Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

13. mai 2013

Her finner du retningslinjer for stemningslidelser

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 8. oktober 2012.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her er den ferskeste kunnskapen om tiltak ved selvskading (NICE)

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading forekommer hos over ti prosent av ungdom i Norge. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Anerkjente NICE har publisert en oppdatert oversikt over forskning om selvskading. Rapporten inneholder fersk kunnskap om forebygging og behandling av selvskading og suicidalitet.

Britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence, ga ut en veileder for langtidsbehandling ved selvskading i 2011. Nå har en gruppe eksperter samlet den nyeste kvalitetsforskningen som har blitt publisert om emnet i løpet av de to siste årene.

Forfatterne søkte i ti ulike databaser etter relevante litteratur. De fant 926 publikasjoner, men inkluderte i siste runde bare 11 studier i oversikten.

Hovedfunnene i oversikten var:

  • Det å spørre personer med symptomer på depresjon om de vurderer selvmord, later ikke til å øke vedkommendes følelsen av at livet ikke er verd å leve.
  • Psykiatere og sykepleiere innen psykisk helse-feltet ser ut til å vurdere den predikative validiteten av risikovurdering likt.
  • Begrenset kunnskap antyder at det å skjule selvmordsforsøk for omverdenen, kan være en predikator for gjennomført selvmord senere.
  • Oppsøkende arbeid er ikke mer effektivt i å redusere gjentatte selvmordsforsøk, sammenlignet med ordinær behandling.
  • Forskning viser at problemløsende terapi ikke er mer effektivt hos personer som selvskader for første gang, sammenlignet med ordinær behandling. Tiltaket kan ha mer effekt hos personer som selvskader gjentatte ganger.
  • Tiltak som omfatter oppsøkende arbeid, problemløsing og kontinuitet, kan potensielt redusere antall gjentatte selvmordsforsøk, men videre forskning om slike tilnærminger er nødvendig.
  • Forskning i en ikke-vestlig setting viser at kommunikasjon med postkort etter selvforgiftning kan redusere selvmordsidealisering og -forsøk, sammenlignet med ordinær behandling.
  • Kunnskapen om effekten av tiltak ved selvskading og selvmord blant unge mennesker er generelt svak, og mer forskning er nødvendig.
  • Et ettårig program med mentaliseringsbasert behandling kan være mer effektivt i å redusere selvskading hos unge.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mosjon ga ikke mindre depresjon hos eldre (The Lancet)

Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Ny forskning avviser hypotesen om at moderat mosjon kan lette på depresjon hos beboere ved pleiehjem.

Depresjon forekommer ofte blant eldre som bor på pleie- og aldershjem, og reduserer både helse og livskvalitet hos de som rammes. Mosjon har vært ansett for et billig tiltak med positiv effekt på symptomene på depresjon hos denne pasientgruppen.

En gruppe britiske forskere har testet antakelsen i en ny studie som nylig ble publisert i tidsskriftet The Lancet. De gjennmførte undersøkelsen ved 78 private og offentlige pleiehjem i England fra desember 2008 til april 2010. Beboere over 65 år, i alt 891 personer, ble randomisert til enten tiltaksgruppen eller kontrollgruppen.

Tiltaksgruppen deltok i et 45 minutter langt treningsprogram ledet av en fysioterapeut to ganger i uken. Hele aldershjemmet ble i tillegg oppmuntret til økt fysisk aktivitet i dagliglivet, og personalet fikk opplæring i å ha økt oppmerksomhet rundt depresjon. Tiltakspakken hos kontrollgruppen omfattet bare opplæring av personalet. Primære utfallsmål var antall symptomer på depresjon, målt med geriatrisk depresjonsskala, GDS-15. Deltakerne ble fulgt opp ved 6 og 12 måneder.

Forfatterne fant at tiltaksgruppen generelt skåret noe høyere (verre), 0,13 poeng, på GDS-15-skalaen ved oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen. Av de av deltakerne som hadde depresjon ved starten av undersøkelsen, skåret tiltaksgruppen 0,22 poeng høyere (verre) ved seks måneders oppfølging. Sannsynligheten for å være deprimert var ikke sikkert redusert hos tiltaksgruppen mot slutten av studien.

– Treningsprogrammet reduserte ikke symptomer på depresjon hos beboerne ved pleie- og aldershjem. Vi trenger andre strategier for å hjelpe denne skjøre pasientgruppen med depresjon, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

2

Guide til psykiatri i sosiale medier

Skjermbilde fra psykiatrisiden i Webicina.
Webicina følger med i utvalgte sosiale medier for deg.

Nettstedet Webicina velger ut de beste sosiale nettressursene innen psykiatri. 

For seks år siden skrev Giustini i British Medical Journal om hvordan Web 2.0 var i ferd med å forandre medisinen. Et nytt skudd på stammen er Webicina – et nettsted som videreformidler helsenyheter fra sosiale medier for helsepersonell og pasienter. Webicina omfatter 80 fagområder innen det medisinske fagfeltet og har grensesnitt på flere språk.

Webicina har et kurs i sosiale medier for helsepersonell. Kurset beskriver blant annet Googles satsing på Wikimedia innen medisin.

På forsiden velger du om du er pasient eller helsepersonell. Når du er inne på Webicina, kan du velge hvilket tema du ønsker artikler om, og du kan velge mellom 19 språk, deriblant engelsk, svensk og dansk. Norsk er foreløpig ikke inkludert. Har du valgt svensk, vil også kildene bli tilpasset, slik at du får opp svenske kilder som for eksempel Läkartidningen.

I psykiatridelen av Webicina finner du utvalgte blogger, podcaster, twitterstrømmer, nettsamfunn, apper og mye mere. Det varierer hvor mye innhold som er lagt til. Når vi skriver om Webicina, er det fordi vi finner publiseringsformen og løsningene interessante, og vi tror dette nettstedet kan komme til å utvikle seg fort.

Webicina lages av et privat selskap. Det er gratis å bruke Webicina, og derfor er det noe reklame på nettstedet.

Aktuelle lenker:

webicina.com

Kurs i sosiale medier

Webicina i Wikipedia

How Web 2.0 changes Medicine. Artikkel i BMJ av Dean Giustini

0

Slipper å søke om melatonin (Dagens Medisin)

Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto
Brukes ved søvnvansker: Melatonin selges som kosttilskudd i mange land, men er i de fleste europeiske land, inkludert Norge, klassifisert som et legemiddel. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Leger slipper heretter å søke Legemiddelverket om godkjenningsfritak for melatonin, som brukes ved søvnforstyrrelser. Den nye ordningen skal lette utleveringen fra apotek.

Legemiddelverket arbeider med en endring av legemiddelforskriften § 2-5, slik at det ikke lenger skal være nødvendig å søke om godkjenningsfritak for produkter som melatonin, DHEA, VSL#3 og vitamin D.

Forskrift på trappene

I påvente av forskriftsendringen tillater Legemiddelverket inntil videre at disse produktene utleveres fra apotek uten forhåndsgodkjenning.

Utlevering fra apotek skal heretter skje på samme måten som for notifiserte legemidler, opplyser Legemiddelverket på sine nettsider.

Næringsmidler i utlandet

Stadig flere leger forskriver melatonin og andre produkter som regnes som legemidler i Norge, men som omsettes som næringsmidler i eksportlandet.

Praksisen har vært at legene må søke om godkjenningsfritak for slike produkter, og at Legemiddelverket må godkjenne søknadene før apotekene kan utlevere produktene. Dette har forsinket utleveringen av produktene, ifølge Legemiddelverket.

Les mer her: Slipper å søke om melatonin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pille mot alkoholavhengighet godkjent (Dagens Medisin)

Ill.foto: subtik, iStockphoto
Godkjent av Legemiddelverket: Et legemiddel blir bare godkjent for salg dersom det har en nytte som overstiger risikoen ved bruk. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Legemiddelet nalmefen, som reduserer alkoholforbruket hos personer med alkoholavhengighet, er nå godkjent for bruk i Norge.

Statens legemiddelverk har godkjent nalmefen (Selincro) til bruk i Norge. Dette er det første legemiddelet som er godkjent for reduksjon av alkoholforbruket hos personer med alkoholproblemer.

Legemiddelet reduserer i gjennomsnitt alkoholforbruket hos personer med alkoholavhengighet med to tredeler etter et halvt års behandling.

Nalmefen har indikasjon alkoholavhengighet og tas i pilleform.

– Med Selincro har vi endelig et godt dokumentert legemiddel som kan bidra til å redusere alkoholbruk. Skadelig alkoholbruk og alkoholavhengighet er et stort folkehelseproblem som fortjener mer oppmerksomhet i helsevesenet, sier Stig Paulsen, administrerende direktør i Lundbeck Norge i en pressemelding.

Les mer her: Pille mot alkoholavhengighet godkjent

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Interpersonlig traume og kroppsorienterte psykoterapier (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
Traumer kan sette seg i kroppen. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Ved å fokusere på de fysiske så vel som de psykologiske manifestasjonene av den traumatiske forstyrrelsen kan en mer integrert heling bli mulig.

Opplevelsesbaserte, kroppsforankrede terapimetoder er «på frammarsj» internasjonalt, og mange teoretikere har fremholdt den store verdien slike terapimetoder kan ha for individer som har opplevd interpersonlig traume (se for eksempel Aposhyan, 2004; Cloitre, Cohen, Koenen, 2006; Emerson, Hopper, 2011; Hart, 2011; Kurtz, 2007; Leijssen, 2006; Levine, 1998/2007; Nijenhuis, 2000; Ogden, Minton, Pain, 2006; Rothschild, 2000; van der Kolk, 2011). Sansemotorisk psykoterapi (Ogden, 2006) er et eksempel på en kroppsforankret terapimetode og vil stå sentralt i denne artikkelen. Prinsippene og hovedelementene i Pat Ogdens metode er, så vidt jeg kan se, de samme som en finner i flere andre moderne former for kroppsorientert psykoterapi.

Ogden har beskrevet hvordan et menneske reagerer i en livstruende situasjon der en hendelse overvelder og overskrider dets evne til å beskytte sin integritet. Det inntreffer da automatisk en «splittelse mellom hode og kropp», en form for dissosiasjon som, ifølge Ogden, er en av de mest alvorlige virkningene av interpersonlig traume. Det overordnede målet i Ogdens sansemotoriske psykoterapi er å øke integrasjon og hele den avsplittingen som traumet har resultert i. Ogden beskriver sin metode som en utvidelse av tradisjonell snakketerapi. Den innlemmer teori og teknikk fra psykodynamisk psykoterapi, kognitiv adferdsterapi, nevrovitenskap og teorier om tilknytning og dissosiasjon. I tillegg til de dynamiske og kognitive teknikkene anvender en «sansemotorisk» psykoterapeut intervensjoner som henvender seg direkte til de repeterende og automatiske fysiske reaksjonene hos pasienten.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Validering av ADHD-screeninginstrumentet ASRS-v1.1 for pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Nikada, iStockphoto
Bare en liten andel voksne med ADHD har sannsynligvis blitt diagnostisert i barndommen eller ungdomsårene. Ill.foto: Nikada, iStockphoto

En enkel screeningtest for ADHD, kalt ASRS-v1.1, fanger opp over 90 % av ruspasienter med denne tilleggslidelsen. Når hver tredje ruspasient sliter med ADHD, kan instrumentet få en stor klinisk betydning og føre til at flere får en bedre tilpasset behandling.

Behandling av rusmiddelavhengige i Norge er inne i en omstilling med forventet dreining mot større bruk av screeninginstrumenter. ASRS -v1.1 er et slikt instrument, en ADHD -selvrapporteringsskala for voksne (Kessler, Adler, Ames, Demler, Faraone, Hiripi et al., 2005). Internasjonalt brukes det hyppig for å kartlegge omfanget av ADHD blant voksne, både i kliniske populasjoner og i allmennbefolkningen, og det er behov for å validere et slikt screeninginstrument også i Norge. Vi fokuserer i denne artikkelen på i hvor stor grad ASRS -v1.1 kan fange opp reelle tilfeller av ADHD blant norske rusmiddelavhengige. Det er følgelig av interesse å undersøke om screeninginstrumentet har tilfredsstillende psykometriske egenskaper, sett opp mot en etterfølgende og grundigere utredning, her Conners’ Adult ADHD Diagnostic Interview for DSM -IV , CAADID (Epstein, Johnsen & Conners, 2001) som «gullstandard».

Attention deficit hyperactive disorder (ADHD ) har i økende grad blitt identifisert som en tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet. I amerikanske studier ligger forekomsten av ADHD blant rusmiddelavhengige på mellom 15 og 46 % (Clure, Brady, Saladin, Johnson, Waid & Rittenbury, 1999; Kessler, Adler, Barkley, Biederman, Conners, Demler et al, 2006; Levin, Evans & Kleber, 1998; McAweeney, Rogers, Huddlestone, Moore & Gentile, 2010; Schubiner et al., 2000; Wilens, 2004; Wilens, 2011; Yewers, Hay & Barton, 2005). I en fersk review-artikkel av 29 studier, hovedsakelig amerikanske, fant man en forekomst på 23 % (Van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2011). Forekomsten varierte imidlertid betydelig med hvilke diagnostiske instrumenter som ble benyttet, noe man også finner i en internasjonalt studie med ikke-kliniske utvalg (Polanczyk, de Lima, Horta, Biederman & Rohde, 2007).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑