Tester for depresjon finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke depresjon og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for depresjon og mani.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.
I samlingen finner du vanligste depresjonstester som:
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. SPIFA er Strukturert Psykiatrisk Intervju For Almenleger og er utviklet i Norge. For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell. Den har også vært vurdert av Psyktest-prosjektet.
Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: MrPants, iStockphoto
Helsebiblioteket har en omfattende samling retningslinjer innenfor psykisk helse. Bruk lenkene i denne artikkelen for å finne ressursene. En av de ferskeste retningslinjene er Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.
Samlingen av retningslinjer for behandling av barn omfatter mange spesialområder. På psykisk helse lenker Helsebiblioteket også til engelskspråklige og svenske og danske retningslinjer der det er aktuelt. Retningslinjer for arbeid med barn og unge i kommunene er ett slikt område. Psykososialt arbeid med flyktningebarn er et annet område. Innenfor traumer, stress og overgrep er det samlet en del nyttige retningslinjer. Det finnes også en rekke kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.
Helsebiblioteket arbeider for tiden med å oppdatere siden med retningslinjer for behandling av barn. Den beste generelle og mest oppdaterte oversikten for deg som arbeider med barne- og ungdomspsykiatri er nok Veileder for barne- og ungdomspsykiatri, som kom i 2012.
Tilstandskapitlet er delt opp med ICD-10-koder. Hele veilederen er et omfattende dokument, men det er mulig å laste ned de enkelte kapitlene. I Helsebiblioteket har vi lenket til de enkelte kapitlene fra de respektive fagområdene.
Målgruppen er primært leger i spesialisering, og utgiverne ønsker at veilederen blir et nyttig hjelpemiddel i spesialistutdanningen. Den skal ikke erstatte lærebøker, men gi en oversikt over den viktigste kunnskapen på området og angi hva som anses som god praksis i klinisk arbeid i Norge. Forfatterne håper at veilederen kan både inspirere og oppdatere.
Kan depresjon og bipolar lidelse være tidlige symptomer på demens? Ill.foto: tbradford, iStockphoto
Personer som har en forhistorie med bipolar lidelse eller depresjon, kan ha økt risiko for å utvikle demens senere i livet, antyder portugisiske og britiske forskere i en ny, systematisk oversikt.
Kan bipolar lidelse og depresjon være risikofaktorer for utvikling av demens? Det kan se sånn ut, mener forfatterne av en fersk oversikt, nylig publisert i the British Journal of Psychiatry.
Så vidt forfatterne vet, er oversikten den første i sitt slag til å sammenfatte og analysere tilgjengelig kunnskap om sammenhengen mellom bipolar lidelse og demens.
Oversikten omfattet 51 studier. Alle handlet om mulige sammenhenger mellom demens og depresjon. Fem studier inkluderte bipolar lidelse i materialet.
Størsteparten av studiene viste at personer med depresjon hadde økt risiko for demens. Risikoen økte med hyppigere og mer alvorlige depressive episoder. Det var usikkert om faktorer som alder, kjønn og sykdomsdebut hadde betydning. Alle de fem studiene som også inkluderte bipolar lidelse, antydet at en forhistorie med bipolar lidelse var assosiert med enda høyere risiko for demens.
Forfatterne har lansert tre hypoteser for å forklare sammenhengen mellom affektive lidelser og demens:
Depresjon og/eller bipolar lidelse er tidlige symptomer på demens
Tidlig debut av demens forårsaker affektive lidelser
Personer med affektive lidelser er mer sårbare for å utvikle demens
– Affektive lidelser kan knyttes til økt risiko for å utvikle demens. Depresjon kan være både en risikofaktor for og et tidlig symptom på demens. Videre forskning bør undersøke hvilke mekanismer som ligger til grunn for sammenhengen, konkluderer forfatterne.
Alle typer misbruk av barn kan ha alvorlige konsekvenser. Ill.foto: Colonel, iStockphoto
Omsorgssvikt kan ha like alvorlige konsekvenser for barn som fysiske eller følelsesmessige overgrep, viser en ny, systematisk oversikt og metaanalyse.
En rekke psykiske lidelser, rusmisbruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare sykdommer og risikofylt seksuell atferd – listen over mulige senvirkninger av overgrep utført mot barn er lang.
At seksuelt misbruk av barn er en modifiserbar risikofaktor for psykiske lidelser senere i livet, er veletablert kunnskap. Hva med konsekvensen av andre, ikke-seksuelle typer misbruk av barn? Fram til nå har ikke langtidsvirkningene av omsorgssvikt eller følelsesmessige og fysiske overgrep mot barn blitt undersøkt systematisk.
I den nye, systematiske oversikten som ble publisert i tidsskriftet PLoS Medicine i fjor, har forfatterne samlet all tilgjengelig forskning om mulige fysiske og psykiske helse-konsekvenser av ikke-seksuelle overgrep utført mot barn.
Forfatterne søkte etter studier som undersøkte sammenhenger mellom mishandling av barn og alle typer helsekonsekvenser i databasene Medline, EMBASE og PsychINFO. Søket omfattet også ikke-engelskspråklige artikler. 124 studier ble inkludert, 112 av dem fra vestlige, engelskspråklige land.
Analysen viste at:
Fysiske og følelsesmessige overgrep, og omsorgssvikt, er årsaker til psykiske og fysiske helsekonsekvenser
Kunnskapen var størst om depresjon og angst som følger av overgrep. Barn som hadde vært utsatt for følelsesmessig mishandling hadde tre ganger så høy risiko for å utvikle depresjon og angst. Også barn som hadde vært utsatt for fysiske overgrep og omsorgssvikt, hadde en betydelig forhøyet risiko for å bli rammet av depresjon og angst senere i livet.
Ikke-seksuelle overgrep var knyttet til økt risiko for spiseforstyrrelser, rusmisbruk og suicidal atferd.
Seksuelt overførbare sykdommer og/eller risikofylt seksuell atferd, var de eneste fysiske tilstandene som var dokumentert knyttet til ikke-seksuelle overgrep mot barn.
Kunnskapen om kroniske sykdommer som slag, fedme, leddgikt og migrene som mulige konsekvenser av mishandling, var svak og sprikende.
– Oversikten vår viser at det fins et kausalt forhold mellom ikke-seksuelle overgrep utført mot barn og en rekke psykiske lidelser, rusmisbruk, selvmordsforsøk, seksuelt overførbare sykdommer og risikofylt seksuell atferd. Alle former for barnemishandling bør anses for å være betydelige og alvorlige faktorer i sykdomsutvikling over hele verden, konkluderer forfatterne.
Som en del av nettressursen Snakkomrus.no har Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Korus-Øst utviklet to apper for iPad.
Der kartleggingsverktøyet AUDIT og Alkoholenhetskalkulatoren som nå finnes i tilrettelagte versjoner for nettbrett. De to verktøyene er gode og praktiske hjelpemidler som ansatte i hjelpeapparatet kan bruke for å samtale med personer om deres bruk av alkohol.
Gir fleksibilitet
Å ha disse verktøyene tilgjengelig på håndholdte enheter, i versjoner som ikke krever tilgang til internett, øker fleksibiliteten i bruken, sier faglig rådgiver i Nasjonal ROP-tjeneste, Thomas Kulbrandstad.
– Nettilgangen for helsepersonell er svært ujevn mange steder, og man kan med en variant for håndholdte enheter gjøre det lettere å benytte seg av verktøyene når man er på farten. Det er for eksempel lettvint i forbindelse med ambulant virksomhet, sier han.
Kartleggingsverktøyene kan også brukes som et selvhjelpsverktøy for personer som ønsker en tilbakemelding på sine alkoholvaner.
Det kan være krevende å vite når man skal melde fra og ikke. Ill.foto: DNY59, iStockphoto
Helsepersonell skal bidra til å avverge situasjoner der liv og helse settes i fare. Taushetsplikt er ikke til hinder for det.
Taushetsplikten skal bidra til tillitsforhold mellom helsepersonell og befolkningen, slik at personer som er hjelpetrengende ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten av frykt for at opplysninger skal bli gitt videre. Taushetsplikten skal også bidra til at pasienter gir fra seg opplysninger som er nødvendig for at helsepersonell skal bli i stand til å yte forsvarlig helsehjelp.
Når liv og helse er i fare
Selv om taushetsplikten i utgangspunktet er til hinder for at opplysninger om pasienter gis til politiet, finnes det imidlertid flere lovhjemlede unntak fra plikten når taushet kan sette liv og helse i fare.
– Disse unntakene kan brukes når helsepersonell har kunnskap om psykisk ustabile som har våpen og som på grunn av sin psykiske tilstand bør fratas disse, sier Cecilie Daae, direktør for divisjon spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.
Tilgjengelig informasjon om taushetsplikten og unntaksbestemmelsene
Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv om Når helsepersonell har rett og/eller plikt til å gi informasjon til politi og militære myndigheter om pasienters tilstand – IS 7/2003.
I samarbeid med Politidirektoratet har Helsedirektoratet utarbeidet et rundskriv om Helsetjenestens og politiets oppgaver og samarbeid om psykisk syke – IS 5/2012. I dette rundskrivet veiledes det om gjensidig informasjon mellom helsepersonells og politiet ved befatning med psykisk syke personer.
I perioden 2009-2011 ble over tre tusen barn og unge lagt inn i barne- og ungdomspsykiatrien i Norge. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto
Mer enn fire av ti barn som har vært innlagt på psykiatrisk sykehus blir arbeidsuføre som voksne, ifølge norsk forskning.
Resultatene er hentet fra doktorarbeidet til Marianne Mørdre, lege under spesialisering ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Hun har sett på 550 barn som var innlagt mellom 1968 og 1988. Ved oppfølging i 2005 var 44 prosent av barna arbeidsuføre.
– Andre studier på barn og ungdom som har vært innlagt for psykisk sykdom viser omtrent samme andel uføre som voksne, og vi ble ikke helt overrasket, sier Marianne Mørdre til Dagens Medisin.
Alvorlig syke
Hun understreker at det høye antallet uføre gjelder barn som har vært innlagt på sykehus og at man antar disse vil skille seg fra barn som bare behandles poliklinisk.
– Dette er en veldig syk gruppe barn som blir uføre som voksne og som unge voksne. Studien vår understreker behovet for intensivert og målrettede tiltak for behandling for å forebygge at barna blir uføre som voksne. Her spiller blant annet skolen en viktig rolle, sier Mørdre og legger til at tidligere forskning har vist en sammenheng mellom utdanning og arbeidsevne.
Depresjon kan gi alvorlig redusert livskvalitet hos unge voksne. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Dødeligheten hos unge som får hjerneslag er påvirket av blant annet depresjon.
Både tretthet (fatigue) og depresjon er forbundet med økt dødelighet på sikt hos unge voksne med iskemisk hjerneslag, som er hjernesalg forårsaket av blodpropp.
Det viser en norsk undersøkelse publisert i BMJ Open.
Livsstil
Mens depresjon, ifølge forskerne, er forbundet med økt dødelighet på grunn av psykososiale faktorer og usunn livsstil, er sammenhengen mellom fatigue og dødelighet mer omfattende og forbundet med blant annet diabetes, hjerteinfarkt og psykososiale faktorer.
