Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2013

Unge sliter med kroniske søvnvansker (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.
Ungdom sover mindre enn det som er anbefalt på hverdager. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Mange ungdommer har kroniske søvnvansker, og det gjelder flere jenter enn gutter, viser ny forskning. – Dette er bekymringsfullt for vi vet at det kan påvirke skoleprestasjoner og psykisk helse, sier Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

Mellom 14 og 24 prosent av ungdommene i den aktuelle studien hadde kroniske søvnvansker (insomni), avhengig av hvor strenge diagnosedefinisjoner som ble brukt.

Å ha insomni betyr å ha innsovningsvansker av lengre varighet, flere dager i uken og oppleve trøtthet dagen etter.

Funn fra studien

Studien viser at:

  • Unge mellom 16 og 19 år har et gjennomsnittlig søvnunderskudd på to timer på hverdager.
  • Det er store forskjeller i ungdommenes søvnvaner på helg og hverdager. De fleste forskyver leggetidspunkt og sover to timer lenger i helgen sammenlignet med ukedager.
  • Ungdom har lang innsovningstid. De fleste bruker mer enn en halvtime og mange over en time.
  • Mens jentene sliter mer med søvnløshet, utmerker guttene seg med kortere søvntid enn jentene.
  • Mellom 14 og 24 prosent av ungdommene i studien hadde insomni.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet. Dataene utgår fra en stor undersøkelse av alle ungdommer i alderen 16-18 år i Hordaland, i regi av RKBU.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Angst forekommer oftere hos barn med ADHD (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: madisonwi, iStockphoto
Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

En tredel av førskolebarn med ADHD viser symptomer på angst. Sårbarheten for angst begynner allerede i 3-års alderen, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

I denne studien undersøkte forskere om barn i 3-års alderen med mye symptomer på ADHD også har økt forekomst av symptomer på angst. Dette er tidligere ikke undersøkt blant så unge barn. Forskerne sammenlignet en gruppe barn med symptomer på ADHD, en gruppe med angstsymptomer uten ADHD, og en kontrollgruppe med tilfeldig utvalgte barn som ikke viste symptomer på verken angst eller ADHD.

Resultatene viste at signifikant flere av barna i ADHD-gruppen (33 %) hadde samtidig symptomer på angst, sammenlignet med kontrollgruppen (16 %). Symptomer på ADHD og på angst var uavhengige av hverandre, men funnene indikerer økt risiko for sameksisterende angstproblemer blant barn med mye ADHD-symptomer.

Ulike typer angst

Det finnes ulike typer angst som kan forekomme i førskolebarn (spesifikke fobier, sosial fobi, generalisert angstlidelse og separasjonsangst). Forskerne undersøkte om angstsymptomene var forskjellig hos barn med og uten ADHD-symptomer. De fant flest tilfeller av spesifikk fobi i begge gruppene, mens symptomer på separasjonsangst (angst for atskillelse fra en omsorgsperson) forekom nesten utelukkende i ADHD-gruppen.

Les mer her: Angst forekommer oftere hos barn med ADHD

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Helsehjelp til personer med rusproblemer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

helsehjelp
Stian Biong & Siri Ytrehus (red.):
Helsehjelp til personer med rusproblemer

Av J S Ekgren

Hverdagen for mange tusen unge pasienter: Neste injeksjon med urent stoff kan medføre alvorlig skade eller død. Overdosedødsfall er tredje hyppigste dødsårsak i aldersgruppen 15 – 44 år, etter suicid og kreft. Manglende akuttbehandling, diskriminering og systematisk feilbehandling i helsevesenet ligger til grunn.

I denne boken ønsker de 14 forfatterne å bedre helsehjelpen til utsatte og ressurskrevende pasienter som lider under skadelig bruk av psykoaktive stoffer som alkohol, opioider og benzodiazepiner.

En kritisk svakhet dominerer: Boken tilslører legens rolle og mangler en tydelig behandlingskjede og klare medisinske tiltak, med fare for at mange leger, sykepleiere og sosionomer fortsetter å trivialisere livstruende tilstander. De gode intensjonene bør derfor suppleres med nettressurser eller en e-bok-utgave som presenterer en sammenhengende medisinsk behandlingskjede, særlig med konkret prosedyre for akutt substitusjonsbehandling som overdoseprofylakse.

Det overrasker meg at professor Bramness anbefaler bråseponering av opioider, såkalt «cold turkey», i stedet for en human og symptomstyrt nedtrapping med opioider. Man unnlater dertil å nevne at tvungen nedtrapping av opioider, såkalt avrusning/avgiftning, har så høy dødelighet at det ikke er medisinsk behandling per se.

Nedtrapping av benzodiazepiner og hypnotika kan være en utfordring for pasient og allmennlege, men er spartansk omtalt. Jeg savner konkrete strategier for å sikre behandling til pasienter som avviser at de har problematisk bruk av alkohol eller beroligende. Til gjengjeld anbefaler Bramness forbilledlig professor Heather Ashtons nettbok med prosedyrer for nedtrapping av benzodiazepiner.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Psykoanalyse og politikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

psykoanalyse
J. Damousi & M. B. Plotkin (red.):
Psychoanalysis and politics.
Histories of psychoanalysis under conditions of restricted political freedom.

Av E Kringlen

Joy Damousi, australsk historiker og filosof, og Mariano Ben Plotkin, argentinsk samfunnsforsker, er redaktører. De har satt seg fore å undersøke psykoanalysens utvikling under autoritære politiske forhold.

Det grunnleggende spørsmålet er: Under hvilke politiske forhold kan psykoanalysen eksistere og eventuelt blomstre? Mange ville trodd at psykoanalysen ikke kunne leve i autoritære samfunn.

Den skjebnen psykoanalysen fikk mellom de to verdenskrigene i forskjellige land med autoritært styre, synes å bekrefte et slikt syn. Psykoanalysen var bannlyst i Stalin-Russland, den vokste aldri frem i Fascist-Italia, og det psykoanalytiske samfunnet i Tyskland gikk i oppløsning under naziveldet. På den annen side blomstret psykoanalysen opp i det demokratiske Amerika og fikk et visst fotfeste i England og Frankrike på 1930- og 40-tallet.

Men bildet er nok mer komplisert. Går vi til Latin-Amerika, ser vi at psykoanalysen ikke ble forfulgt verken av de autoritære populistregimene fra 1930- og 40-årene eller av de autoritære militærdiktaturene på 1960- og 70-tallet.

I Ungarn sto psykoanalysen relativt sterkt før siste verdenskrig med lederfigurer som Sandor Ferenczi, men verken admiral Horthy, med sitt halvfascistiske styre, eller tyskerne direkte motarbeidet psykoanalysen her. I Spania fikk psykoanalytikerne praktisere under Franco-regimet og anledning til å delta i offisielle psykiatriske møter. De beholdt til og med sine universitetsstillinger i Barcelona. Når psykoanalysen fikk leve i Spania under Franco, var det nok fordi ledende psykoanalytikere var forsiktige og holdt en lav politisk profil. Det samme skjedde i Italia under den italienske fascismen. Populær ble psykoanalysen i Spania først da demokratiet gjenoppsto i 1970- årene, ikke minst under påvirkning av utvandrede argentinere.

I Argentina og Brasil har psykoanalysen dominert ikke bare psykiatrien, men det alminnelige kulturelle klimaet helt frem til i dag. I løpet av de siste 50 årene har Argentina vært hovedsete for det kanskje største psykoanalytiske samfunnet i verden. Antall praktiserende terapeuter i Argentina har vokst voldsomt de senere årene, til om lag 200 terapeuter per 100 000 innbyggere, altså én per 500 innbyggere.

Les hele anmeldelsen her

0

Her finner du retningslinjer for stemningslidelser

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 8. oktober 2012.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her er den ferskeste kunnskapen om tiltak ved selvskading (NICE)

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading forekommer hos over ti prosent av ungdom i Norge. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Anerkjente NICE har publisert en oppdatert oversikt over forskning om selvskading. Rapporten inneholder fersk kunnskap om forebygging og behandling av selvskading og suicidalitet.

Britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence, ga ut en veileder for langtidsbehandling ved selvskading i 2011. Nå har en gruppe eksperter samlet den nyeste kvalitetsforskningen som har blitt publisert om emnet i løpet av de to siste årene.

Forfatterne søkte i ti ulike databaser etter relevante litteratur. De fant 926 publikasjoner, men inkluderte i siste runde bare 11 studier i oversikten.

Hovedfunnene i oversikten var:

  • Det å spørre personer med symptomer på depresjon om de vurderer selvmord, later ikke til å øke vedkommendes følelsen av at livet ikke er verd å leve.
  • Psykiatere og sykepleiere innen psykisk helse-feltet ser ut til å vurdere den predikative validiteten av risikovurdering likt.
  • Begrenset kunnskap antyder at det å skjule selvmordsforsøk for omverdenen, kan være en predikator for gjennomført selvmord senere.
  • Oppsøkende arbeid er ikke mer effektivt i å redusere gjentatte selvmordsforsøk, sammenlignet med ordinær behandling.
  • Forskning viser at problemløsende terapi ikke er mer effektivt hos personer som selvskader for første gang, sammenlignet med ordinær behandling. Tiltaket kan ha mer effekt hos personer som selvskader gjentatte ganger.
  • Tiltak som omfatter oppsøkende arbeid, problemløsing og kontinuitet, kan potensielt redusere antall gjentatte selvmordsforsøk, men videre forskning om slike tilnærminger er nødvendig.
  • Forskning i en ikke-vestlig setting viser at kommunikasjon med postkort etter selvforgiftning kan redusere selvmordsidealisering og -forsøk, sammenlignet med ordinær behandling.
  • Kunnskapen om effekten av tiltak ved selvskading og selvmord blant unge mennesker er generelt svak, og mer forskning er nødvendig.
  • Et ettårig program med mentaliseringsbasert behandling kan være mer effektivt i å redusere selvskading hos unge.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mosjon ga ikke mindre depresjon hos eldre (The Lancet)

Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Ny forskning avviser hypotesen om at moderat mosjon kan lette på depresjon hos beboere ved pleiehjem.

Depresjon forekommer ofte blant eldre som bor på pleie- og aldershjem, og reduserer både helse og livskvalitet hos de som rammes. Mosjon har vært ansett for et billig tiltak med positiv effekt på symptomene på depresjon hos denne pasientgruppen.

En gruppe britiske forskere har testet antakelsen i en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet The Lancet. De gjennmførte undersøkelsen ved 78 private og offentlige pleiehjem i England fra desember 2008 til april 2010. Beboere over 65 år, i alt 891 personer, ble randomisert til enten tiltaksgruppen eller kontrollgruppen.

Tiltaksgruppen deltok i et 45 minutter langt treningsprogram ledet av en fysioterapeut to ganger i uken. Hele aldershjemmet ble i tillegg oppmuntret til økt fysisk aktivitet i dagliglivet, og personalet fikk opplæring i å ha økt oppmerksomhet rundt depresjon. Tiltakspakken hos kontrollgruppen omfattet bare opplæring av personalet. Primære utfallsmål var antall symptomer på depresjon, målt med geriatrisk depresjonsskala, GDS-15. Deltakerne ble fulgt opp ved 6 og 12 måneder.

Forfatterne fant at tiltaksgruppen generelt skåret noe høyere (verre), 0,13 poeng, på GDS-15-skalaen ved oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen. Av de av deltakerne som hadde depresjon ved starten av undersøkelsen, skåret tiltaksgruppen 0,22 poeng høyere (verre) ved seks måneders oppfølging. Sannsynligheten for å være deprimert var ikke sikkert redusert hos tiltaksgruppen mot slutten av studien.

– Treningsprogrammet reduserte ikke symptomer på depresjon hos beboerne ved pleie- og aldershjem. Vi trenger andre strategier for å hjelpe denne skjøre pasientgruppen med depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

2

Guide til psykiatri i sosiale medier

Skjermbilde fra psykiatrisiden i Webicina.
Webicina følger med i utvalgte sosiale medier for deg.

Nettstedet Webicina velger ut de beste sosiale nettressursene innen psykiatri. 

For seks år siden skrev Giustini i British Medical Journal om hvordan Web 2.0 var i ferd med å forandre medisinen. Et nytt skudd på stammen er Webicina – et nettsted som videreformidler helsenyheter fra sosiale medier for helsepersonell og pasienter. Webicina omfatter 80 fagområder innen det medisinske fagfeltet og har grensesnitt på flere språk.

Webicina har et kurs i sosiale medier for helsepersonell. Kurset beskriver blant annet Googles satsing på Wikimedia innen medisin.

På forsiden velger du om du er pasient eller helsepersonell. Når du er inne på Webicina, kan du velge hvilket tema du ønsker artikler om, og du kan velge mellom 19 språk, deriblant engelsk, svensk og dansk. Norsk er foreløpig ikke inkludert. Har du valgt svensk, vil også kildene bli tilpasset, slik at du får opp svenske kilder som for eksempel Läkartidningen.

I psykiatridelen av Webicina finner du utvalgte blogger, podcaster, twitterstrømmer, nettsamfunn, apper og mye mere. Det varierer hvor mye innhold som er lagt til. Når vi skriver om Webicina, er det fordi vi finner publiseringsformen og løsningene interessante, og vi tror dette nettstedet kan komme til å utvikle seg fort.

Webicina lages av et privat selskap. Det er gratis å bruke Webicina, og derfor er det noe reklame på nettstedet.

Aktuelle lenker:

webicina.com

Kurs i sosiale medier

Webicina i Wikipedia

How Web 2.0 changes Medicine. Artikkel i BMJ av Dean Giustini

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑