Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2014

Her finner du pasientinformasjon for fremmedspråklige

Helseinformasjon er lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: adl21, iStockphoto

God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er også krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke slik informasjon.

Det finnes imidlertid en del informasjon tilgjengelig på offisielle norske nettsteder. Helsenorge, Mighealth og Helsebiblioteket er trolig de viktigste kildene her i landet.

Helsenorge.no har pasientbrosjyrer på arabisk, engelsk, somalisk, tamilsk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Temaene for brosjyrene varierer, men psykiske problemer, barn, svangerskapsdiabetes, vitamin D og rettigheter går igjen. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten.

Mighealth har en god oversikt over brosjyrer om seksuell helse. De har også en stor oversikt over brosjyrer om diverse temaer. Der finner du blant annet brosjyrer om psykiske lidelser, vold mot kvinner, rus, småbarn og arbeidslivshelse.

Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige. Noen er kvalitetssjekket, men begrensede som for eksempel Språkpermen. Andre er svært omfattende, men har ikke noe offisielt godkjentstempel som Wikipedia eller Google Translate. Wikipedia har artikler om de fleste temaer, og de er alltid lenket opp til artikler på andre språk.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon for innvandrere og flyktninger hos Helsebiblioteket

Helsenorge

Mighealth

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Tre verktøy som hjelper leger å kutte ut medisiner

Mange eldre tar for mange medisiner. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Eldre mennesker får ofte legemidler for flere lidelser, og er samtidig spesielt utsatt for bivirkninger. Les om tre verktøy som hjelper leger til å vurdere om alle medisinene er nødvendige.

Aldersforandringer i kroppen kan endre farmakokinetikk og farmakodynamikk. Noen av problemene som eldre har fått medisiner for, er kanskje ikke lenger til stede. Enkelte medisiner som pasientene har tatt lenge, kan interagere med andre legemidler som pasienten har fått forskrevet nylig.

De fleste legemidler har bivirkninger, og det kan derfor være klokt å begrense antallet medisiner som en pasient står på. Norsk geriatrisk forening har publisert tre verktøy som skal hjelpe legen med å vurdere om alle pasientens legemidler er nødvendige, og om pasienten får de legemidlene han trenger. To av verktøyene heter START og STOPP. De ble begge oversatt til norsk i 2011. Det tredje verktøyet heter NORGEP. Akronymene står for:

  • START: Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment
  • STOPP: Screening Tool of Older People’s inappropriate Prescriptions
  • NORGEP: The Norwegian General Practice criteria

START er en hjelp for å undersøke om pasienten får anbefalte legemidler ved lidelser som ofte ikke er tilstrekkelig behandlet hos eldre.

STOPP advarer for eksempel mot trisykliske antidepressiver ved demens (risiko for forverring av kognitiv svikt). Langtidsbehandling (mer enn en måned) med nevroleptika som sovemiddel blir også frarådet (risiko for konfusjon, hypotensjon, ekstrapyramidale bivirkninger, fall). Langtidsbehandling med nevroleptika (mer enn en måned) hos pasienter med parkinsonisme kan forverre ekstrapyramidale symptomer, ifølge STOPP.

I NORGEP er antidepressiver, antipsykotika og benzodiazepiner spesielt nevnt.  Tre eksempler: Amitriptylin kan gi forstyrret kognitiv funksjon og kan være hjertetoksisk. Proklorperazin som forordnes mot svimmelhet, har ingen dokumentert effekt hos eldre. Benzodiazepiner har lang halveringstid hos gamle mennesker, så de kan gi økt fare for fall.

NORGEP er utviklet mest for allmennpraksis, mens STOPP også er egnet for sykehus. Du finner alle tre verktøyene på Norsk geriatrisk forenings sider for tester og registreringsskjemaer. Disse verktøyene er også lenket til fra Helsebibliotekets Emnebibliotek legemidler under pasientgruppen Eldre.

Du finner en mer utfyllende beskrivelse av problemstillinger ved legemiddelbehandling hos eldre i artikkelen Legemidler til eldre – nytte og skade i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Du kan lese mer om dette og beslektede emner på Helsebibliotekets sider om eldre.

Aktuelle lenker:

Tester og registreringsskjemaer (Norsk geriatrisk forening)

Legemidler til eldre – til nytte og skade (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift i januar 2010)

Uheldig legemiddelbruk hos eldre (Tidsskrift for den norske legeforening i september 2010)

Denne artikkelen bygger på artikkelen NORGEP og STOPP i Helsebiblioteket av Åse Skjerdal

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– Leger bør anbefale meditasjon til stressede pasienter (JAMA)

Mennesker har drevet med meditasjon i flere tusen år. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

– Leger bør ha kjennskap til at meditasjon kan redusere stress og forbedre psykisk helse – og anbefale pasienter med psykisk stress å meditere. Det slår britiske forskere fast i en ny studie.

Mange kommer til fastlegen med helseproblemer som kan føres tilbake til stress og psykiske plager. Kan meditasjon være et alternativ til disse pasientene, som et tillegg til ordinær behandling?

Ja, viser en ny metaanalyse fra Storbritannia. Oversikten viser at meditasjon kan redusere de negative helsemessige konsekvensene av psykisk og fysisk stress.

Forfatterne søkte i en rekke databaser etter studier som sammenlignet effekten av meditasjon med placebo, på stressrelaterte områder som angst, depresjon, konsentrasjon, rusbruk, spisevaner, søvn, smerte og vekt.

Metaanalysen omfattet 47 relevante studier med totalt 3515 deltakere, og viste at:

  • Meditasjonsprogrammer basert på mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, hadde moderat positiv effekt ved angst, depresjon og smerte. Forfatterne fant noe kunnskap om at mindfulness-meditasjon reduserte stress og forbedret psykisk helse.
  • Meditasjonsprogrammer hadde ingen effekt på konsentrasjon, rusbruk, spisevaner, søvn og vekt. Kunnskapen var liten eller utilstrekkelig.
  • Meditasjon var ikke mer effektivt, sammenlignet med andre tilnærminger som medikamenter, fysisk aktivitet og andre atferdsterapier.

– Klinikere bør ha kjennskap til effekten av meditasjonsprogrammer på negative følger av psykisk stress, for å kunne gi kunnskapsbasert informasjon og råd til pasienter som har plager forbundet med stress. Funnene våre tyder på at meditasjon kan ha moderat positiv effekt ved stress. Ytterligere forskning av bedre kvalitet er nødvendig for å kunne vurdere hvordan meditasjon kan øke psykisk velvære og redusere stressrelaterte plager, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Nytt selvhjelpstiltak hjelper pårørende til personer med psykose (British Journal of Psychiatry)

Pårørende til personer med psykiske lidelser har ofte dårligere helse enn resten av befolkningen. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Et nyutviklet selvhjelpstiltak kan være et nyttig verktøy for pårørende som håndterer en førstegangspsykose i nær familie, viser en ny undersøkelse fra Storbritannia.

Førstegangs psykose forekommer vanligvis i tenårene, og ofte mens personen som blir syk fortsatt bor hjemme hos foreldrene. En psykose-episode hos et familiemedlem påvirker hele familien i stor grad, og pårørende har stort behov for støtte utenfra.

Tiltak rettet mot familien har vist seg å være til hjelp for pårørende, men er ofte vanskelige å gjennomføre og passer ikke for alle. Et nytt selvhjelpstiltak for pårørende av personer med første episode-psykose har blitt utviklet og testet i Storbritannia. Tiltaket kalles REACT, the Relatives’ Education And Coping Toolkit.

REACT består av 13 moduler som gir informasjon om lidelsen, om hvordan pårørende kan håndtere symptomer, vanskelig atferd, stress og kriser. Flere moduler omhandler behandlingsalternativer, psykisk helsevern og fagsjargong. Pårørende får hjelp til å bruke verktøyene og tett oppfølging fra støttearbeidere.

Forskergruppen bak studien sammenlignet effekten av REACT kombinert med ordinære tiltak med ordinære tiltak alene. Ordinære tiltak tilbys alle pårørende av psykose-pasienter i Storbritannia, og består blant annet av støtte og oppfølging fra profesjonell helsearbeider, informasjon om psykisk helse og psykisk helsevern, praktisk støtte som hjelp med økonomi og bolig, og opplæring i stresshåndtering.

Deltakerne i studien var slektninger, partnere eller nære venner av personer som opplevde første episode-psykose, 103 totalt. De fleste var mødre av pasienten, og over nitti prosent var kaukasiske briter. Halvparten mottok REACT kombinert med ordinære tiltak, mens de øvrige deltakerne mottok ordinære tiltak alene.

REACT-gruppen opplevde betydelige, positive endringer i en rekke utfallsmål, sammenlignet med gruppen som fikk ordinære tiltak. Tiltaksgruppen rapporterte blant annet om redusert bekymring, økt støtte og en sterkere følelse av mestring. REACT-deltakerne opplevde større velvære, sammenlignet med kontrollgruppen.

– REACR er et gjennomførbart og potensielt effektivt tiltak for å bedre utfallsmål hos pårørende til personer med psykose, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les hele studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mødrer til barn med åtferdsvanskar sluttar å jobbe (Folkehelseinstituttet)

Barn med «internaliserande» åtferd er ofte inneslutta og tilbaketrekte, og føler seg triste, engstelege og utrygge. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Mødrer til småbarn med åtferdsvanskar trekkjer seg i større grad ut av arbeidslivet enn mødrer med barn utan åtferdsvanskar, viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Medan tidlegare studiar har vist at barn med alvorlege diagnosar som autisme og funksjonshemming reduserer mødrene si yrkesdeltaking, har få studiar undersøkt om meir «vanlege» problem, som åtferdsproblem, også har innverknad på mor si yrkesdeltaking.

Om lag 7 % av barna i denne studien hadde åtferdsproblem, karakterisert som «internaliserande» og/eller «eksternaliserande» åtferd.

Resultata i denne studien viser at:

  • 22 % av mødrene til barn med betydelege internaliserande åtferdsproblem, eller ein kombinasjon av internaliserande og eksternaliserande åtferdsproblem, er utan arbeid 3 år etter fødsel samanlikna med 15 % av mødrer til barn utan åtferdsproblem.
  • Det vil seie at yrkesaktive mødrer som får barn med betydelege internaliserande åtferdsproblem, eller barn med ein kombinasjon av internaliserande og eksternaliserande problem, trekkjer seg i større grad ut av arbeidslivet enn det andre mødrer gjer – i alle fall mellombels.
  • Utagerande barn kunne ikkje knytast til noko endring i mødrene si arbeidsdeltaking.

Les mer her: Mødrer til barn med åtferdsvanskar sluttar å jobbe

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Om hypnose, hypnoterapi og behovet for en lovregulering (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Terapeutisk bruk av hypnose kalles hypnoterapi. Ill.foto: klikk, iStockphoto

Altfor få leger, tannleger og psykologer kan tale hypnosens sak overfor myndigheter. Dette kan ha betydning for kommende endringer i norsk lovgivning.

Bruk av hypnose er i dag regulert i straffeloven § 364, som tillater kun leger og psykologer å praktisere den. § 364 i straffeloven sier følgende:

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.

Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling.

Det er åpenbart at den gamle loven er tuftet på den oppfatningen at hypnose kan være farlig fordi hypnotisøren får makt over subjektet sitt. Derfor tillater den at bare leger og psykologer kan praktisere hypnose. En rekke anekdotiske beretninger fyrer opp under en slik oppfatning. I Moskva rapporteres hvert år 300 til 400 tilfeller av ran ved bruk av «sigøynerhypnose », der et mottakelig offer blir ført inn i en hypnotisk transe med enkle grep og deretter fortalt at en ulykke vil skje hvis han eller hun ikke betaler hypnotisøren. Samtidig er hypnose et nyttig redskap i behandlingen av flere tilstander.

Justisdepartementets straffelovkommisjon foreslo i mai 2005 at § 364 ikke videreføres. Forslaget om å oppheve § 364 begrunnes med at synet på hypnose har endret seg, at bestemmelsen har blitt brukt lite i praksis, og at det ikke er behov for en spesiell paragraf utover helsepersonelloven og lov om alternativ behandling. Hva det moderne synet på hypnose er, forklares imidlertid ikke.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for dårleg helse (Folkehelseinstituttet)

Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for både psykiske lidingar og kroppslege plager, viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Vedvarande søvnvanskar, eller insomni, er å ha vanskar med å falle i søvn eller hyppige nattlege oppvakningar fleire dagar i veka over lengre tid. Ved insomni opplever ein også redusert funksjon på dagtid. Internasjonale studiar anslår at rundt 10 % av befolkninga slit med dette.

I denne studien har forskarar ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med ei rekke andre institutt, funne at insomni er assosiert med følgjande tilstandar/sjukdommar etter 11 år:

  • Mentale lidingar: angst og depresjon
  • Fysiske tilstandar: fibromyalgi, leddgikt, whiplash, beinskjørheit, hovudpine, astma, og hjarteinfarkt

Resultata støttar tidlegare studiar som har funne at dårleg søvn er assosiert med redusert helse, men denne studien er ei av dei første store undersøkingane som har undersøkt konsekvensane av insomni i eit så stort utval over så lang tid.

Les mer her: Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for dårleg helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Spesialiserer du deg i psykiatri? Les denne! (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sarah Fels Usher:
Introduction to psychodynamic psychotherapy technique

Av M C Vanberg

Denne boken er velegnet for alle leger i spesialisering i psykiatri og psykiatere som trenger en kortfattet og god innføring i psykodynamisk terapi.

Psykoterapiveiledning er en obligatorisk del av spesialistutdanningen, og gode, konsise bøker om dette har frem til denne utgivelsen vært mangelvare. Sammen med Gabbards Long-term psychodynamic psychotherapy, anmeldt i Tidsskriftet i 2005, utgjør den basislitteratur for så vel veileder som kandidat.

Her er åtte oversiktlige kapitler, med praktisk og lettfattelig tilnærming. Det første omhandler de viktigste begrepene, som overføring, motoverføring, allianse, psykisk forsvar m.m. og gir definisjoner og korte forklaringer uten å bli overfladisk. De påfølgende kapitlene dreier seg om hvordan velge ut og vurdere pasienter for terapi, for deretter å følge terapiprosessen fra begynnelse til avslutning. Her er også kliniske eksempler; greie illustrasjoner på hva man kan møte som terapeut. Ikke minst berøres viktige temaer som hvordan forholde seg til rammer, viktigheten av å begynne og avslutte timene til avtalt tid, hvordan formulere tolkninger og tåle pauser. For den ferske terapeuten er det heller ikke lett å forholde seg til det å støte på en pasient utenfor terapirommet, eller vite hvordan man opptrer om en pasient vil gi en gave – disse tilsynelatende hverdagslige problemstillingene som lett kan oppstå uten at man er forberedt.

Det siste kapitlet er noe så sjeldent som et blikk på veiledningen fra den uerfarne terapeutens synsvinkel, og belyser både den utrygge situasjonen de fleste kandidater opplever, og den mer eller mindre komfortable posisjonen veilederen står i.

Forfatteren er psykoanalytiker i Toronto. Hun uttrykker seg klart og forståelig uten å bombardere leseren med kompliserte teoretiske utlegninger. Både teksten og referanselisten viser med respekt og ydmykhet tilknytning til mange sentrale forfattere. Derfor er denne lille boken stor – og velegnet for så vel veiledere som veiledningskandidater.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑