Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mai 2013

Stor forskjell på tvangsinnlagte og frivillig innlagte rusmisbrukere (ROP.no)

 Ill.foto: RBFried, iStockphoto
Forskere har kartlagt fellestrekk blant personer som tvangsinnlegges i Norge. Ill.foto: RBFried, iStockphoto

Tyngre rusbelastning, flere kvinner, flere somatiske problemer: Pasienter med rusproblemer som innlegges på tvang er forskjellige fra frivillig innlagte på en rekke områder.

En stor del av personene som tvangsinnlegges i Norge har samtidig rus- og psykisk lidelse. Det kommer fram i studien Factors associated with involuntary admissions among patients with substance use disorders and comorbidity: A cross-sectional study.

Forsker og sykepleier ved Sørlandet Sykehus Anne Opsal ledet undersøkelsen, som tok for seg pasienter fra tre ulike behandlingssentre i henholdsvis Oslo, Kristiansand og Tønsberg.

De andre forfatterne er Øistein Kristensen, Tor K. Larsen, Gro Syversen, Elise Aasen Bakke Rudshaug, Arne Gerdner og Thomas Clausen.

Forfatterne har sammenlignet en gruppe tvangsinnlagte personer med en gruppe frivillig innlagte.

Flere kvinner

Resultatene viser at gruppen innlagt på tvang er forskjellig fra gruppen innlagt frivillig på en rekke måter.

Et eksempel er andelen kvinner, som er langt høyere blant tvangsinnlagte pasienter, sammenlignet med frivillig innlagte.

Forskerne fant også at tvangsinnlagte pasienter har høyere forekomst av somatiske lidelser, mer alvorlig rusbruk, mer bruk av trygdeytelser, men færre psykiatriske diagnoser.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Personlighet og sosialpsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bok
Kay Deaux & Mark Snyder (red.):
The Oxford handbook of personality and social psychology

Av S Karterud

I denne håndboken oppsummerer bidragsyterne «state of the art» for evidensbasert kunnskap om personlighet og sosialpsykologi.

Redaktørene fremhever at dette er to fagfelt som man ikke kan se løsrevet fra hverandre. Målgruppen for denne oppdateringen er psykologer, spesielt akademiske psykologer. For andre kan den tjene som et oppslagsverk.

Boken dekker et vidt spekter av emner: historikk, atferd og atferdsanalyse, nevrovitenskapelige og evolusjonære perspektiver, person i kontekst, begrepsanalyser og metoder for avhengige data, emosjoner, holdninger, tilknytning, gruppeprosesser, multikulturalisme, lederskap med mer. Kapitlene er skrevet av forskjellige eksperter på området. I spesialiserte fag er dette nødvendig, men også en ulempe fordi det blir mange gjentakelser.

Det er vanskelig for denne anmelderen å si noe om i hvilken grad bidragsyterne fullfører sitt intenderte formål. Sett utenfra, fra et lege- og psykiaterperspektiv, er det flere ting jeg stusser over. Først og fremst gjelder det selve konseptet med søkelyset rettet mot personlighet og sosialpsykologi. For en som er vant med et biopsykososialt perspektiv på mentale fenomener, oppleves det som kunstig og fremmedartet når man neglisjerer den tredje hovedpilaren for personlighet, som er biologi. Det er som om man skulle redegjøre for hjertet ved å ta for seg dets anatomi og fysiologi, men utelukke biokjemien. Personlighet uten biologi risikerer å bli et luftslott. Neglisjering av biologien illustreres ved at evolusjon får et eget kapittel, i stedet for at det gjennomsyrer helheten som et nødvendig premiss. Emosjoner får også litt stemoderlig behandling. Personlighetspatologi er nærmest fraværende, og dermed også den tanke at studier av den avvikende personligheten kan kaste lys over den normale personligheten, og at hermeneutikken gir en spesiell tilgang til selvets struktur og innhold.

Les hele anmeldelsen her

To retningslinjer for DPSer du bør kjenne til

Retningslinjene for barn og unge sier noe om akseptabel ventetid . Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Retningslinjene for barn og unge sier noe om akseptabel ventetid. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet gjeldende retningslinjer for opprettelse og drift av distriktspsykiatriske sentre.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er de viktigste retningslinjene for DPS:

DPS – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen

Du er kommet til rett sted – Ambulante akuttjenester ved DPS

Mange steder er BUP og DPS samlokalisert. I arbeid med å lage gode rutiner for samhandling kan følgende veileder være til nytte:

Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge

Du finner også lenker til engelskspråklige retningslinjer på Helsebibliotekets psykisk helsesider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pasientbrosjyrer om demens og delir – klare til å skrives ut

Bilde av eldre par, hun pleier ham
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto: lisafx, istockphoto

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. Sykehuset Innlandet har skrevet en pasientbrosjyre om delir.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Nettstedet Mighealth.net har generelle brosjyrer om eldres problemer. Mighealth.net har også en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Pasientbrosjyre om delir hos Sykehuset Innlandet

Brosjyrer om eldre innvandreres problemer

Brosjyrer om demens på norsk, engelsk, urdu og arabisk

Mighealths liste over oversatte brosjyrer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Halverte fødselsdepresjon hos kommende tenåringsmødre (Utvalgt forskning)

Ill.foto: elemi, iStockphoto
REACH for gravide tenåringer: Avspenning, oppmuntring, verdsetting, kommunikasjon og hjelpsomhet. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Fem terapi-samlinger i løpet av svangerskapet kan ha stor forebyggende effekt mot fødseldepresjon hos tenåringsmødre, viser en ny, amerikansk studie.

Symptomer på fødselsdepresjon kan være hyppig gråt, tristhet, irritabilitet, angst, sosial tilbaketrekking, endringer i søvnmønster og appetitt, manglende interesse for spebarnet, og frykt for å være alene med barnet. Fødselsdepresjon kan være en ekstra belastning for tenåringsmødre i en allerede utfordrende periode i livet.

Hensikten med en ny studie var å undersøke om et nytt tiltak basert på interpersonlig terapi reduserte risikoen for fødselsdepresjon hos førstegangsmødre under 17 år. Det nye tiltaket heter REACH (Relaxation, Encouragement, Appreciation, Communication, og Helpfulness), og er særlig rettet mot tenåringer.

Forskerne gjennomførte en randomisert, kontrollert studie med 106 deltakere. Over halvparten av deltakerne var latino-amerikanere, mens den andre halvparten var henholdsvis afro-amerikanere og hvite amerikanere.

54 jenter deltok i REACH-programmet, og 52 i kontrollprogrammet, et ordinært undervisningsprogram. Begge grupper deltok i fem samlinger som fant sted i løpet av graviditeten. Oppfølging ble gjort ved seks uker, tre måneder og seks måneder etter fødsel.

Ved seks måneders oppfølging var det halvparten så mange av deltakerne i tiltaksgruppen, 12,5 prosent, som hadde utviklet depresjon etter fødselen, sammenlignet med kontrollgruppen, der 25 prosent var rammet av depresjon etter fødselen.

– Tiltaket REACH, gjennomført under graviditeten, kan redusere postpartum-depresjon hos førstegangsfødende tenåringer, konkluderer forskerne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Trygt å avvenne pasienter med demens fra antipsykotika (Cochrane)

Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto
Både biologiske, psykososiale og miljømessige forhold har betydning for utviklingen av nevropsykiatriske symptomer. Ill.foto: bbbrrn, iStockphoto

Mange eldre med demens og nevropsykiatriske symptomer kan slutte med antipsykotika uten at det forverrer sypmtomene. Det antyder en ny, systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Personer med demens kan oppleve angst, depresjon, hallusinasjoner, aggresjon, avvikende motorisk atferd, apati eller endringer i appetitt og søvnmønster. Disse symptomene går samlet under betegnelsen nevropsykiatriske symptomer ved demens (NPS). Kognitiv svikt og nevropsykiatriske symptomer er ofte en byrde for både pasienten, pårørende og pleiepersonell, og kan føre til økt bruk av medikamenter. Antipsykotika brukes ofte ved NPS, til tross for at forskere er skeptiske til bruk av antipsykotiske medikamenter for disse pasientene. Èn av de mange uønskede bivirkningene ved langtidsbruk er økt dødelighet.

Forfatterne bak den nye oversikten viser til at helsepersonell og pårørende ofte nøler med å trappe ned antipsykotika-behandling for personen som er rammet av demens, av frykt for at de nevropsykiatriske symptomene blir verre hos vedkommende. Cochrane-oversikten som ble publisert i mars i år, er den første i sitt slag til å samle og analysere tilgjengelig kunnskap om tiltak rettet mot nedtrapping av antipsykotika hos eldre med demens.

Forfatterne inkluderte ni studier der behandling med antipsykotika ble avsluttet, enten brått eller gradvis. I alt 606 personer med demens og NPS deltok.

Noen av funnene i oversikten var:

  • I åtte av de ni studiene var det ingen signifikant forskjell i atferd og nevropsykiatriske symptomer mellom de av deltakerne som trappet ned og sluttet med antipsykotika, og deltakerne som fortsatte med medikamentene.
  • To studier fant at personer med agitasjon eller psykose som tidligere hadde hatt nytte av antipsykotika, hadde økt risiko for tilbakefall eller fikk raskere tilbakefall etter at de sluttet med medikamentene.
  • To studier antydet at personer med svært alvorlig NPS ville hatt nytte av å fortsette med antipsykotika, og at avvenning ikke bør anbefales for disse pasientene.

– Funnene våre antyder at mange eldre med demens og NPS trygt kan avvennes fra antipsykotika uten at de nevropsykiatriske symptomene forverres. Hos pasienter med særlig alvorlige symptomer, kan det være at avvenning ikke er tilrådelig, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Systematisk tilbakemelding i psykoterapi – evaluering og forskning i en travel klinisk hverdag (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Mye kan oppnås i psykoterapi i løpet av kort tid, viser et nytt prosjekt gjennomført ved et distrikspsykiatrisk senter. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Bruk av regelmessige tilbakemeldinger styrker pasientenes utbytte av psykoterapi. Men hvordan kan travle klinikere gå frem for å innføre systematisk evaluering i sin egen praksis?

Det blir stadig viktigere også lokalt å kunne dokumentere nytteverdien av psykoterapi og innhente brukernes synspunkter på samarbeidet. Vi vil beskrive et prosjekt med strukturert korttidsterapi i et distriktspsykiatrisk senter der pasientene har høy problembyrde og langvarige og sammensatte vansker. To kasuseksempler illustrerer fremgangsmåten, der vi også har intervjuet pasientene om deres erfaringer underveis. Vi kontaktet dessuten samtlige involverte pasienter 18 måneder etter avslutning, og spurte om deres tanker om behandlingstilbudet de fikk. Avslutningsvis vil vi gi noen råd om hvordan terapeuter kan benytte forskningsstrategier for å evaluere behandlingstilbudet.

Tydelige rammer for psykoterapi

Sentrale funn i psykoterapiforskningen dannet utgangspunktet for vårt prosjekt. I korte trekk konkluderer denne forskning slik: Regelmessige tilbakemeldinger på endring i psykiske plager og funksjonsnivå, og på pasientens opplevelse av den terapeutiske alliansen, styrker det terapeutiske samarbeidet og bidrar til virksom behandling (Lambert, 2010). Det motvirker også frafall, noe som ellers forekommer urovekkende ofte i psykoterapi (Barrett, Chua, Crits-Cristoph, Gibbons & Thomson, 2008). Andre tiltak som styrker effekten av terapi og motvirker frafall, er skriftlig informasjon om hva psykoterapi er og hvilken rolle pasienten spiller i psykoterapi, samt at tydelige tidsrammer forhandles frem tidlig (Chaffe, 2008). Enighet om mål øker pasientens engasjement og forpliktelse, og bedrer den terapeutiske alliansen og effekten av psykoterapien (Tryon & Winograd, 2002).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kan psykopati behandles? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Rockard, iStockphoto
Individer med psykopatiske trekk er tradisjonelt sett på som ikke mottakelige for behandling. Ill.foto: Rockard, iStockphoto

Er psykologen psykopatens nyttige idiot, og terapisituasjonen hans lekegrind? Det er lite trolig at alle med psykopatidiagnose vil ha utbytte av behandling, men det er forhastet å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange.

Samfunnet har over tid og kulturer vært oppmerksom på den spesielle sammensetningen av personlighetstrekk som inngår i det vi i dag kaller psykopati (Cooke, Michie & Hart, 2006). Begrepet utspringer fra tyske psychopatisch, som igjen stammer fra greske psykhe- i betydningen sinn, og -pathos i betydningen lidende (Harper, D., 2001– 2012). Som klinisk begrep har psykopati røtter tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, da Pinel og Pritchard beskrev mental forstyrrelse hos individer med intakt resonneringsevne (Cooke et al., 2006). Dagens kliniske begrep tuftes imidlertid på den lidelse psykopatens kulde og hensynsløshet påfører andre framfor selvopplevde vansker hos psykopaten (Cleckley, 1976).

Det er faglig enighet om at psykopati kjennetegnes ved en narsissistisk og svikefull mellommenneskelig stil, manglende anger og medfølelse, samt impulsstyrt og lite planlagt atferd (Hare & Neumann, 2008). Studier har vist at om lag 1 % av befolkningen passer en slik beskrivelse (Coid, Yang, Ullrich, Roberts & Hare, 2009), og som fagperson møter man oftest de som er dømt for alvorlig kriminalitet. Da de fleste studier tar for seg innsatte psykopater, vil disse stå i sentrum også her. Denne artikkelen diskuterer hva vi, per dags dato, vet om muligheten for å behandle psykopati.

Psykopati anses å uttrykke en underliggende stabil og lite modifiserbar forstyrrelse (Cleckley, 1976; Hare, 1991; Harris & Rice, 2006; Kernberg, 1998; Reid & Gacono, 2000). Internasjonale studier har vist større tilbakefall til kriminelle handlinger hos «behandlede» psykopater enn hos personer i en sammenlignbar kontrollgruppe (Hare, Clark, Grann & Thornton, 2000; Rice, Harris & Cormier, 1992). En sterk behandlingspessimisme har preget litteraturen og underminert klinkeres søken etter effektive intervensjoner. Psykopater blir i enkelte land idømt dødsstraff ut fra en argumentasjon om at de ikke kan gjennomgå en moralsk reformasjon (Edens, Colwell, Desforges & Fernandez, 2005).

Les mer her: Kan psykopati behandles?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑