Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. februar 2013

Bokanmeldelse: Rusbehandlingens kloke koner er fremdeles kloke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rus
Kari Lossius (red.):
Håndbok i rusbehandling.
Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. 2. utg.

Av D Haarr

Olaf G. Aasland hadde en begeistret anmeldelse i Tidsskriftet nr. 15/2011 av denne boken som allerede etter vel ett år er kommet i en ny og utvidet utgave. Det betyr at behovet for en slik håndbok i rusbehandling er stort.

Dessuten er fagfeltet i en rivende utvikling. Antall sider er økt fra 387 til 437 og antall kapitler fra 16 til 19. Fortsatt står det kvinner bak de aller fleste kapitlene. Fortsatt er de fleste forfatterne psykologer med tilknytning til Stiftelsen Bergensklinikkene. Fortsatt er dette en bok som tydelig viser hva Kari Lossius sier i forordet: «Vi er alle glødende opptatt av at rusproblematikk skal få høyere status, at denne pasientgruppen skal få bedre behandlingsvilkår og at ruspasienter skal bli ivaretatt på samme måte som alle andre pasienter.»

Boken retter seg primært mot behandlere, de som utdanner seg innenfor helse- og sosialtjenesten og til mennesker med interesse for rus og rusbehandling. Den har ikke ambisjoner om å favne hele feltet. Jeg hadde likevel ønsket at noen flere emner var blitt behandlet.

Innholdet er delt i fire logiske deler. Pasienthistorier og kliniske eksempler er fordelt utover og gjør teksten lett å lese. Hvert kapittel avsluttes med et avsnitt med «spørsmål og myter». Ikke alle er like relevante, men ideen er god. Med mange forfattere blir det også forskjeller på kapitlene, både hva gjelder detaljeringsgrad og disponering av stoffet. Jeg synes at kapitlene om AD/HD, personlighetsforstyrrelser, kognitiv terapi, motiverende samtaler og gruppebehandling er spesielt gode. Avrusningskapitlet har mange praktiske råd, men det må snart tilpasses veilederen som er på trappene. Kapitlet som omhandler rusens nevrobiologi er noe snaut. En mer omfattende beskrivelse av hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen og rusens epigenetikk hadde vært på sin plass. Kapitlet om mentaliseringsbasert terapi synes jeg er for detaljert og omfattende i forhold til bokens intensjoner.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Moderne krig og den psykiske helse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

krig
Janice H. Laurence & Michael D. Matthews (red.):
The Oxford handbook of military psychology

Av L Weisæth

Denne utgivelsen er egnet som oppslagsverk. Den kan også brukes som lærebok, men er atskillig mer omfattende enn Kennedy & Zillmers fra 2006.

Redaktørene og de fleste kapittelforfatterne er amerikanske, men engelske, israelske, svenske og norske militærpsykologer har også bidratt. Vår egen professor Jarle Eid skriver interessant om terrorens psykologi og illustrerer dermed en av de nye truslene som utfordrer dagens forsvar.

Vårt vernepliktsforsvar, innrettet for fedrelandskrig, er de siste 20 år blitt supplert med og til dels erstattet av et profesjonelt militært ekspedisjonskorps. Irak og Afghanistan er blitt velkjent bortebane for snart 10 000 nordmenn, og alle disse har familier. Norge har over 100 000 veteraner fra internasjonal tjeneste. Militære stormakter som USA har bare denne type krigserfaringer, og deres kunnskaper om militære helseutfordringer er derfor blitt viktigere for oss. De felles internasjonale styrkene deltar i dag i asymmetrisk krigføring mot en ofte usynlig fiende. De spesielle stresspåkjenningene som soldater erfarer og deres helsefølger blir godt dekket i denne utgivelsen. Den omhandler også tradisjonelle psykologiske temaer som testing, seleksjon, motivasjon, militærfamilien, gruppen og organisasjonen og militært lederskap. De nyere behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse og andre tjenesterelaterte psykiske lidelser er godt dekket.

Den mye medieomtalte økningen i antall selvmord blant amerikanske veteraner gis fyldig plass. Her kunne internasjonale sammenlikninger vært mer trukket inn.

Ingen nasjon har hittil greid å utvikle erstatningsordninger for krigsskader som alle de involverte parter finner rettferdige. Som kjent er det også blant helsefaglig personell en del uenighet om dette spørsmålet, og det er store variasjoner nasjonene imellom, noe en internasjonal håndbok kunne dekket bedre. De psykiske skadene er spesielt vanskelige å vurdere, særlig mange år i ettertid.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑