Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

februar 2013

Kognitiv atferdsterapi kan forsinke psykoser (Cochrane)

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan forsinke eller forhindre overganger til psykose hos høyrisiko-personer. Antipsykotika derimot, har ingen effekt. Det fastslår en fersk, systematisk oversikt fra Cochrane.

Har nyere forskning identifisert effektive tiltak som kan forhindre at høyrisiko-personer går inn i psykose? Spørsmålet var utgangspunktet for en oppdatert oversikt fra Cochrane-gruppen, nylig publisert i British Medical Journal.

Det er gått to år siden forrige oversikt fra Cochrane-samarbeidet om emnet. Den nye rapporten inkluderer forskning fra de seneste årene fram til 2011.

Forfatterne inkluderte 11 studier i oversikten, og 1246 personer deltok. Gjennomsnittsalderen var 21 år og bortimot 60 prosent av deltakerne var menn.

Studiene sammenlignet fire ulike tilnærminger med standard behandling eller annen behandling:

  • Psykologiske tiltak
  • Farmakologiske tiltak
  • Ernæringsmessige tiltak
  • Kombinasjonstiltak

Analysen viste at:

  • Kognitiv atferdsterapi reduserte overgang til psykose ved 12 måneder.
  • Omega-3-fettsyrer og integrert psykoterapi reduserte også overgang til psykose ved 12 måneder, men kunnskapen om disse tilnærmingene var svak.
  • Antipsykotikiske medikamenter verken forsinket eller forhindret overgang til psykose.
  • Psykoterapi var knyttet til betydelige bivirkninger. Rundt ti prosent av deltakerne som mottok psykoterapi i én eller annen form, opplevde en forverring i den psykiske tilstanden.

– Oversikten viser at det er mulig å forhindre eller forsinke utviklingen av en psykose, og funnene våre kan være viktige. Framtidig forskning bør undersøke positive og negative effekter av familieterapi og individuell, kognitiv atferdsterapi. Inntil videre ser det ut til at kognitiv atferdsterapi er den mest hensiktsmessige tilnærmingen for å hjelpe pasienter.  Slik behandling gir muligheter for å unngå den personlige, sosiale og økonomiske katastrofen som schizofreni og psykose kan føre med seg, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Screening finner barseldepresjon (Kunnskapssenteret)

Depresjon hos mor under svangerskapet eller i barseltiden kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets utvikling. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Depresjon hos mor under svangerskapet eller i barseltiden kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets utvikling. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto

Screening kombinert med oppfølging gir færre kvinner med barseldepresjon 4-6 måneder etter fødsel. En ulempe er at en betydelig andel friske kvinner blir klassifisert i risiko for depresjon. Dette viser en systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har oppsummert forskning på effekt av screening kombinert med oppfølgingstiltak for forekomst av symptomer på depresjon hos gravide og barselkvinner. Oppsummeringen ser også på hvor nøyaktig screeningtester er for å identifisere depresjon.

Oppsummeringen er bestilt av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, og inngår som saksgrunnlag når de skal diskutere effekt av et nasjonalt screeningprogram i sitt møte den 11. februar 2013. Diskusjonen vil munne ut i en anbefaling om hvorvidt et slikt program bør innføres eller ei.

Screeningtestenes nøyaktighet

Screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) ble brukt i nesten alle studiene som ble inkludert i oppsummeringen, både om nøyaktighet og effekt. Oppsummeringen viser at screening vil fange opp over 90 prosent av kvinnene som er deprimerte og at 80 prosent av de som ikke er deprimert vil bli korrekt identifisert.

– Vår oppsummering viser imidlertid at en screening vil feilidentifisere 20 prosent av de friske kvinnene som mulig depressive. De vil altså være såkalte ”falske positive”. Dette er et betydelig antall, utdyper forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Liv Merete Reinar.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Legemiddelverket har fått nye nettsider (Legemiddelverket)

images
Legemiddelverkets logo

Legemiddelverkets nye internettsider har fått ny struktur, design og innhold. Vi jobber med å rette feil med søkemotoren.

De nye nettsidene har

– nytt grafisk design

– ny, temabasert innholdsstruktur

– ny strukturering av nyhetsartikler

– bedre kontaktinformasjon

– forbedret innhold

– forbedret legemiddelsøk

– ny teknisk plattform

Temabasert navigasjon

De som bruker nettsidene våre ofte legger merke til at de gamle fanene «Forbruker», «Industri», «Helsepersonell» og «Apotek og grossist» er borte. Alt innholdet er i stedet organisert tematisk, og fremhever innholdet som er spesielt viktig for Legemiddelverket og for våre viktigste målgrupper. Rundskriv og andre retningslinjer er plassert i tilknytning til sine respektive temaer og ikke under et eget menypunkt.

Temaet «Godkjenning og regelverk» inneholder primært informasjon rettet mot industrien. Temaet «Import og salg» retter seg mest mot apotek og grossister, mens «Bruk og råd» retter seg mot forbrukere og helsepersonell. Temaene «Bivirkninger» og «Blå resept og pris» har flere naturlige målgrupper.

Les mer her: Legemiddelverket har fått nye nettsider

Dårligere forebygging etter samhandlingsreformen (Dagens Medisin)

Forebyggende arbeid: Oppfølging av barn og unge gjennom barnevern, barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Forebyggende psykisk helsearbeid: Kommunene har ansvar for oppfølging av barn og unge gjennom barnevern, barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

I tråd med samhandlingsreformen gir kommunene i økende grad hjelp til alvorlig psykisk syke, men dette går utover det forebyggende arbeidet, ifølge en ny Sintef-rapport.

Kommunene rapporterer at det er svært syke mennesker med omfattende og sammensatte behov som legger beslag på en stor del av ressursene innenfor kommunale tjenester rettet mot psykisk helse.

Det fremgår av rapporten fra Sintef.

– Vi vet at det er flere årsverk knyttet til blant annet boliger med fast personell, så trolig er det en økende andel av ressursene i psykisk helsearbeid som går til de sykeste, sier forskningsleder Solveig Osborg Ose ved Sintef til Dagens Medisin.

Bør øremerke midler

Konklusjonen i rapporten er at det bør vurderes å tilføre statlige midler spesifikt til kommunene til arbeid med forebygging av psykiske lidelser.

I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen gis det korte behandlingsopphold ved de psykiatriske sykehusene og distriktpsykiatriske sentrene (DPS).

Sintef-rapporten viser at dette har gitt en sterk økning i etterspørselen etter kommunale tjenester til personer med psykiske lidelser og vansker.

– Problemet er at dette har skjedd uten at kommunene har fått mer penger til psykisk helsearbeid. Mange kommuner rapporterer derfor at de står overfor et dilemma. Vi ser at tilbudet bygges ned i spesialisthelsetjenesten i raskere takt enn det bygges opp i kommunene, uttaler Ose til Dagens Medisin.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Forkjemper for fritt tilgjengelige tidsskrifter runder ti år

åpen hengelås
Den åpne hengelåsen forteller at artikkelen er åpent tilgjengelig – open access. Ill.: Wikimedia/PLOS

Stiftelsen Public Library of Science (PLOS) fyller ti år i år. Helt fra starten av har PLOS vært en aktiv forkjemper for open access-publisering.

Open Access betyr at tidsskriftene er gratis å lese på nett. Istedet for å selge det ferdige tidsskriftet, selger utgiveren publiseringsplass til forskerne eller institusjonene som ønsker å publisere. Det betyr ikke at open access-tidsskrifter publiserer hva som helst fordi noen vil betale for det. De redaksjonelle kravene er strenge, og vitenskapelige artikler blir gjennomgått og vurdert av fagfeller som i andre tidsskrifter. PLOS har mange lesere, og det regnes som svært attraktivt å få akseptert en artikkel der.

Publiseringsskjevhet

PLOS utgir i dag noen svært viktige tidsskrifter innenfor medisin, biokjemi og biologi. PLOS Medicine har også en del interessante artikler om psykiatri. PLOS Medicine er kjent for å skrive kritisk om skjevheter i publisering av forskningsresultater. I 29. januar-utgaven beretter tidsskriftet om betydelige avvik mellom legemiddelfirmaers interne forskningsrapporter, og artiklene som blir publisert om de samme forskningsprosjektene. I lederen i samme nummer tar redaktørene til orde for mer åpenhet i medisinsk forskning. En av PLOS Medicines mest leste artikler er essayet Why most published research findings are false. Denne artikkelen er vist mer enn 700 000 ganger.

PLOS ønsker å bøte på publiseringsskjevhet og gi innsikt på tvers av faggrenser. Stiftelsen utgir PLOS ONE, som publiserer primærforskning innen realfag og medisin. PLOS ONE er et av verdens største tidsskrifter, målt i antall publiserte artikler. PLOS Hub for Clinical Trials samler tidsskriftartikler fra PLOS-tidsskriftene, og knytter dem til kliniske forsøk.

PLOS sin visjon er å hjelpe forskningsmiljøer til å bygge et virkelig åpent, distribuert og gjenbrukbart, offentlig tilgjengelig bibliotek av ideer og data.

Griper om seg

Det har vært innvendt mot open access-tidsskriftene at det er svært dyrt å publisere i dem. Mens tradisjonelle tidsskrifter har vært dyre å abonnere på, er publiseringskostnaden en hindring for at alle skal kunne publisere i open access-tidsskrifter. PLOS sukrer denne pillen noe ved å la forskere fra fattige land publisere gratis eller til redusert pris. PLOS er en nonprofit-stiftelse og er i dag økonomisk uavhengig, men i oppstarten mottok de betydelige beløp fra andre private stiftelser.

PLOS er ikke alene om å utgi open access-tidsskrifter innen medisin. Medscape var tidlig ute og utgir flere tidsskrifter, blant annet et for psykiatri og mental helse. Medscape krever imidlertid at leserne registrerer seg, noe som er gratis.

Også kommersielle forlag har hoppet på open access-ideen. Ett av dem er Biomed Central. Bare innenfor psykiatri og psykologi har de 17 tidsskrifter i dag. Av de mest kjente er BMC Psychiatry, BMC Psychology, Annals of General Psychiatry og Journal of Eating Disorders.

Aktuelle lenker:

Public Library of Science (PLOS)

Wikipedia-artikkel om PLOS

Wikipedia-artikkel om open access-tidsskrifter

Cerebral selvhjelp (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
-Stadig flere dimensjoner i menneskets verden beveger seg fra å være «sosiale», «mentale», eller «åndelige» mot å bli «nevrologiske». Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Det nevrovitenskapelige spørsmålet om hvordan hjernen fungerer, er i ferd med å endre seg til et spørsmål om hva det vil si å være menneske. Hvordan påvirker den nevrovitenskapelige diskursen vår måte å forstå oss selv på?

«Where in the brain is the self?» spør Feinberg og Keenan (2005) i en artikkel publisert i Consciousness and Cognition. Deres forsøk på å identifisere bevissthetens kortikalnevrale korrelater ved bruk av fMRI ender i et tentativt svar om at den høyre hemisfæren spiller en viktig rolle i gjenkjennelsen av seg selv på fotografier. Tittelen tatt i betraktning fremstår konklusjonen som lite presis, både spatialt og leksikalt. Men om man skal tro løssalgsretorikken som ledsager deler av nevrovitenskapen, muliggjør teknologisk-vitenskapelig innovasjon snart et mer eksakt svar. Nye teknikker har gjort tidligere usynlige prosesser og enheter synlige i lettfattelige funksjons- og strukturkart av hjernen som synes å signalisere objektivitet, fremskritt og teknologiske krefter på en og samme gang (Dumit, 2003). Disse representasjonene beskrives som innblikk i vårt vesen, og i nær fremtid vil all menneskelig erfaring kunne leses gjennom slike avbildninger. I håp om tidligere identifisering av sykdom og risiko, mer effektiv behandling av psykiske lidelser, eller raskere og mer varig læring, studeres hjernesubstratene som antas å kunne avsløre aspekter ved vår individuelle fungering og kollektive natur. For som psykologiprofessor Marcel Just sier i innslaget «Mind reading» på CBS – 60 Minutes:

[The brain] reveals the essence of what it means to be a person. All of those kinds of things that define us as human beings are brain patterns.

Les mer her: Cerebral selvhjelp

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Rusbehandlingens kloke koner er fremdeles kloke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rus
Kari Lossius (red.):
Håndbok i rusbehandling.
Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. 2. utg.

Av D Haarr

Olaf G. Aasland hadde en begeistret anmeldelse i Tidsskriftet nr. 15/2011 av denne boken som allerede etter vel ett år er kommet i en ny og utvidet utgave. Det betyr at behovet for en slik håndbok i rusbehandling er stort.

Dessuten er fagfeltet i en rivende utvikling. Antall sider er økt fra 387 til 437 og antall kapitler fra 16 til 19. Fortsatt står det kvinner bak de aller fleste kapitlene. Fortsatt er de fleste forfatterne psykologer med tilknytning til Stiftelsen Bergensklinikkene. Fortsatt er dette en bok som tydelig viser hva Kari Lossius sier i forordet: «Vi er alle glødende opptatt av at rusproblematikk skal få høyere status, at denne pasientgruppen skal få bedre behandlingsvilkår og at ruspasienter skal bli ivaretatt på samme måte som alle andre pasienter.»

Boken retter seg primært mot behandlere, de som utdanner seg innenfor helse- og sosialtjenesten og til mennesker med interesse for rus og rusbehandling. Den har ikke ambisjoner om å favne hele feltet. Jeg hadde likevel ønsket at noen flere emner var blitt behandlet.

Innholdet er delt i fire logiske deler. Pasienthistorier og kliniske eksempler er fordelt utover og gjør teksten lett å lese. Hvert kapittel avsluttes med et avsnitt med «spørsmål og myter». Ikke alle er like relevante, men ideen er god. Med mange forfattere blir det også forskjeller på kapitlene, både hva gjelder detaljeringsgrad og disponering av stoffet. Jeg synes at kapitlene om AD/HD, personlighetsforstyrrelser, kognitiv terapi, motiverende samtaler og gruppebehandling er spesielt gode. Avrusningskapitlet har mange praktiske råd, men det må snart tilpasses veilederen som er på trappene. Kapitlet som omhandler rusens nevrobiologi er noe snaut. En mer omfattende beskrivelse av hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen og rusens epigenetikk hadde vært på sin plass. Kapitlet om mentaliseringsbasert terapi synes jeg er for detaljert og omfattende i forhold til bokens intensjoner.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Moderne krig og den psykiske helse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

krig
Janice H. Laurence & Michael D. Matthews (red.):
The Oxford handbook of military psychology

Av L Weisæth

Denne utgivelsen er egnet som oppslagsverk. Den kan også brukes som lærebok, men er atskillig mer omfattende enn Kennedy & Zillmers fra 2006.

Redaktørene og de fleste kapittelforfatterne er amerikanske, men engelske, israelske, svenske og norske militærpsykologer har også bidratt. Vår egen professor Jarle Eid skriver interessant om terrorens psykologi og illustrerer dermed en av de nye truslene som utfordrer dagens forsvar.

Vårt vernepliktsforsvar, innrettet for fedrelandskrig, er de siste 20 år blitt supplert med og til dels erstattet av et profesjonelt militært ekspedisjonskorps. Irak og Afghanistan er blitt velkjent bortebane for snart 10 000 nordmenn, og alle disse har familier. Norge har over 100 000 veteraner fra internasjonal tjeneste. Militære stormakter som USA har bare denne type krigserfaringer, og deres kunnskaper om militære helseutfordringer er derfor blitt viktigere for oss. De felles internasjonale styrkene deltar i dag i asymmetrisk krigføring mot en ofte usynlig fiende. De spesielle stresspåkjenningene som soldater erfarer og deres helsefølger blir godt dekket i denne utgivelsen. Den omhandler også tradisjonelle psykologiske temaer som testing, seleksjon, motivasjon, militærfamilien, gruppen og organisasjonen og militært lederskap. De nyere behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse og andre tjenesterelaterte psykiske lidelser er godt dekket.

Den mye medieomtalte økningen i antall selvmord blant amerikanske veteraner gis fyldig plass. Her kunne internasjonale sammenlikninger vært mer trukket inn.

Ingen nasjon har hittil greid å utvikle erstatningsordninger for krigsskader som alle de involverte parter finner rettferdige. Som kjent er det også blant helsefaglig personell en del uenighet om dette spørsmålet, og det er store variasjoner nasjonene imellom, noe en internasjonal håndbok kunne dekket bedre. De psykiske skadene er spesielt vanskelige å vurdere, særlig mange år i ettertid.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑