementer fra evolusjonsteori, affektiv nevrovitenskap, allmenn nevrobiologi, tilknytningsteori, teori om selvutvikling, sosialisering, gruppedynamikk og psykopatologi (Karterud, Wilberg & Urnes, 2010). Teorien går ut på at en rekke mentale egenskaper som kan regnes som forløpere eller forutsetninger for full mentalisering, selekteres gjennom evolusjonen fordi de gir bedre «inclusive fitness» gitt at individet tilhører en større sosial gruppe. Våre nære slektninger sjimpansene kan tolke hverandre i en begrenset grad (Bogdan, 1997, 2000). Full mentalisering krever språkevne. Det er antatt at verbalspråket gjorde et kraftig utviklingssprang for rundt 200 000 år siden. Sannsynligvis hadde de individene av homo sapiens som forlot Afrika for ca 70 000 år siden, en fullgod mentaliseringsevne, og dette var sannsynligvis den viktigste forutsetningen for deres eventyrlige suksess med hensyn til reproduksjon.

Les mer her: Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Affektfobi-terapi: Prinsipper for å nærme seg følelser gjennom gradvis eksponering i psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Affektfobi er betegnelsen på det å være redd for sterke indre opplevelser eller følelser. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Hvordan kan psykoterapeuter arbeide systematisk med pasienter som unngår følelser gjennom prinsipper for gradvis eksponering?

Det er dokumentert viktige sammenhenger mellom psykisk helse og evnen til å oppleve og gi uttrykk for egne følelser (Diener & Hilsenroth, 2009; Shedler, 2010). Lav affektbevissthet, lav toleranse for affekter og vansker med følelsesregulering er vesentlige faktorer i psykiske lidelser. Blant annet involverer kriteriene til halvparten av symptomlidelsene og alle personlighetsforstyrrelsene i DSM-IV problematiske emosjonelle reaksjonsmønstre (American Psychiatric Association, 2000). Flere nyere psykoterapeutiske modeller vektlegger den adaptive betydningen av å kunne oppleve, regulere og uttrykke følelser (Della-Selva, 1996; Fonagy et al., 2002; Fosha, 2000; Greenberg, 2011, McCullough-Vaillant, 1997; Monsen et al., 1995).

Innenfor den psykodynamiske tradisjonen vektlegges emosjonelle konflikter som grunnlag for psykiske lidelser (Blatt, 2008; Fairbairn, 1952). En emosjonell konflikt består av en impuls eller følelse (f.eks. sinne, tristhet, nærhet) som genererer angst og forsvar. Den sentrale antakelsen i psykodynamisk psykoterapi er at emosjonelle konflikter ofte er ubevisste. Psykoterapi basert på dynamiske prinsipper har som mål å hjelpe pasienten å bevisstgjøre og bearbeide emosjonelle konflikter, og å forholde seg til følelser med mindre angst og defensivitet (Malan, 2001).

Psykodynamisk korttidsterapi

Freuds samtidige Alfred Adler (1929/1969), Sándor Ferenczi og Otto Rank (1925/1956) eksperimenterte tidlig med å etablere fokus og være mer aktiv som behandler i forsøk på å intensivere psykoanalytisk behandling (for en norsk oversikt, se Nielsen, 2012). Senere bidrag fra Alexander og French (1946) og gruppen omkring Balint og Malan (1963) i Oxford bidro også til utviklingen av fokusert emosjonsarbeid innenfor psykodynamisk korttidsterapi (KDP) (Nielsen, 2012).

Siden 1980 har det oppstått en tredje generasjon av mer relasjonsorienterte KDP -modeller, basert på objektrelasjonsteori, interpersonlig psykoanalyse og psykoanalytisk selvpsykologi (Messer & Warren, 1995). De nyere modellene har i økende grad integrert teori og intervensjoner fra andre terapeutiske tilnærminger, som tilknytningsteori, affektteori, atferdsterapi og kognitiv terapi (Fosha, 2000; Levenson, 2010; McCullough- Vaillant, 1997). Et viktig mål for flere av tredjegenerasjonsmodellene har vært å kunne inkludere personer med mer alvorlige lidelser, inkludert personlighetsforstyrrelser (Della-Selva, 1996; McCullough-Vaillant, 1997). Inspirert av Wachtels (1977) integrative tilnærming til psykodynamisk terapi har flere tredjegenerasjons KDP-terapeuter oversatt sentrale begreper og teoretiske antakelser til et ikke-psykodynamisk språk.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Uhåndterlige følelser. Oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet forstått i et emosjonsreguleringsperspektiv (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Barn som har vansker med emosjonell differensiering og regulering, kan fremstå som urolige, ukonsentrerte og hyperaktive. Ill.foto: MomTo3Girls3Boys, iStockphoto

Når ens følelsesmessige aktivering er forvirrende og overveldende, er det vanskeligere å regulere oppmerksomhet, atferd og emosjonsuttrykk. Kunnskap om barns emosjonelle utvikling kan ha betydning for hvordan man bør møte barn henvist med mistanke om AD/HD.

Hanna på fem år ble henvist for uro og hyperaktivitet. Hun hadde alltid hatt et høyt aktivitetsnivå, og foreldrene lurte på om AD/HD kunne forklare Hannas vansker. Hun ble omtalt som ei jente med sterke følelsesutbrudd, lett distraherbar, alltid med en stor del av oppmerksomheten rettet mot omgivelsene, som om hun hele tiden strevet etter kontroll og oversikt. Barnehagen beskrev Hanna som ei oppvakt jente med masse energi som aldri kunne få nok oppmerksomhet. I lek kunne hun bli styrende, og ofte førte dette til avvisning fra andre barn. «Det er så mye av henne», kommenterte foreldrene, og la til at hun derfor mottok veldig mye irettesettelse og tilsnakk, uten at hun hadde blitt roligere av det. Hanna bodde sammen med foreldre, en eldre søster og bror.

Stadig flere barn henvises til psykologisk utredning for mistanke om AD/HD . Den største diagnosegruppen innenfor psykisk helsevern for barn og unge i Norge er diagnoseblokken F90–98 Adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser, og i 2009 fikk 62 prosent av barna som havnet i denne gruppen diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse, AD/HD (Helsedirektoratet, 2010). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet, 2008) vektlegger kvalitetssikring og evidensbasert behandling – «rett tjeneste til rett bruker, til rett tid» (side 64), og sier at nasjonale veiledere og retningslinjer bør legges til grunn for utredning og behandling. Veileder for behandling av AD/HD (Sosial- og Helsedirektoratet, 2005) skriver at behandlingens hovedmål er å redusere symptomer, bedre funksjon i hverdagen og hindre eller begrense utvikling av tilleggsvansker. Tiltakene som anbefales, er behandling ved hjelp av legemidler, tilrettelegging i hjem og skole eller barnehage og eventuelt behandling av komorbide tilstander. AD/HD anses som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, og behandlingen er rettet mot symptomreduksjon, men i veilederen presiseres det at mange ulike årsaker kan føre til de samme symptomene, og at god differensialdiagnostikk er viktig for å sikre adekvat behandling.

Barn som har vansker med emosjonell differensiering og regulering, kan fremstå som urolige, ukonsentrerte og hyperaktive (Perry, 1997). De kan ha store svingninger i affekt og være svært fysiologisk reaktive (Sroufe, 1995). Samlet oppmerksomhet utover oppmerksomhet på egen indre aktivering blir vanskelig (Jacobsen, 2010). Mangelfull emosjonell utvikling, eller skjevutvikling, kan dermed bidra til at barnet tilfredsstiller en AD/HD-diagnose, som baserer seg på atferdsmål.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik kom vi ut av depresjonen (Health Expectations)

Sosiale aktiviteter har hjulpet mange som lider av depresjon. lll.foto: diane39, iStockphoto

Vær sosialt aktiv, sørg for å ha daglige rutiner, og skaff deg god informasjon om depresjon og behandling. Dette er topp tre-tipsene om effektive selvhjelpstiltak fra personer som selv har kommet seg ut av en depresjon.

Det fins personer som har hatt alvorlig depresjon som blir fullstendig symptomfrie. Hva har de gjort for å bli bedre? Hvordan håndterte de depresjonen? I en tid der forekomsten av depresjon stadig øker, er vel dette tusenkronersspørsmålet.

En gruppe forskere fra Nederland stilt spørsmålene til en liten gruppe personer med alvorlig depresjon. Forfatterne samlet kunnskapen i en fersk studie, nylig publisert i tidsskriftet Health Expectations.

Forfatterne ønsket svar på tre spørsmål:

  • Hvike grep mener pasientene selv at de kan ta for å bidra til egen tilfriskning?
  • Hvilke selvhjelpstiltak går igjen?
  • Hvilke tiltak var til størst hjelp, ifølge pasientene?

Deltakerne oppga 50 ulike grep som hadde fungert for dem. Forfatterne samlet alle tiltakene i åtte hovedgrupper:

1. Å være proaktiv i forhold til depresjonen og behandling: å søke god informasjon og behandling

2. Å sørge for å ha rutiner og struktur i dagliglivet

3. Å forklare lidelsen til andre for å øke forståelsen for depresjon og dermed få mer støtte fra omgivelsene

4. Å være sosialt aktiv

5. Å delta i aktiviteter som gir glede og moro, inkludert idrett og andre hobbier

6. Å ha en rutine på strukturert oppmerksomhet rettet mot seg selv

7. Å ha kontakt med og dele erfaringer med andre som har depresjon

8. Tiltak som ikke passet inn i de øvrige hovedgruppene

Deltakerne satte sosiale aktiviteter, en proaktiv holdning, og daglige rutiner øverst på lista over selvhjelpstiltakene som fungerte best.

Studien hadde 20 deltakere, elleve menn og ni kvinner, med gjennomsnittsalder 42,6 år. Alle deltakerne hadde opplevd en episode med alvorlig depresjon i løpet av de siste tolv månedene, og alle hadde fått behandling og var symptomfrie da studien ble gjennomført.

Informasjonen ble samlet i såkalte fokusgrupper, der deltakerene diskuterte selvhjelpstiltak.

– Funnene våre tyder på at det fins en rekke ting personer som lider av depresjon kan gjøre for å bidra til egen tilfriskning – ifølge personer som har opplevd det selv. Det kan imidlertid være at mange som lider av alvorlig depresjon ikke har motivasjon eller selvtillit nok til å ta i bruk selvhjelpstiltak på egen hånd. Klinikere eller terapeuter må hjelpe til med dette, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Redd for skade på barna etter samlivsbrudd? Bruk samværsavtale!

Barn kan ta skade av stadig krangling. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto.

Klare avtaler vil ofte være en hjelp etter samlivsbrudd. I denne artikkelen finner du lenker til kunnskap om emnet, og samværsavtaler til fri bruk.

Det er en fordel for barn at foreldrene ikke ligger i stadig konflikt, og at de har kontakt med begge foreldrene. Alle barn har rett til to foreldre, og det er begge foreldrenes ansvar at denne retten oppfylles. Barn kan skades av konflikter mellom foreldrene, og Folkehelseinstituttet utgav i fjor kunnskapsoversikten Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt. Rapporten er basert på en systematisk gjennomgang av effektstudier og oppsummerer resultater fra studier av de fire vanligste metodene for å dempe foreldrekonflikt: Foreldrekurs etter skilsmisse (skilsmissekurs), mekling, samlivskurs og parterapi. En måte å dempe konflikten på er klare avtaler mellom foreldrene, ifølge denne oversikten.

Når man skal sette opp en avtale, kan det være greit å ha et mønster å gå ut fra, både for at man skal få med det viktigste, og for at ikke en av partene skal føle at den andre parten har utformet avtalen. Familievernkontoret i Søndre Vestfold og familevernkontoret i Grenland har lagt ut skjemaer for samværsavtaler. Det finnes også et privat nettsted, www.samværsavtalen.no. Flere advokatfirmaer har også lagt ut forslag til samværsavtaler på nettet. Du kan finne disse ved å google ordet samværsavtale.

En samværsavtale vil typisk inneholde

  • Barnets faste bosted
  • Samvær ukedager, helger, ferier, fridager, fødselsdager
  • Henting og bringing av barnet
  • Reiseutgifter
  • Hva skal skje når foreldre eller barn blir syke?

Aktuelle lenker:

Barneloven kap. 6

Lover og regler (Helsebiblioteket)

www.samværsavtalen.no

Avtaler hos Familevernkontoret i Grenland

Avtaler hos Familievernkontoret i Søndre Vestfold

Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt (Folkehelseinstituttet)

Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd (Psykologtidsskriftet)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑