Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2011

Les gratis: Tidsskrifter om voldsrisiko og kriminalitet

Mann med finlandshette og brekkjern
Du trenger brukernavn og passord for å lese noen av krimtidsskriftene. Ill.foto: MikkelWilliam, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene voldsrisiko og kriminalitet. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Tidsskriftene dekker flere områder, fra strafferett til abnormal atferd. Du finner dem på emnesidene for traumer, stress og overgrep.

Noen eksempler:
American Journal of Criminal Justice : AJCJ er et fagfellevurdert tidsskrift som dekker forsking innen et vidt område innen strafferett.

Applied Psychology in Criminal Justice er et relativt nytt tidsskrift. Det undersøker sosiale og psykologiske aspekter ved atferd knyttet til kriminalitet og rettsfagene. Tidsskriftet jobber for å gjøre forskning tilgjengelig for publikum raskere enn det de store tidsskriftene greier. Passer for sosionomer, sosiologer og psykologer, og andre som jobber med kriminalitet og kriminalomsorg.

Journal of Abnormal Psychology er et veletablert tidsskrift med artikler om grunnforskning og teori innen abnormal atferd. Dette er noen av de viktigste temaene: psykoopatologi — dens årsaker, utvikling, symptomer og forløp, normale prosesser hos abnormale individer, patologiske eller atypiske sider ved atferden til normale personer, eksperimenter. Dette er en fortsettelse av  Journal of abnormal and social psychology (som utkom 1925-69).

Journal of Credibility Assessment and Witness Psychology
Dette tidsskriftet publiserer originale, empiriske arbeider, teoretiske arbeider og sammendrag. Tidsskriftet tar for seg alle aspekter ved troverdighet, relaterte undersøkelser og vitnepsykologi blant annet: Intervjuteknikker, traumatisk hukommelse, øyenvitnehukommelse, barn som vitner, tilståelsesfenomener, samt alle lovmessige emner.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese de fleste av disse tidsskriftene.

Aktuelle lenker:

0

Bare nedtrapping hvis den gravide ønsker det (Norsk Psykologforening)

Gravide kvinner som går på metadon anbefales å fortsette medisineringen gjennom svangerskapet. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Helsedirektoratet er på lufta med nasjonal retningslinje for oppfølging av gravide som er en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Helsedirektoratet anbefaler at gravide ikke trapper ned bruken av metadon eller buprenorfin under svangerskapet, med mindre de selv ønsker det.

Retningslinjen inneholder i alt 217 anbefalinger, til bruk i møte med gravide i LAR, deres partnere og barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet.

Anbefalingene omfatter temaer som organisering av tilbudet, faglig forsvarlighet, brukermedvirkning og etikk.

Retningslinjen tar for seg hvilke sykehus som bør ta imot disse kvinnene og barna, samt gir anbefalinger om hvordan kvinnen bør følges opp i svangerskapet og hvordan barna skal følges opp av helsesøster og sykehus i sped- og småbarnsalder. Det er også lagt stor vekt på psykososiale forhold som boligspørsmål, arbeid og økonomi.

Les mer: Bare nedtrapping hvis den gravide ønsker det


Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du gode oppslagsverk om medikamenter

Gjennom Felleskatalogen kan du identifisere tabletter. Her: Zoloft

Helsebiblioteket har samlet flere gode norske oppslagsverk om legemidler og gjort det mulig å søke samtidig i alle sammen. Helsebiblioteket abonnerer også på et av verdens beste engelske oppslagsverk om medikamenter.

Fra Helsebiblioteket kan du søke i Felleskatalogen, Statens legemiddelhåndbok, Statens Legemiddelverk, DRUID og RELIS samtidig. Hvis du fra Helsebibliotekets sider søker på Seroxat, for eksempel, får du vist de viktigste resultatene i et eget «spotlight» øverst. I dette «spotlightet» vises Felleskatalogens enkeltavsnitt sammen med interaksjoner fra DRUID, toksisitet, pasientinformasjon og opplysninger om refusjon. Du får også se informasjon fra Legemiddelhåndboka og Statens Legemiddelverk. I venstremargen vil du dessuten se eventuelle treff fra RELIS.

Helsebiblioteket arbeider også med å få til samtidig søk i det internasjonale oppslagsverket Lexicomp.

Disse oppslagsverkene er nokså forskjellige, både når det gjelder hvordan de er bygget opp, og hvilke opplysninger man finner der.

Lexicomp  inneholder fyldig informasjon om de enkelte legemidlene og har dessuten opplysninger om intravenøs forlikelighet (om to medikamenter kan gis gjennom «drypp» samtidig). Lexicomp har spesialbaser for pediatri og geriatri, og sender ut varsler når det er viktige nyheter (eller advarsler) om et legemiddel. Lexicomp har også en spesialbase om interaksjoner. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å bruke Lexicomp.

Felleskatalogen er Legemiddelindustriens felles katalog over legemidler i Norge. Har et legemiddel markedsføringstillatelse her i landet, skal det være oppført her. Statens legemiddelverk har godkjent preparatomtalene (SPC) som Felleskatalogtekstene er basert på. Felleskatalogen finnes også som gratis app for smarttelefoner (iPhone, Android og Windows). Felleskatalogen har en funksjon for å identifisere legemidler ut fra tabletters form, farge, størrelse, om de har delestrek eller ikke. Dette kan være nyttig ved forgiftninger og overdoser ved at man fort kan finne ut hva pasienten har fått i seg. I Helsebibliotekets søk får du sett fotografier der disse finnes.

Statens legemiddelhåndbok er en behandlingsorientert, produsent- og myndighetsnøytral oppslagsbok om legemidler.

DRUID (Drug Interactions Database) er en database med legemiddelinteraksjoner der du kan søke etter klinisk relevante legemiddelinteraksjoner ved å bruke norske preparatnavn/handelsnavn. Instruktive ikoner viser hvor sterke eventuelle advarsler om interaksjoner er.

RELIS (Regionale Legemiddelinformasjonssentre) gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon der virkelige pasientproblemer beskrives. Mange pasienter har flere sykdommer, og i RELIS beskrives blant annet hvordan man balanserer flere hensyn ved medikamentell behandling. Basen lages av universitetssykehusene. Alle sentrene er knyttet til de klinisk farmakologiske fagmiljøene ved universitetssykehusene.

Aktuelle lenker:

0

Det er umulig å være profesjonsnøytral (Sykepleien.no)

Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny lov om folkehelse og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er ute til høring. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Alle profesjoner har en spesifikk kunnskap som utvannes hvis profesjonene nøytraliseres.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i forbindelse med Samhandlingsreformen, utarbeidet forslag til ny lov om folkehelse og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Ulike instanser er blitt bedt om å uttale seg, og Rådet for sykepleieetikk har i den anledning bidratt med synspunkter.

Forslaget innebærer profesjonsnøytralitet i utføring av fremtidens helsetjenester, og dette har ført til debatt. I begge lovforslagene er det kun legeprofesjonen som nevnes konkret, andre helse- og omsorgsprofesjoner nevnes ikke spesifikt. I Rådets høringssvar reagerer vi sterkt på dette fordi vi mener nøytralitet ikke er mulig. I denne artikkelen ønsker vi å gi en kort redegjørelse for vårt standpunkt.

Målet med Helsepersonelloven er blant annet å fokusere på pasienters behov og ikke på hvem og hvilke profesjoner som skal utføre tjenesten. Vi stiftet første gang bekjentskap med begrepet profesjonsnøytralitet da helseforetaksreformen i sykehusene ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. En viktig del av reformen var blant annet profesjonsnøytral ledelse, såkalt enhetlig leder på alle nivåer.

Les mer: Det er umulig å være profesjonsnøytral

0

Røykeplaster kan roe pasienter med schizofreni (Utvalgt artikkel)

Røykeplaster kan ha en beroligende effekt. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Nikotinerstatninger kan hjelpe schizofrenipasienter med røykeavhengighet gjennom en episode med agitasjon, viser en ny studie.

Et røykeplaster kan være effektivt for personer med schizofreni. Ny forskning viser at nikotinerstatninger kan ha samme effekt ved agitasjon som antipsykotika hos schizofrenipasienter som røyker.

40 røykende personer med diagnosen schizofreni deltok i studien; halvparten fikk røykeplaster mens den andre halvparten fikk placebo. Etter fire timer opplevde plaster-gruppen en reduksjon i agitasjonsnivået på hele 33 prosent sammenlignet med placebo-gruppen. Etter 24 timer var agitasjonsnivået 23 prosent lavere i plaster-gruppen.

Forfatterne konkluderer med at røykestatus bør tas med i vurderingen av pasienter med schizofreni. De foreslår også at nikotinerstatninger brukes i behandlingen av schizofrenipasienter med røykeavhengighet ved episoder med agitasjon.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

«Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Selvmord - farlig å snakke om det? Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

Ansatte i psykisk helsevern, studenter og lekfolk, er i stor grad samstemte om at selvmord ikke er akseptabelt. Samtidig tror overraskende mange på myten om at man ved å snakke om selvmord risikerer å øke selvmordsfaren.

Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging kan påvirke folks vilje til å intervenere i selvmordskriser. Bevisste og ubevisste holdninger kan også påvirke innholdet og virkningen av intervensjon og behandling (Anderson et al., 2000; Bagley & Ramsey, 1989; Neimeyer et al., 2001). Det er også kjent at negative holdninger som avvisning kan trigge suicidal atferd.

Derfor er det viktig at både helsepersonell og andre har kunnskap om betydningen av egne holdninger (Goldney & Bottrill, 1980; Lang et al., 1989). Det er ikke nødvendigvis galt å ha negative holdninger til selvmord som sådant, men det er behov for økt bevissthet om at de kan påvirke klinisk atferd og dermed også behandlingen av suicidale personer (Friedman et al., 2006; Herron et al., 2001; Wallin & Runeson, 2003).

Les videre: «Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges»: Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging i Norge

0

Subjektivitet viktig i psykoterapi (Dagens Medisin)

Terapeuten kan bruke sine egne reaksjoner aktivt i det terapeutiske samspillet. Ill.foto: track5, iStockphoto

Psykoanalyse og psykoterapi har størst effekt dersom terapeuten opptrer subjektivt i relasjonen med pasienten.

Gjennom mange år har psykologer basert sin egen opptreden i behandlingssituasjonen på Sigmund Freuds oppfatning om å opptre med mest mulig objektiv distanse til pasienten. Psykolog og psykoanalytiker Eystein Victor Våpenstad fra Trondheim har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at denne tilnærmingen fungerer mot sin hensikt.

Gjennom en periode har fagfeltet i psykoanalyse og psykoterapi forstått at den objektive tilnæringen er et uheldig utgangspunkt.

Våpenstad kan forklare at ikke det bare er umulig for psykoterapeuten å holde sin egen subjektivitet helt borte fra den terapeutiske relasjonen.

Det kan også være nødvendig å slippe terapeutens subjektivitet mer aktivt inn i behandlingsprosessen.

Les mer: Subjektivitet viktig i psykoterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Emotion: Derfor stoler vi mer på de som rødmer

Emotion 2011 Volume 11, Issue 2 (April)

Dersom du rødmer etter å ha blitt observert i en pinlig situasjon, vil du få mer tillit fra omgivelsene dine. Og dersom du ser på et smilende ansikt mens du utfører et stykke tankearbeid, vil du være mer motivert for arbeidet enn dersom ansiktet er trist. Dette, og mye mer, i aprilutgaven av Emotion.

Her er er noen av høydepunktene fra siste nummer av det amerikanske tidsskriftet:

Forskere brukte et dataspill for å undersøke deltakernes reaksjon på tydelige eller manglende tegn på anger og skamfølelse: Saved by the blush: Being trusted despite defecting.

To eksperimenter testet hypotesen om at følelsemessige ansiktsuttrykk påvirker utføringen av kognitive oppgaver: Smiles make it easier and so do frowns: Masked affective stimuli influence mental effort.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykisk helse. I tillegg lenker biblioteket til mange gratis tidsskrifter. Emotion er ett av disse.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑